Possible influence of salmon farming on long-term resident behaviour of wild saithe (Pollachius virens L.)

-The culture of Atlantic salmon is one of the most developed aquaculture industries in the world. The production from smolt to market size usually takes place in sea cages in open waters, and these structures tend to attract wild fish, as they do for other farmed species. For salmon farming, saithe (Pollachius virens) is one of the most-frequently observed species around sea cages. An important question is whether the large concentration of salmon farms in some areas might alter the natural behaviour and migration pattern of wild saithe. We tagged 62 wild saithe with acoustic tags and followed their movements for up to 2 years in an area in Southwestern Norway with many salmon farms. Furthermore, nearly 2000 saithe were tagged with external T-bar tags to study migration beyond the study area. The recaptures of the T-bar tagged saithe from offshore areas suggest that the offshore migration routes of saithe are similar to published results from before salmon farming became significant in the area. However, a large proportion of the saithe population appears to remain in the release area and was observed at the salmon farms for much of the time. We conclude that the aquaculture industry is influencing the local saithe distribution. Large-scale population effects are more difficult to prove, but it is possible that the dynamic relationship between the coastal and oceanic phases has been altered

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje

Denne rapporten viser resultater fra overvåkningen for Kystverket i 2016 av kvikksølv i sjømat ved ubåtvraket U-864 vest av Fedje. Vi analyserte prøver av brosme, taskekrabbe, lange, torsk, lyr, lusuer, sei, skjellbrosme, hågjel, svarthå, havmus, trollkrabbe og blyantkråkebolle. Femten av 92 brosmer hadde kvikksølvnivå over grenseverdien for mattrygghet, alle relativt stor fisk. Kvikksølvnivået i brosme var likevel ikke høyere enn bakgrunnsnivå for kysten av Vestlandet. Annen fisk og klokjøtt av krabbe hadde kvikksølvnivåer under gjeldende grenseverdier. Kvikksølvnivået i brunmat av taskekrabbe prøvetatt ved vraket av U-864 var noe forhøyet (ingen grenseverdi). Også trollkrabbe hadde relativt høye kvikksølvnivåer i hepatopankreas (fordøyelseskjertelen). Krabbe får trolig i seg metallisk kvikksølv fra det forurensede sedimentet som ikke akkumuleres i klokjøtt. Ingen av resultatene fra prøvetakingen i 2016 tyder på at arbeidet i juni med etablering av en støttefylling medførte økning i innholdet av kvikksølv i organismene.publishedVersio

A novel probabilistic survey method for at sea sampling in pelagic fisheries – the Norwegian catch sampling lottery

Reliable information on the age- and size-structure of the annual harvest of major commercial fish stocks is crucial input to analytical stock assessments. Such information is usually obtained from landing data (census of biomass) combined with biological sampling of selected landings. In this paper we describe a novel catch sampling method that we have developed and implemented for the major Norwegian pelagic fisheries that have annual landings around 1 million tonnes in recent years. The new sampling regime gradually implemented from 2018 is based on three pillars; probabilistic sampling of hauls, use of electronic logbook, and co-sampling. By a minor modification of the electronic logbook the vessels in the pelagic fishery now report the catch quantity at haul level immediately after each catch operation. This electronic report is automatically submitted to the Institute of Marine Research (IMR), where a random draw by computer in real time determines if a small sample of fish should be taken from that haul by the fishermen and be frozen and transported to IMR for analysis. Nearly 100% of the hauls annually goes through this “lottery”, and compliance (fraction of samples received) is currently around 60% and increasing. The sampling regime has been operationalized in cooperation with the fishing industry.publishedVersio

Growth of wild and domesticated Atlantic cod Gadus morhua reared under semi-commercial conditions

Genetic interactions between farmed escapees and wild fish represent a challenge to environmentally sustainable aquaculture. Breeding programs for Atlantic cod Gadus morhua have been initiated; however, the genetic response to selection, and therefore the degree of domestication, has not been evaluated. We compared growth of 2 wild and 2 partly domesticated strains that had been under selection for 2 generations. Offspring of 54 synchronously produced families were reared in 2 common-garden experiments, each consisting of Phase I: parallel rearing in mesocosms and tanks 0-8 mo post-hatch, and Phase II: rearing in tanks or sea-cages 8-18 and 8-34 mo post-hatch, respectively. One of the domesticated strains displayed significantly higher growth compared to the wild Northeast Arctic cod population (48-67% higher weight), while the other domesticated strain had a similar growth rate to the Northeast Arctic cod population. The wild population from southern Norway displayed a significantly higher growth rate compared to the wild Northeast Arctic cod population. These results represent the first experimental estimation of domestication-driven changes in farmed cod, and demonstrate that the first breeding programs for this species have been partially successful, resulting in improved growth rates of cod in 2 generations.publishedVersio

Kunnskapsstøtte og råd for regulering av fisket etter leppefisk i 2022

Havforskningsinstituttets råd om reguleringer av leppefisk har bygget på føre-var-prinsippet. Det er en målsetning å minimere risikoen for at fiskeriet fører til betydelige endringer i arts, størrelse- og kjønnssammensetning av leppefisk i lokale bestander. Artene bør her kunne opprettholde et naturlig rekrutteringspotensial, samt at deres økologiske funksjon blir minst mulig endret i forhold til en naturlig tilstand uten fiske. Fisket etter leppefisk er et flerartsfiskeri på arter med ulik biologi. Dette er nøkkelarter i kystøkosystemet, og de ulike artene fyller forskjellige økologiske nisjer som predatorer og byttedyr.publishedVersio

Fangstprøvelotteriet 2020 – erfaringer og resultat

Etter at vi startet opp med fangstprøvelotteriet i 2018 har vi sett en gradvis og betydelig forbedring i prøvetakingen fra de kommersielle pelagiske fiskeriene. Vi ser likevel et stort forbedringspotensial framover siden det per i dag kun er ca. 60% av de bestilte prøvene som faktisk kommer frem til HI og dermed kan inngå i bestandsvurderingene. Dette skyldes blant annet at ikke alle fiskerne som mottar prøvebestilling gjennomfører prøvetakingen. I tillegg tror vi at noen prøver blir glemt igjen både om bord og på mottaksanleggene som skal sende prøvene videre til HI. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å informere næringsaktørene om fangstprøvelotteriet og forbedre systemet for tilbakemelding om resultatene fra prøvene. Fangstprøvelotteriet gir de viktigste grunnlagsdataene for kvoteanbefalingene for pelagisk fisk, og en forbedring av prøvetakingen vil derfor først og fremst komme fiskerinæringen til gode.Fangstprøvelotteriet 2020 – erfaringer og resultatpublishedVersio

Integrating complementary survey methods to estimate catches in Norway’s complex marine recreational hook-and-line fishery

Marine recreational fishing is popular in Norway, but current estimates of the catches by resident and tourist anglers are lacking due to several challenges, in particular Norway’s long and intricate coastline with no defined access points and the large tourist fishery. To test methods for long-term monitoring of boat-based marine recreational anglers, estimate their catches, and characterize the fishery, we conducted a roving creel survey based on a novel spatial sampling frame and a survey of tourist fishing businesses in Troms and Hordaland County. These surveys showed that cod (Gadus morhua) and saithe (Pollachius virens) dominated the catches in Troms, while mackerel (Scomber scombrus) and saithe dominated the catches in Hordaland. The estimated total annual harvest of cod by all marine recreational anglers was 2 160 tonnes (relative standard error, or RSE 44%) in Troms and 73 tonnes (RSE 29%) in Hordaland, of which ∼40% (in weight) were landed in registered tourist fishing businesses, based on data from the tourist fishing survey. The results indicate that recreational anglers in Hordaland harvest more cod in coastal waters than commercial fishers. This study provides information for developing marine recreational fisheries monitoring in challenging survey situations to support science-based fisheries management.publishedVersio

Final report for the REDUS project - Reduced Uncertainty in Stock Assessment

The REDUS project (2016-2020) has been a strategic project at the Institute of Marine Research (IMR) aimed at quantifying and reducing the uncertainty in data-rich and age-structured stock assessments (e.g., cod, herring, haddock, capelin). Work was organized in four topical work-packages: Fisheries-dependent (catch) surveys and assessment modeling (WP1), Fishery-independent (scientific) surveys (WP2), Evaluating and testing of long-term management strategies (WP3), and Communication of uncertainty, dissemination of project results and capacity building (WP4). The Norwegian Computing Center (NR) was contracted in as a strategic partner in statistical modeling and analysis, contributing mainly to WP1 and WP2, but found the research of fundamental interest therefore also allocating internal (NR) funding to develop the statistical science base of several of the methods.publishedVersio

Prøvefiske med trollgarn og åleruser på grunt vatn om hausten - Strekninga Florø Ryfylke i perioden 2015-2023

I denne rapporten samanfattar vi prøvefisket med trollgarn og åleruser etter torsk som har vorte gjennomført på faste stasjonar langs Vestlandskysten mellom Ryfylke og Florø sidan 2015. Vi legg særleg vekt på å beskriva korleis fisket har vorte gjennomført, samt å visa ein del av resultata frå prøvefisket på ein deskriptiv måte. Vi ser tydelege forskjellar mellom dei ulike områda, med generelt sett aukande fangstrater av torsk dess lenger nord ein kjem. Fangstane er likevel relativt låge, frå 0,4 – 1,7 torsk per garn i snitt mellom områda vi fiska på. I perioden vi har fiska (2015-2023) ser vi ingen tydelege endringar i fangst per reiskap frå år til år. Det er også svært vanskeleg å følga sterke eller svake årsklassar i materialet, sidan fangstratane uansett går raskt ned for torsk eldre enn 2-3 år.Prøvefiske med trollgarn og åleruser på grunt vatn om hausten - Strekninga Florø Ryfylke i perioden 2015-2023publishedVersio

Kartlegging av menneskelig aktivitet på utvalgte gytefelt for kysttorsk nord for 62°N

Formålet med denne rapporten er kartlegging av fiskeriaktivitet og annen menneskelig aktivitet på og rundt høyt verdisatte gytefelt for kysttorsk for å identifisere områder som kan egne seg som verneområder. Rapporten svarer delvis opp bestillinger vedrørende kysttorsk i tildelingsbrevet 2023 til Havforskningsinstitutet, og vil fungere som kunnskapsgrunnlag i videre arbeid med gytefeltvern i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Hovedfokus i rapporten er kartlegging av kommersiell fiskeriaktivitet i tid og rom på lokasjonsnivå og innenfor gytefeltene, samt akvakultur og turistfiskebedrifter. Landingsdata fra kommersielle fiskerier har blitt koblet til sporingsdata så langt mulig for å kartlegge fiskeriaktivitet på selve gytefeltene. Vi gir råd om reduksjon av fiske og/eller begrensning av annen menneskelig aktivitet på selve gytefeltet og/eller på lokasjonsnivå, der datagrunnlaget tilsier dette. I de fleste lokasjoner som omtales er torskefisket konsentrert i gytetiden, og mesteparten av torsken fiskes med garn fra fartøy < 11m. Områder med størst torskefangst i gyteområdene er Kvænangen, Smørfjorden (Porsanger), Sør-Vikna, Grytøya-Vikafjorden (Vandve-Dønna), samt Revsbotn og Repparfjorden i Finnmark. Områder med størst andel torskefangst på gytfeltet (i forhold til lokasjonen som helhelt) er Borgundfjorden, Revsbotn og Repparfjorden, Kvænangen, Baljsfjorden, og Vandve-Dønna. Det er stor oppdrettsaktivitet i flere av de utvalgte områdene, og noen områder har i lang tid vært utsatt for utslipp fra industrivirksomhet (f.eks. gytefeltet Hemnes i Ranfjorden). Ved eventuelt vern av gytefelt er det viktig å vurdere tidsperiode og areal i forhold til gytevandring og gyteperiode, for å unngå at torsken fiskes på vei inn til gytefeltet.Kartlegging av menneskelig aktivitet på utvalgte gytefelt for kysttorsk nord for 62°NpublishedVersio