Ecosystem effects of thermal manipulation of a whole lake, Lake Breisjøen, southern Norway (THERMOS project)

International audienceWe conducted a 3-year artificial deepening of the thermocline in the dimictic Lake Breisjøen, southern Norway, by means of a large submerged propeller. An adjacent lake served as untreated reference. The manipulation increased thermocline depth from 6 to 20 m, caused a significant increase in the heat content, and delayed ice-on by about 20 days. There were only minor changes in water chemistry. Concentrations of sulphate declined, perhaps due to greater reduction of sulphate at the sediment-water interface. Concentrations of particulate carbon and nitrogen decreased, perhaps due to increased sedimentation velocity. Water transparency increased. There was no significant change in concentration of phosphorus, the growth-limiting nutrient. There were few significant changes in principal biological components. Phytoplankton biomass and productivity did not change, although the chlorophyll-a concentration showed a small decrease. Phytoplankton species richness increased, and the species composition shifted. Growth of periphyton increased. There was no change in the macrophyte community. The manipulation did not affect the zooplankton biodiversity, but caused a significant shift in the relative abundance (measured as biomass) in the two major copepod species. The manipulation did not affect the individual density, but appeared to have changed the vertical distribution of zoobenthos. Fish populations were not affected. The lake is oligotrophic and clearwater and the manipulation did not change the supply of phosphorus, and thus there were only minor changes in lake chemistry and biology. Effects might be larger in eutrophic and dystrophic lakes in which internal processes are stronger

Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpsbekker 1972-2003 med hovedvekt på resultater fra sesongen 2003

NIVA har siden 60-tallet gjennomført overvåkingsprogram både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til i dag, med hovedfokus på tilstanden i 2003. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen i 2003 er i samme størrelsesområde som for 2002. Det er fortsatt Dalsbekken, Greverudbekken og Tussebekken som bidrar mest til fosfortilførslene til Gjersjøen. Nitrogentilførslene til Gjersjøen fra tilløpsbekkene i 2003 var de høyeste målte siden 1992. De største bidragene kom fra hhv. Fåleslora, Dalsbekken og Tussebekken. Gjersjøen hadde en økning i middelkonsentrasjon for klorofyll og total-nitrogen i 0-10 meters sjiktet fra 2002 til 2003. Tilstandsklassen mhp. klorofyll er endret fra tilstandsklasse II "God" til klasse III "Mindre god" Det er fortsatt svært høye konsentrasjoner av både fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Samtlige bekker ligger nå i tilstandsklasse V "Meget dårlig" for alle tre variable. Alle tre bekkene i egnethetsklasse 4 - "ikke egnet" - til bading og rekreasjon. I Kolbotnvannet er næringssaltkonsentrasjonen lite endret fra undersøkelsen i 2002, men det har vært en viss reduksjon i siktedyp samt en nedgang i nitrogeninnhold fra 2002 til 2003. Oksygenforholdene i Kolbotnvannet var dårlige i 2003, med tilnærmet oksygensvinn fra 8-10 meters dyp og ned til bunnen gjennom hele sommersesongen. Vi anbefaler derfor å gjenoppta nitratdoseringen og lufting ved innsjøens dypeste punkt ved hjelp av boblegardin. Dette er nødvendig for å motvirke de negative effektene ved oksygensvinn, med påfølgende utlekking av fosfor til vannmassene

Overvåking av Gjersjøen 1972-2001 og resultater fra sesongen 2001

De siste 30 årene er det satt i gang en rekke tiltak for å bedre vannkvaliteten i Gjersjøen. Nordre Follo Renseanlegg ble satt i drift i 1971 for å redusere tilførslene av urenset husholdningskloakk til innsjøen. Senere er avløpsnettet satt i stadig bedre stand. Flere faktorer sammen underbygger en totalt sett positiv utviklingen i Gjersjøen, fra starten på måleprogrammet tidlig på 70-tallet og fram til i dag. 70-tallet og fram til i dag. Etter en lang positiv utvikling, ser vi likevel en tendens til en gradvis reduksjon av vannkvaliteten i Gjersjøen. Endringene er små, men flere variabler peker i samme retning konsentrasjonen av total-fosfor har gradvis økt siden 1995, oksygenkonsentrasjonen på 30 meter dyp viser en synkende tendens i samme periode, og en høy andel av blågrønnalger i planteplanktonet for år 2001 er påfallende. blågrønnalger i planteplanktonet for år 2001 er påfallende. Vannkvaliteten i Gjersjøen med hensyn på klorofyll, fosfor og siktedyp klassifiseres, etter SFTs vannkvalitetskriterier, som "mindre god" i 2001. vannkvalitetskriterier, som "mindre god" i 2001. Det anbefales å fortsette den årlige overvåking av fosfor- og nitrogentilførselen fra de viktigste bekkene og av vannkvaliteten i Gjersjøen, samt å gjøre en mer inngående vurdering av belastningen fra de ulike aktiviteter i nedbørfeltet. Uten dette kontinuerlige programmet vil det være vanskelig å skille en langsom utvikling (positiv eller negativ) i innsjøen og i tilførslene, fra naturlige år-til-år variasjoner

Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker 1972-2006. Med vekt på resultater fra 2006 - datarapport

Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2006 med vekt 2006, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn

Overvåking av Gjersjøen og Kolbornvannet med tilløpsbekker 1972-2005. Med vekt på resultater fra 2005 - datarapport

Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2005 med vekt 2005, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn,

Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpsbekker 1972-2002 og resultater fra sesongen 2002

Årsliste 2003NIVA har siden 60-tallet gjennomført overvåkingsprogram både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til i dag, med hovedfokus på tilstanden i 2002. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen var noe redusert i 2002, i forhold til 2001. Gjersjøen hadde gjennomgående en liten bedring i vannkvalitet for de viktigste nøkkelvariablene (Total-fosfor, total-nitrogen, klorofyll og siktedyp) fra 2001 til 2002. Tilstandsklassen mhp. klorofyll ble endret fra tilstandsklasse III "Mindre god" til klasse II "God". Tilstandsklassen for fosfor og siktedyp var klasse III "Mindre God", for nitrogen klasse V "Meget Dårlig" i 2002. Det ble ikke påvist innhold av pesticider ved inntaksdypet til vannverket i Gjersjøen. Det var fortsatt svært høye konsentrasjoner av både fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Det var en markert nedgang i biomasse av cyanobakterier i 0-4 meters sjiktet i Kolbotnvannet i 2002, sammenlignet med tidligere år. Tilstandsklassen for fosfor, klorofyll og nitrogen var klasse IV "Dårlig" for Kolbotnvannet i 2002. Siktedypet ble klassifisert til tilstandsklasse III "Mindre god". Det ble ikke påvist innhold av pesticider ved hovedstasjonen over dypeste punktet i Kolbotnvannet.Oppgård kommun

Lake Wuliangsuhai Restoration Project: Basic Processes of Lake Wuliangsuhai

Årsliste 2008Nora

Lake Wuliangsuhai Restoration Project: Water Quality Monitoring System

Årsliste 2008Norwegian Agency for Development Cooperation Agency (NORAD

Lake Wuliangsuhai Restoration Project: Historical Development of Lake Wuliangsuhai

Årsliste 2008Norwegian Agency for Development Cooperation (NORAD

Thermos-prosjektet - Fagrapport 1998-2002

Årsliste 2004År til år variasjoner i vind og solinnstråling er svært avgjørende for hvilket dyp sprangsjiktet (termoklinen) i en innsjø vil befinne seg på under sommerstagnasjonen i dimiktiske innsjøer. Siden framtidige klimascenarioer spår endringer i både lufttemperatur og vindregime, har Thermos-prosjektet senket termoklinen i en innsjø v.h.a. en sakte-roterende propell, og studert endringer i innsjøfysikk, kjemi og biologi. Våren 2001 ble termoklinen i innsjøen Breisjøen senket fra 5-6 meters dyp ned til ca 20 meter, mens en innsjø i nærheten har fungert som kontroll. Bortsett fra en betydelig økning i innsjøens varmeinnhold og økt siktedyp, har termoklinsenkningen så langt (2 år) kun resultert i små endringer i vannkjemi og biologi. At innsjøen både er næringsfattig og klar (stort siktedyp), er nok hovedårsaken til de marginale effektene. I næringsfattige innsjøer bestemmer nedbørfeltet i stor grad innsjøenes vannkjemi, og interne biologiske prosesser har liten mulighet til å påvirke dette. I mer næringsrike eller humøse innsjøer vil en måtte forvente langt klarere og raskere responser av en slik termoklinsenkning. Til tross for relativt små signifikante endringer etter termoklinsenkningen, er det likevel flere tendenser til biologiske endringer. I første omgang synes dette å gå på endringer mellom grupper og arter av organismer i innsjøen, og i mindre grad på endringer i totale biomasser av fytoplankton, zooplankton osv. Kun videre oppfølging vil kunne gi svar på hvilke biologiske endringer som vil finne sted i et lengre tidsperspektiv og hvilke økologiske konsekvenser dette vil få.Norsk institutt for vannforskning (NIVA