Innholdsmarkedsføring testet på lesere av nettaviser

Vi oppsummerer denne pilotstudien med følgende observasjoner fra samtalen i lesergruppen: • De forholder seg til at medier inneholder både journalistikk og reklame, og skjelner mellom disse når journalistikk og reklame fremstår på tradisjonelt vis. • Tradisjonell reklame leses som reklame, og dette leses på en annen måte enn øvrig innhold. Det leses som kjøpsbudskap. Dette leses med skepsis, men blir også oppfattet som positivt når man er interessert i temaet. • Innholdsmarkedsføring oppleves som mindre «masete» enn tradisjonell reklame. Leserne ga uttrykk for at de likte enkelte av eksemplene med innholdsmarkedsføring, og at den kommersielle samarbeidspartneren kunne være relevant med hensyn til temaet. Denne innholdsmarkedsføringen trigget ikke «reklamefiltrene» leserne selv hadde sagt de hadde. • Reklame som kan se ut som journalistikk, blir forvekslet med journalistikk. Det skjer ikke alltid, men det forekommer. • Selv for reklameinnhold som er tydelig merket, kan det bli forvekslet med journalistikk, slik som i eksemplet med VG Partnerstudio og Rema 1000. Der tok det lang tid før dette ble oppfattet som reklame selv om merkingen var tydelig. • Det brukes mange ulike merker for å vise at noe er kommersielt innhold. I sum blir dette uoversiktlig og utydelig for leserne. • Det er forskjell på hvordan merkelappene fungerer overfor leserne. Eksempler på merking som blir oppfattet som reklame er når det står «annonse» eller ord avledet av dette. Det gjelder også «kommersiell markedsføring» og også ikonet av handlevognen. Eksempler på ord som ikke uten videre oppfattes som reklame er merking som inneholder ord som «samarbeid», «partner» eller lignende. • Effekten av ulik merking fremstår som et spesielt interessant spørsmål videre, alternativt også å undersøke om det er andre virkemidler enn merking alene som gjør det tydelig om stoff med innholdsmarkedsføring er reklame. • Forbruker- og livsstilstoff assosieres med reklame selv om det ikke er for bestemte produkter. De gjenspeiler at mediene på disse felt leses som materielle produkter. Noen stoffområder oppfattes som kommersielle, uavhengig av merking. Det var tilfellet med eksemplene Nettavisen Reisetips og Aftenposten Reise. Sistnevnte er journalistisk, men ble lest som kommersielt innhold

Anbefalede skoleruter

Der er en generel udfordring i Danmark med, at flere børn bliver kørt til skole i bil, samtidig medat færre går og cykler. Derfor har mange vejforvaltninger et stort fokus på at forbedre trafiksikkerheden og trygheden ved skolerne. Der findes en række metoder til at imødekomme dette. Anbefalede skoleruter kan med fordel kan benyttes ved følgende situationer: Etablering af en ny skole Større ændringer af en eksisterende skole (f.eks. ændring af skoledistrikt) Ved ønske om at udpege projekter konsekvent for alle skoler i en forvaltning Ved ønske om at synliggøre muligheder for at cykle og gå for forældre og elever Resultatet af undersøgelsen er typisk et kort over anbefalede skoleruter til skolen samt en liste med udpegede projekter, hvor de eksisterende vej- og stiforhold ikke lever op til kriterierne for en anbefalet skolevej. Via Trafik Rådgivning A/S har foretaget udpegninger af anbefalede skoleruter for en lang række forvaltninger, hvilket ligger til grund for følgende beskrivelse af metode samt fordele og ulemper ved udpegning af anbefalede skoleruter

Metastatic pattern in adenocarcinoma of the lung An autopsy study from a cohort of 137 consecutive patients with complete resection

A cohort of 137 patients with completely resected stage I or II adenocarcinoma of the lung was observed from the time of operation; the metastatic pattern determined at autopsy is described in relation to clinical, histologic, and laboratory variables. The pretreatment variables evaluated were performance status, age, gender, lactate dehydrogenase, stage, degree of differentiation, and histologic subtype of adenocarcinoma of the lung. Patients who survived longer than 30 days after operation were eligible for analysis, and 35 autopsies were performed in this patient group (autopsy rate: 39.8%). The most common intrathoracic metastatic sites were mediastinal lymph nodes (43%), lung (31%), pleura (20%), pericardium (9%), and heart (6%). The most common extrathoracic sites were liver (37%), brain (33%), bones (21%), adrenals (17%), and kidneys (17%). Patients undergoing resection for stage I disease had significantly fewer intrathoracic metastases than patients with stage II disease (p = 0.01). Patients who survived less than 1 year had significantly more extrathoracic metastases than patients who survived for a longer period (p = 0.01). Patients with highly differentiated tumors had fewer extrathoracic metastases than patients with less differentiated tumors. No other statistically significant differences were observed. Overall, patients with stage I adenocarcinoma of the lung had better local control of the disease at autopsy than those with stage 11 disease, but distant metastases are a large problem despite the favorable prognosis of this patient group. The extrathoracic metastatic potential was greatest for less differentiated tumors. An active adjuvant systemic therapy after resection is needed in selected patients with poorly differentiated adenocarcinomas of the lung, even in those with stage I disease