Mælefjøllvisa – toner i bevegelse. Om intonasjon i vokal folkemusikk

The article is based on a case study, where a recording from 1937 with the traditional performer Aslak Brekke from Vinje, Telemark (1901–1978), has been the subject of technical measurement and analysis.    The study points out methodological problems by considering a melodic progression as a series of discrete categories that can be measured in order to confirm or establish theories about pitch and step relations. Instead, pitch as sung notes and intonations seems to be elements in motion, pitch is not something stable. The measurements, in addition to established theories from international literature on perception of sound, lead to the conclusion that the sound of old style singing, “old” tonality, may be something else or at least more than earlier described in the Norwegian debate. Motion and other genre-specific aspects of sound quality must also be taken into consideration

Polskans historia. En studie i melodityper og mot-ivformer med utgångspunkt i Petter Dufvas notbok.

Når en begynner å bla i Magnus Gustafssons voluminøse avhandling, slår det en fort at dette dreier seg om et livsverk. Avhandlingen fyller over 900 sider, og kildematerialet den bygger på ville være uoverkommelig å få over-sikt over gjennom den tiden som normalt er avsatt til et doktorgradsarbeid i dag. Her får vi servert fruktene av et langt og aktivt virke i arkiv- og fol-kemusikksektoren i Småland. Resultatet er det hittil viktigste bidraget til å skrive historien til den eller de typene som i dag kjennes som polska i Sve-rige og som pols/polsdans og springar/springleik/springdans hos oss

Truls Ørpen, oppskrivertradisjonen og de gode formene

De store samlingene med slå!enedtegnelser må studeres i lys av sin samtid. Det gjør dem ikke til dårligere kilder – tvert om kan de gi innsikter man ikke kan få av lydfestet dokumentasjonsmateriale

Om det fysiske utgangspunktet for intonasjon på fele

Artikkelen fokuserer på relasjonen mellom spilleteknikk på fele og hardingfele i folkemusikken og intonasjon. Det argumenteres for at det fysiske rammeverket, inkludert anatomien i hånd og fingre, påvirker intonasjonspraksisen. Analyser av venstrehåndsbruken under utøvingen og tekniske målinger av intonasjon viser at fingrene tenderer til å bli satt ned der det er anatomisk fordelaktig, i stedet for å følge konvensjonelle intoneringsnormer, som den diatoniske skalaen. Videre argumenteres det for at et slikt «minst-mulig-motstand»-prinsipp over tid har vært en konstituerende faktor i utviklingen av normsystemet i sjangeren, hvor repertoaret i hovedsak er solistisk brukt, og hvor melodistoffet i liten grad er basert på funksjonsharmonikk

Å male i blått - om måling av intonasjon på hardingfele

This article investigates and discusses possible explanations for unconventional intonation practices in Norwegian Hardanger fiddle tunes. Software measurements of archive recordings, mainly of the Telemark fiddler Johannes Dahle (1890–1980), have given access to relevant visual and numerical data. The results show that the conventional diatonic system is not suitable as an analytical tool for intonation practices within this genre. The article presents examples of intonation patterns linked to a genre-specific tolerance and suggest that such patterns, which involves variability and step sizes between the whole step and the semitone, are governed both by the idiomatic left-hand technique, acoustic factors and by choices made possible by a normative and aesthetic framework, including expressive freedom

En, to, tre...? Om inkonsekvenser, variasjon og endring i springar- og polstakt i Norge

The article addresses deviations from articulated norms regarding the placement of bar lines in Norwegian triple metre springar and pols. The great variation within these genres has played a major role as a marker of what has been regarded and perceived as musical dialects and dialectical boundaries. This concept has had a great impact within the Norwegian folk music and dance environment. A common understanding is that the springar and pols material in Southern Norway is divided into two regions regarding the placement of the barline. The article problematizes this border by referring to examples of vocal and langeleik (Norwegian dulcimer) material that do not comply with established norms. The study is relevant to the larger field of traditional music studies by raising questions of change in tradition. The discussion of this concept is based on observable developments found today in the region of Valdres. This change, concerning beat patterns, foot stamping and so on, can be described within a context of, and as a consequence of, the marking of identity