Boforhold i Norge. Historiske trender

Denne rapporten skal gi et bilde av historiske trender i norske boforhold. Analysene i rapporten er basert på data fra Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelser fra 1980 til 2022. Vi går gjennom en rekke indikatorer på boligeierskap og boligstandard når vi undersøker boforholdene i befolkningen. I kapittel 1 presenteres datakildene som benyttes i rapporten samt ulike vektemetoder som brukes i den historiske analysen. Videre diskuteres hvem som ikke er dekket av dataene, og definisjon av sentrale variabler. I kapittel 2 tar vi for oss boligeierskap og ser både på endringer i eierandeler over tid, og på hvordan andelen som eier bolig varierer mellom ulike grupper. Norge har hatt stabilt høye andel boligeiere sammenliknet med andre vest-europeiske land over tid. Siden starten av 1980-tallet har omtrent tre av fire husholdninger eid boligen de bor i. Det overordnede bildet viser en bemerkelsesverdig stabil eierandel de siste 42 årene. Økonomisk utsatte grupper har lavere andeler boligeiere og forskjellene har økt siden starten av 2000-tallet. Dette gjelder både for personer med lav utdanning og lav inntekt. I kapittel 3 ser vi på boligstandard og bomiljø. Vi ser nærmere på bygningstype, trangboddhet og problemer med fukt, råte, støy og lignende. er sider ved boforholdene som har stor betydning for trivsel og livskvalitet. Vi finner en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og slike boforhold. Særlig er husholdningene med lavest inntekt, enslige forsørgere og unge utsatt for problemer knyttet til boligstandard og nærmiljø.Arbeidet er finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet

Hvordan varierer nærmiljøet blant ulike befolkningsgrupper?

Nærmiljø er et sentralt aspekt av boforholdene og levekårsundersøkelsen har flere spørsmål knyttet til nettopp dette. Nærmiljø inkluderer for eksempel nærhet til goder som turterreng og skoler, eller onder som trafikkerte veier. SSB lager en statistikk som ser på noen nærmiljøfaktorer basert på registerkilder (https://www.ssb.no/arealrek/). Denne er derimot ikke koblet mot register over husholdninger og boliger og man kan derfor i liten grad si noe om forskjeller mellom befolkningsgrupper etter type nærmiljø. Dette notatet presenterer de nye dataene hvor denne koblingen er gjort. I kapittel 2 gis et oversiktsbilde over datakildene som er benyttet til å lage nærmiljøindikatorer, hvordan de er koblet sammen og en diskusjon av hvem som ikke kommer med i denne dataen på grunn av manglende adresse i register. Videre beskriver vi hvordan nærmiljøindikatorene er konstruert og avgrenset. Til slutt presenteres nærmiljøindikatorenes fordeling på landsbasis. I kapittel 3 og 4 ser vi nærmere på hvordan nærmiljøindikatorene varierer mellom befolkningsgrupper. Kapittel 3 undersøker forskjeller i husholdningers nærmiljø etter sentralitet, fylke og ulike husholdningstyper. Hvis man er bosatt mer sentralt, er man også nærmere tilbudene. Likevel holder tilgangen til idrettsanlegg, grunnskole, barnehage, dagligvare og restaurant seg relativt stabilt for de ulike gradene av sentralitet. I kapittel 4 ses nærmiljøindikatorene i lys av personkjennetegnene alder og kjønn. I tillegg presenteres tall for innvandrere og studenter. Innvandrere generelt bor gjennomgående nærmere tjenester enn den øvrige befolkningen. I kapittel 5 presenteres indikatorene som er konstruert for å si noe om nabolagskjennetegn, med Boforholdsregisteret 2021 som datakilde. Nabolagskjennetegnene presenteres og metoden diskuteres. Nabolagskjennetegnene sier noe om nabolagets demografi, hva slags bolig flest bor i og sosioøkonomiske faktorer som gjennomsnittsinntekt og andel lavinntektshusholdninger. Kapittel 6 er en oppsummering av hvilke nærmiljøindikatorer som skal inkluderes i statistikkbanken til den registerbaserte boforholdsstatistikken

Friluftsliv i Norge. Status og historisk utvikling

Statistisk sentralbyrå har samlet inn informasjon om friluftsliv i befolkningen i fem tiår. Formålet med denne rapporten har vært ta å se på langtidstrender i friluftsliv, og hvordan disse trendene har utviklet seg i ulike befolkningsgrupper. I tillegg ser rapporten på forholdet mellom friluftsliv og livskvalitet og helse, samt hvordan befolkningens friluftslivsvaner henger sammen med utøvelse av andre former for fysisk aktivitet. Det er viktig å påpeke at trendene det vises til i rapporten gjelder for aktiviteter som er kartlagt av SSB, som ikke er en fullstendig dekning av alt friluftsliv; over tid kommer det nye aktiviteter til, mens andre kan forsvinne ut i periferien. Dermed sier trendene noe om de kartlagte aktivitetenes popularitet i befolkningen, og vi kan bruke disse trendene til å si noe mer generelt om ulike befolkningsgruppers forhold til friluftsliv. Et generelt trekk er at andelen som har gjort ulike friluftslivsaktiviteter kartlagt av SSB har vært stabil eller lett synkende over tid. For eksempel hadde 73 prosent gått på lengre fotturer eller på ski i løpet av de siste 12 månedene i 1974, mens andelen var 66 prosent i 2021. Et annet viktig funn er at frekvensen – altså hvor ofte aktiviteter utøves – går i motsatt retning og er stabil eller økende: På starten av 1970-tallet var én av ti personer i befolkningen aktiv minst én friluftslivsaktivitet minst 3 ganger i uken, mens på starten av 2020-tallet var andelen doblet seg, til to av ti personer. Samtidig viser tallene at andelen inaktive i friluftsliv har vært stabil til lett synkende. Et annet hovedfunn i rapporten er de store variasjonene i befolkningen. Når vi grupperer befolkningen etter faktorer som alder, sosioøkonomisk status (utdanning og inntekt), landbakgrunn, og fysisk helse finner vi til dels store forskjeller. Yngre og personer med høyere utdanning og inntekt er for eksempel grupper som har særlig høy deltakelse, mens enslige forsørgere, og personer med lav utdanning og inntekt deltar i mindre grad. Dette viser at friluftslivsdeltakelse både er betinget av struktur og kultur: personer med høyere utdannelse og inntekt har både mer tid, bedre økonomi og kanskje foreldre som også har drevet med friluftsliv. Dette kan gjøre inngangsbilletten og terskelen til å delta lavere. Disse trendene gjelder både for voksne og barn. Et annet trekk er at selv om yngre har særlig høy deltakelse, har eldre økt sin deltakelse betraktelig. Friluftsliv er en viktig komponent i det statlige folkehelsearbeidet. Funnene i denne rapporten viser at det er positive sammenhenger mellom deltakelse i friluftsliv og opplevd helse og livskvalitet. Disse sammenhengene er tydelige for alle de ulike gruppene i befolkningen kartlagt i rapporten, men er særlig sterk for eldre, personer med lav inntekt og personer med funksjonsnedsettelse. Hovedkonklusjonen i rapporten er at friluftsliv helt fra 1970-tallet frem til i dag har en solid befestet posisjon i Norge. Samtidig viser funnene at når man ser på befolkningens friluftslivsdeltakelse i lys av ulike bakgrunnskjennetegn og deres deltakelse i andre aktivitetsformer, blir bildet mer komplisert. Noen grupper er underrepresenterte, noen aktiviteter har falt i popularitet mens andre har økt sitt tilfang, og deltakelse i friluftsliv må ses i lys av deltakelse i andre fysiske aktivitetsformer (f.eks. trening).Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet (Mdir)

Levekårsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde. Årlige moduler er blant annet boforhold, økonomi og materielle og sosiale mangler, helse, livskvalitet, omsorg og arbeidsforhold. I tillegg kommer temaområder som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig periode belyser de roterende temaene levekårskomponentene boforhold (utvidet), utsatthet og uro for lovbrudd, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, friluftsliv og idrettsaktiviteter. I 2022 var frivillighet, politisk deltakelse og tillit tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Til undersøkelsen i 2022 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 681 personer i alderen 16 år og over. Av disse var 79 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 49 prosent. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2022. Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til frafall var at folk ikke ønsket å delta, dernest at man ikke kom i kontakt med personene i utvalget. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget. Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc. De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov i forbindelse med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til Sikt som kan benyttes av forskere og studenter. Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets roterende temaområde(r). Hver vår publiseres også statistikken fattigdomsproblemer basert på de faste modulene i undersøkelsen og registeropplysninger om inntekt

International backfiring: When faced with state repression, are nonviolent resistance campaigns more likely to receive foreign support than their violent counterparts?

We are in the midst of the largest wave of nonviolent mass movements in world history; meanwhile, few researchers have examined movement features that improve the chances of resistance campaigns receiving international support. This thesis argues that nonviolent resistance campaigns are more likely to receive foreign support when faced with high levels of repression than violent resistance campaigns. The theoretical argument builds on backfiring in the civil resistance literature, which describes the strategic advantage of nonviolent methods under asymmetric conditions. This thesis offers a temporally disaggregated research design that analyzes the dynamics of 350 violent and nonviolent resistance campaigns from 1945-2013. The aim of this thesis is to uncover if there is empirical evidence of international backfiring. Based on the results from the analysis, I cannot conclude with certainty that nonviolent resistance campaigns are more likely than their violent counterparts to receive foreign support when faced with extreme repression. However, an unexpected finding is that higher levels of state repression seemingly decrease the probability of resistance campaigns obtaining foreign support the subsequent year. This is a noteworthy finding as it goes against common expectations in the civil resistance field, and that calls for further analysis

Levekårsundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde. Årlige moduler er blant annet boforhold, økonomi og materielle og sosiale mangler, helse, livskvalitet, omsorg og arbeidsforhold. I tillegg kommer temaområder som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig periode belyser de roterende temaene levekårskomponentene boforhold (utvidet), utsatthet og uro for lovbrudd, frivillighet, politisk deltakelse og tillit, friluftsliv og idrettsaktiviteter. I 2023 var boforhold tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 589 personer i alderen 16 år og over. Av disse var 51 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 48 prosent. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2023. Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til frafall var at vi ikke kom i kontakt med personene i utvalget, dernest at folk ikke ønsket å delta. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall, vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget. Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc. De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov i forbindelse med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til Sikt som kan benyttes av forskere og studenter. Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets roterende temaområde(r). Hver vår publiseres også statistikken fattigdomsproblemer basert på de faste modulene i undersøkelsen og registeropplysninger om inntekt