Ofotbanen og forsvaret av Nord-Norge 1880-1920: trusler, strategi og militær planlegging

Byggingen av Ofotbanen (1898-1902) åpnet muligheter for en jernbaneforbindelse fra St. Petersburg til en god havn ved Nord-Atlanteren. Utsiktene til en slik endring av regionens geostrategiske betydning fikk generalstaben til å anbefale en omfattende militær utbygging i området. Sjø- og landmilitære fagstaber trakk den felles slutning at primærtrusselen var et kombinert russisk angrep over sjøen og over land. Mens en invasjon over land ville gi tilstrekkelig varslingstid til å overføre styrker fra andre deler av landet, kunne en sjøveis invasjon komme overraskende. De fagmilitære stabene anbefalte derfor å la marinestyrker og kystartilleri utgjøre tyngde- punktet i det stående forsvaret. Det maritime forsvaret ble imidlertid ikke bygget ut i tråd med anbefalingene. Nord-Norge var en utkant som hadde liten betydning under og etter unionskrisen. Samtidig bidro økende fagmilitær uenighet og reduserte forsvarsbudsjetter til å utsette en slik utbygging. Hærens rolle i Nord-Norge ble snarere å bidra til nasjonal konsolidering

1918 and the emergence of operational art

This thesis examines the origins and emergence of operational art. It does so by studying the changes in the conduct of warfare that caused operational art to emerge. It further investigates how armies perceived and responded to the changes. The thesis emphasises how armies adapted at the higher levels of command and especially the strategic-operational interactions. Operational art in western armed forces is often defined in broad terms and may span the entire spectre from strategy to tactics. It has been criticised for that reason and for being a relic from the Cold War. This thesis argues that operational art emerged piece-meal from the mid-nineteenth century. The reason for its emergence was the increased complexity of warfare caused by the effects of new technology, the industrial revolution, and mass armies. The parts first came together in the Allied 1918 offensive that won the First World War. When operational art was defined conceptually in the Soviet Union’s Red Army in the 1920s, the Allied offensive was at the core of the definition. There were previous examples of successful operational art, such as the Russian 1916 Brusilov offensive and the German 1918 spring offensives. Still, all suffered from dysfunctional strategic direction and failed strategically despite positive tactical and operational results

Operasjon Birke og Nordlicht. Tysklands strategiske uttrekning fra Nordkalotten

submittedVersio

Operasjon Chromite

Amfibielandsettingen i Inchon 15. september 1950 er kanskje det oftest benyttede eksempelet på suksessfull operasjonell manøver. General Douglas MacArthur snudde der en vanskelig situasjon for FN og de sør-koreanske styrkene i Pusan perimeteret til seier over den nord-koreanske arméen, og gjenopprettet grensen ved den 38. breddegrad i løpet av to uker. Siden det er 65 år siden det hendte, og at en ny langtidsmelding for Forsvaret skal vedtas av Stortinget våren 2016 er det betimelig å vie hendelsen og hva den betyr i dag ny oppmerksomhet.publishedVersio