Contribution à l'étude du syndrome de dépérissement du ouistiti : comparaison avec la maladie coeliaque humaine

Le Syndrome de Dépérissement du Ouistiti (WMS) est une pathologie majeure des callithricidés dont l'étiologie est incertaine. Ses manifestations sont principalement perte de poids, faiblesse et apathie. Une modification de la paroi intestinale aboutissant à une abrasion des villosités peut être observée. Histologiquement, on décèle souvent un phénomène inflammatoire diffus. Ces observations sont proches de celles faites sur des prélèvements de tubes digestifs de patients humains atteints de Maladie Coeliaque (MC) et un rapprochement de ces deux entités est envisageable. Une comparaison histologique de 35 prélèvements intestinaux concernant 9 individus morts du WMS avec des lésions observées chez les patients humains atteints de MC n'a mis en évidence qu'un cas dont les modifications peuvent être dues à un phénomène semblable. Un essai d'application du dépistage sérologique de la Maladie Coeliaque sur des sérums de 13 individus atteints du WMS n'a donné que des résultats négatifs

The Cost of Cochlear Implantation: A Review of Methodological Considerations

Objectives. Cost studies can provide useful guidance, so long as they adhere to accepted methodology. Cochlear implants (CIs) are electronic devices introduced surgically into the inner ear. It is a relevant example to review cost study analyses because of its costliness. The aim of this study was to review relevant published cost studies of CI to analyze the method used. Methods. First, we described the key points of cost study methodology. Cost studies relating to CI were systematically reviewed, focussing on an analysis of the different methods used. Results. The methods, data sources, and estimated cost categories in each study varied widely. The paper showed that cost studies adopted significantly different approaches to estimate costs of CI, reflecting a lack of consensus on the methodology of cost studies. Conclusion. To increase its credibility, closer agreement among researchers on the methodological principles of cost studies would be desirable

Contribution à l'étude du Syndrome de dépérissement du Ouistiti (comparaison avec la Maladie cœliaque humaine)

Le Syndrome de dépérissement du Ouistiti (WMS) est une pathologie majeure des callithricidés dont l'étiologie est incertaine. Ses manifestations sont principalement perte de poids, faiblesse et apathie. Une modification de la paroi intestinale aboutissant à une abrasion des villosités peut être observée. Histologiquement, on décèle souvent un phénomène inflammatoire diffus. Ces observations sont proches de celles faites sur des prélèvements de tubes digestifs de patients humains atteints de Maladie Cœliaque (MC) et un rapprochement de ces deux entités est envisageable. Une comparaison histologique de 35 prélèvements intestinaux concernant 9 individus morts du WMS avec des lésions observées chez les patients humains atteints de MC n'a mis en évidence qu'un cas dont les modifications peuvent être dues à un phénomène semblable. Un essai d'application du dépistage sérologique de la Maladie Cœliaque sur des sérums de 13 individus atteints du WMS n'a donné que des résultats négatifs.TOULOUSE3-BU Santé-Centrale (315552105) / SudocTOULOUSE-EN Vétérinaire (315552301) / SudocSudocFranceF

Relationship between sympathetic reactivity and body weight loss in morbidly obese subjects

To investigate the possible role of peripheral sympathetic activity in gastric bypass-induced body weight loss

ØKOSTOR 2019: Basisovervåking av store innsjøer. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand i henhold til vannforskriften.

Rapporten presenterer resultatene fra det 5. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2019 omfattet programmet følgende ti innsjøer: Nisser, Tinnsjå, Norsjø, Eikeren, Gjende, Mjøsa, Randsfjorden, Tyrifjorden, Selbusjøen og Takvatnet. Resultatene for 2019 viser at Takvatnet er i svært god tilstand, mens Nisser, Tinnsjå, Mjøsa og Selbusjøen er i god økologisk tilstand ut fra de kvalitetselementene som er lagt til grunn. Mjøsa hadde imidlertid betydelige oppblomstringer av cyanobakterier i store deler av strandsonen, noe som medførte advarsler mot bading i juli 2019. For Selbusjøen indikerer tidligere fiskeundersøkelser at tilstanden er dårlig pga fremmede høyrisikoarter (Mysis, ørekyt, gjedde). Norsjø, Randsfjorden og Tyrifjorden er i moderat tilstand pga regionalt fremmede høyrisikoarter (ørekyt eller mort), mens Eikeren er i moderat tilstand pga. redusert dominans av sik og ørret. For Norsjø er også vannplanter i moderat tilstand mht trofi-indeksen. Gjende er i moderat tilstand pga både planteplankton og fisk (redusert ørretbestand). Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer

Surveillance monitoring of large Norwegian lakes 2019. Testing of methodology for monitoring and classification of ecological status according to the Water Framework Directive.

Prosjektleder Anne Lyche SolheimRapporten presenterer resultatene fra det 5. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2019 omfattet programmet følgende ti innsjøer: Nisser, Tinnsjå, Norsjø, Eikeren, Gjende, Mjøsa, Randsfjorden, Tyrifjorden, Selbusjøen og Takvatnet. Resultatene for 2019 viser at Takvatnet er i svært god tilstand, mens Nisser, Tinnsjå, Mjøsa og Selbusjøen er i god økologisk tilstand ut fra de kvalitetselementene som er lagt til grunn. Mjøsa hadde imidlertid betydelige oppblomstringer av cyanobakterier i store deler av strandsonen, noe som medførte advarsler mot bading i juli 2019. For Selbusjøen indikerer tidligere fiskeundersøkelser at tilstanden er dårlig pga fremmede høyrisikoarter (Mysis, ørekyt, gjedde). Norsjø, Randsfjorden og Tyrifjorden er i moderat tilstand pga regionalt fremmede høyrisikoarter (ørekyt eller mort), mens Eikeren er i moderat tilstand pga. redusert dominans av sik og ørret. For Norsjø er også vannplanter i moderat tilstand mht trofi-indeksen. Gjende er i moderat tilstand pga både planteplankton og fisk (redusert ørretbestand). Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer.publishedVersio