Nye lokaler – andre resultater?Videreført evaluering av sprøyteromsordningen i Oslo

Nye lokaler Oslo kommune åpnet sprøyterom i Tollbugata 3 i januar 2005. Etter en tids drift ble det tydelig at lokalene var lite egnet til formålet, og 1. juli 2007 flyttet sprøyterommet til en brakkerigg i Prindsenkvartalet i Storgata 36. Ny evaluering Den oppfølgende evalueringen er gjort på samme måte som den som ble levert i 2007 og gir en vurdering av om sprøyterommet, slik det fungerer i dag, innfrir formålene som ble satt i lov og forskrift. Oslo kommune ba også om en ”kost-nytte” vurdering av tilbudet. Forbedringer De ansattes situasjon er blitt langt bedre i nye lokaler, og brukerne gir også uttrykk for at de synes tilbudet har blitt bedre. Dette har ført til bedre trivsel for både ansatte og brukere. Det har vært en økning i helse- og sosialfaglig oppfølging av brukerne. Sårbehandling og samtaler er det som oftest går igjen. Dilemmaer Flere av dilemmaene som ble vurdert i den foregående evalueringen, er imidlertid fortsatt aktuelle. Ordningen omfatter fremdeles bare injisering av heroin, selv om røyking av stoffet er langt mindre helseskadelig. Omfanget av injisering i hals og lyske har økt, da dette medfører økt risiko for helseskade er det et dilemma hvorvidt sprøyterommet skal tillate slik injisering. Når det gjelder de ansattes meldeplikt til barnevern og sosialtjeneste, ser det nå ut til å være avklart at denne skal overholdes slik det fremkommer i helsepersonelloven. Tidligere ble det også opplevd som et dilemma at psykisk syke brukere ikke alltid kunne bruke sprøyterommet fordi de ikke greide å innordne seg reglene. Dette problemet er langt på vei løst med nye og større lokaler som bedre ivaretar de ansattes sikkerhet, samtidig som det gir brukerne mer armslag. ”Kost-nytte” Kost-nyttevurderingen av sprøyteromstilbudet blir i evalueringen vurdert ut fra om de oppsatte formålene med ordningen kan sies å være nådd, selv om disse ikke alltid er målbare. Det må kunne sies at tilbudet bidrar til økt verdighet for den aktuelle målgruppen, både på et individuelt og på et overordnet nivå. Sprøyterommet har også bidratt til økt mulighet for helse- og sosialfaglig oppfølging, og trolig også til bedre sprøytehygiene

Ingen enkle løsninger. Evaluering av Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum

Den tiltagende elendigheten blant rusmiddelmisbrukere og den åpenlyse bruken og omsetningen av narkotika på "Plata ", ble ved årtusenskiftet gjenstand fo r stigende b e kymring i Oslo kommune, hos politiet og hos sentrale myndigheter. Dette var b a kgrunnen for at en ar beidsgruppe bestående av representanter for Oslo kommune, Oslo politidistrikt og fem departementer, i januar 2003 framla en "Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum". Det overord n ede m å let med Tiltaks p la nen var å skape alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum med den hensikt å: • Løse opp miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum. • Hindre den omfattende s t offomsetningen samme s ted. • Redusere rekrutteringen til miljøet. Planen inneholdt en rek k e tiltak so m sammen tok sikte på å yte hjelp ti l rusmiddelmisbrukere og holde dem ve kke fra sentrumsmiljøet. Det ble lagt opp til at politiet skulle ha en aktiv rolle med he nsyn til å bistå rusmiddelmisbrukere i å få nødvendig hj elp fra sosialtjenesten. Videre ble tett s a marbeid mellom ulike kommunale eta ter, mellom Osl o kommune og andre ko mmuner, mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt, tillagt stor vekt. Utover statlige tilskudd fra den såkalte fattigdomsplanen, statlig tilskudd til ulike lavterskel helsetilbud og et ekstra eng a ngs tilskudd til Oslo politidistrikt, ble Tiltaksplanen finansiert gjennom ordinære budsjettmidler. SIRUS fikk i oppdrag fra det daværend e Sosialdepartementet å evaluere planen. Datakildene har dels bestått av kvantitative data som i hovedsak kommer fra Oslo kommune, dels av kvalitative data innsamlet av SIRUS gjennom observasjon, intervjuer og lignende. Resultater - enkelttiltak De mange enkelttiltaken e som inngikk i Tiltaksplanen ble stort sett igangsatt slik det var forutsatt. Selv om tidsrommet for planen er utløpt, fortsetter ma nge av tiltakene som prosje kter eller som del av ordinær drif

Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet : Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken

Underlagsmateriale til ny stortingsmelding I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, fikk SIRUS i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å bidra med en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmaterialet som er oversendt departementet er samlet i SIRUS-rapport nr 3/2011: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet - Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Bred dekning av problemstillinger Rapporten består av tre deler. Del 1 omhandler ulike problemstillinger som gjelder så vel alkohol som narkotika. Eksempelvis gis det gjennomgang av utviklingen når det gjelder tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Videre drøftes begrepsbruken på rusmiddelfeltet, hva som er avhengighet, ulike sider ved skadereduksjon, ulike skader og problemer ved rusmiddelbruk, hva som gjøres når det gjelder barn som pårørende av rusmiddelmisbrukere og kartleggingsverktøy for rusmiddelmisbrukere i behandling. Det gis også en drøfting av utfordringene knyttet til økte krav om at behandling for rusmiddelmisbruk skal være evidensbasert og problemene med å beregne samfunnsøkonomiske kostnader av rusmiddelbruk. Alkohol- og narkotikapolitikk Del 2 omhandler alkoholpolitikk og utvikling i konsum og alkoholrelaterte skader. Når det gjelder alkoholpolitikk, gis det en kort gjennomgang av utviklingen i norsk og internasjonal alkoholpolitikk og virkemidlene i den statlige og kommunale styringen av den norske alkoholpolitikken. Det gis videre en oversikt over utviklingen i alkoholforbruket i Norge og alkoholrelaterte skader og problemer. Del 3 ser på utviklingen når det gjelder bruk og misbruk av narkotika og narkotikarelaterte skader. Videre gis det en drøfting av narkotikasituasjonen i Norge sett i et europeisk perspektiv og det stilles spørsmål om hvorvidt Norge beveger seg i retning av en mindre restriktiv narkotikapolitikk enn hva som var tilfeller på 1990-tallet. Det gis også en oversikt over utviklingen når det gjelder bruk av vanedannende legemidler

Narkotikapolitikk og skadereduksjon: Dilemmaer i politiarbeid, rusbehandling og sprøyterom

Denne avhandlingen handler om narkotikapolitikkens dilemmaer. Narkotikapolitiske endringer utforskes i tre typer kontekster: den strafferettslige, den medisinske og den sosialfaglige. Hvilke dilemma oppstår når narkotiske stoffer straffeforfølges samtidig som brukerne skal hjelpes? Narkotikapolitikkens dilemmaer synliggjøres gjennom politiets arbeid med åpne russcener, i rusbehandling og i sprøyterom. Et hovedfunn er at denne motsetningsfylte narkotikapolitikken medfører utfordringer innenfor alle tre sfærene. Et annet hovedfunn er at den medisinske sfæren med skadereduksjon har vokst på bekostning av den sosialfaglige og den strafferettslige sfæren. Narkotikapolitikk utformes ovenfra av myndighetene gjennom narkotikapolitiske dokumenter og straffebud. Narkotikapolitikk utformes samtidig nedenfra, av de praktiske utøverne av politikken. Både ovenfra- og nedenfra- perspektiver er nødvendige for å forstå narkotikapolitikkens dilemmaer. Avhandlingen knytter sammen og analyserer hendelser og historiske utviklingstrekk på narkotikafeltet som tidligere bare har blitt behandlet enkeltvis. Til sammen løfter jeg frem sentrale utviklingstrekk og dilemmaer i norsk narkotikapolitikk

Alternatives to the Drug Scene in the Centre of Oslo

-Den tiltagende elendigheten blant rusmiddelmisbrukere og den åpenlyse bruken og omsetningen av narkotika på "Plata ", ble ved årtusenskiftet gjenstand fo r stigende b e kymring i Oslo kommune, hos politiet og hos sentrale myndigheter. Dette var b a kgrunnen for at en ar beidsgruppe bestående av representanter for Oslo kommune, Oslo politidistrikt og fem departementer, i januar 2003 framla en "Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum". Det overord n ede m å let med Tiltaks p la nen var å skape alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum med den hensikt å: • Løse opp miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum. • Hindre den omfattende s t offomsetningen samme s ted. • Redusere rekrutteringen til miljøet. Planen inneholdt en rek k e tiltak so m sammen tok sikte på å yte hjelp ti l rusmiddelmisbrukere og holde dem ve kke fra sentrumsmiljøet. Det ble lagt opp til at politiet skulle ha en aktiv rolle med he nsyn til å bistå rusmiddelmisbrukere i å få nødvendig hj elp fra sosialtjenesten. Videre ble tett s a marbeid mellom ulike kommunale eta ter, mellom Osl o kommune og andre ko mmuner, mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt, tillagt stor vekt. Utover statlige tilskudd fra den såkalte fattigdomsplanen, statlig tilskudd til ulike lavterskel helsetilbud og et ekstra eng a ngs tilskudd til Oslo politidistrikt, ble Tiltaksplanen finansiert gjennom ordinære budsjettmidler. SIRUS fikk i oppdrag fra det daværend e Sosialdepartementet å evaluere planen. Datakildene har dels bestått av kvantitative data som i hovedsak kommer fra Oslo kommune, dels av kvalitative data innsamlet av SIRUS gjennom observasjon, intervjuer og lignende. Resultater - enkelttiltak De mange enkelttiltaken e som inngikk i Tiltaksplanen ble stort sett igangsatt slik det var forutsatt. Selv om tidsrommet for planen er utløpt, fortsetter ma nge av tiltakene som prosje kter eller som del av ordinær driftIn light of escalating problems among drug users and the illegal drug dealing on the doorstep of Oslo central station, an area known colloquially as “Plata – the plateau”, there was mounting concern among city and national authorities and the Oslo police. An ad hoc panel was set up to investigate the problem and recommend possible ways forward. Panel members represented Oslo city, Oslo police district and five government ministries. In January 2003, they tendered their report entitled Alternatives to the Drug Scene in the Centre of Oslo – A Plan of Action.22 By creating alternatives to the city centre drug scene (which itself is divided into several clusters), the action plan aimed to • Dissuade drug users from congregating in the city centre • Check the comprehensive drug trade in the same place • Prevent more people joining the group The plan suggested several measures. Taken together they sought to improve help for drug users, and discourage them from congregating in the city centre. The police would be playing a pro-active role here, helping drug users to get the help they needed from the social services. There was an emphasis on collaboration between services in Oslo and other municipalities, and between the city and the Oslo Police District. The government provided funding through what was known as the Poverty Plan, subsidizing low-threshold health services and allocating a lump sum to the Oslo police force. Apart from this, the action plan was funded under the ordinary budget. SIRUS was asked by the then Department of Social Affairs to evaluate the plan. We used quantitative data, obtained mainly from Oslo city authorities, and qualitative data, collected by us through observation and interviewing etc

Evaluation of the Norwegian trial scheme of premises for drug injection

-Spørsmål om etablering av sprøyterom ble reist i Stortinget første gang i 1999. Saken gikk fram og tilbak e mellom Stortinget og skiftende regjeringer i flere omganger. Riksad vokaten påpekte at etablering av offentlig sprøyterom måtte hjemles i lo v. Midlertidig lov og forskrift om prøveordning med lokaler for injeksj on av narkotika (sprøyteromsloven) ble vedtatt av Stortinget i desember 2004. SIRUS fikk i oppdrag å evaluere prøveordningen. Oslo kommune fikk godkjenning fra Sosial- og helsedirektoratet om å sette i gang prøveordning med sprøyterom. Oslo kommune åpnet sprøyterom i Tollbugata 3, 1. februar 2005. Målgruppa for sprøyteromsordningen er "tungt belastede heroin- misbrukere som er fylt 18 år". Formålet med prøveordningen er å: • vurdere effekten av straffrihet for besittelse og bruk av narkotika på et nærmere begrenset område, • bidra til økt verdighet for tungt belastede narkotikamisbrukere, • gi økt mulighet for kontakt og samtaler mellom rusmiddel- misbrukere og hjelpeapparat, • bidra til å forebygge infeksjoner og smitte og • redusere antall overdoser og overdosedødsfall. I de første to driftsårene var det registrert 409 personer som brukere, og av disse var det 383 som brukte sprøyteromsordningen en eller flere ganger. Av de 383 var 71 prosent menn og 29 prosent kvinner, 23 prosent var 30 år eller yngre, 41 prosent 31-40 år og 37 prosent var eldre enn 40 år. I de første to driftsårene ble det satt 17 226 injeksjoner, det vil si et gjennomsnitt på 24 injeksjoner per dag. Det er store variasjoner i hvor ofte de registrerte brukerne har brukt sp røyteromsordningen. Det er bare 10 prosent som har brukt sprøyteromsordningen mer enn seks ganger i gjennomsnitt per måned. 2/3 har i gj ennomsnitt brukt tilbudet to ganger eller mindre per måned i den ti den de har vært registret. 80 prosent av brukerne rapporterte å sku lle injisere 0,2 – 0,25 gram heroin (en "kvarting"). De fleste injeksjonene ble satt i arm (64 prosent).A proposal to pilot a public injecting room was put before the Norwegian parliament (Stortinget) for the first time in 1999. The idea went back and forth between different governments and parliaments. The Director General of Public Prosecutions warned legislators that before a supervised injecting room could be established, the law would have to be amended. A provisional act sanctioning the pilot scheme was adopted by parliament (Drug Injection Rooms Act),25 together with a set of regulations in December of 2004. SIRUS was asked to evaluate the scheme. Oslo City Council was authorized by the Directorate for Health and Social Affairs to pilot the supervised injecting centre. Oslo City Council opened the centre, located in the centre of Oslo, on February 1, 2005. A specific group of injectors was singled out as the centre target group, “heavy heroin users aged 18 and over”. The objectives of the scheme were: • to assess the effect of impunity for possession and use of drugs in a certain area defined elsewhere: • to help heavy drug users build a sense of self-esteem (dignity); • to facilitate contact between the social and health services and drug users; • to prevent the spread of infectious diseases; and • reduce overdose rates and overdose fatalities Two years later, 409 persons had registered as clients of the centre, of whom 383 used the facility on one or more occasions. Of these 383, 71 per cent were male and 29 per cent female; 23 per cent were 30 or younger, 41 per cent 31–40 and 37 per cent 40 or above. In these two years, 17,226 injections were administered, that is, an average of 24 injections every day. There is wide variation in the frequency with which registered clients used the facility. Only 10 per cent used the centre more than six times per month. Two thirds used it only once or twice per month after registering as clients. Injection doses of 0.2–0.25 grams were reported by 80 per cent of the clients. The drug was predominantly injected into the arm (64 per cent), followed by groin (19 per cent), leg (15 per cent) and neck (2 per cent). Clients reported safety as their primary reason for using the facility. Other important reasons included the sense of security at the facility, learning how to inject more safely, supervision in the event of an overdose, and knowledge that they could administer the drug without worrying about the police or security guards moving them on. The clients of the injecting centre express in the main satisfaction with the facilities provided. Virtually none have any complaints about advice on how to inject, how they were treated by staff or about the equipment provided. They would like to see opening hours extended, and an opportunity to inject pills with the heroin. The police have given their full support during the trial. Impunity has undoubtedly worked insofar as it, in legal terms, is actually possible to run the injecting facility, despite the inability of staff to satisfy themselves that clients are only bringing one heroin dose onto the premises. Impunity has had an unintended side effect however, in that possession of small quantities of heroin is decriminalised even further in the centre of Oslo. Insofar as it is possible to operationalize the concept of dignity, it could be said that the injecting room has had a positive effect on the dignity of the group in question. The pilot scheme has enhanced the dignity of drug users in a wider sense, by acknowledging the need to inject drugs in as risk free an environment as possible. The courteous manner of the staff has also been beneficial in that sense as well. Healthcare and welfare counselling have been provided in 8 per cent of all visits. This care depends, however, on adequate staffing. Suitable premises where staff and clients can talk privately would improve the centre’s ability to provide care