8 research outputs found
Kultur og helse i HUNT â En metodeevaluering
Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene
har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig
Ä kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersÞkelser mÄ antall spÞrsmÄl ofte begrenses,
og det kan derfor stilles spÞrsmÄl ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08)
ble to spÞrsmÄl om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i lÞpet av de siste 6 mÄneder
vÊrt pÄ/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor
mange ganger har du lÞpet av de siste 6 mÄneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang,
teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». MÄlet med denne studien var Ä undersÞke hvordan
spÞrsmÄlene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som
HUNT? Det ble gjennomfĂžrt tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 Ă„r.
Flertallet hadde hĂžyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser
over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at
informantene mente at spÞrsmÄlene i HUNT3 ga et grovt estimat pÄ kulturaktivitetene i befolkningen. VÄr
konklusjon er at spÞrsmÄlene var tilstrekkelig presise til Ä bruke i analyser pÄ gruppenivÄ
Jakten pÄ helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra HelseundersÞkelsen i Nord-TrÞndelag (HUNT)
Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus pÄ Ä studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og
Ärsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmÄl. Forskning pÄ helsefremming har som hensikt Ä undersÞke
hvilke faktorer som er vesentlige for Ă„ styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersĂžke
hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra
forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til Ă„ styrke folks helse og mestringsfĂžlelse, enten de i
utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller pÄ bÄde tenkning og empiri knyttet til
helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til
helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig
del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fÄtt ordentlig fotfeste innen epidemiologien.
MĂ„let med denne artikkelen er Ă„ beskrive mulighetene for Ă„ finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer
i norske befolkningsdatabaser, med HelseundersĂžkelsen i Nord-TrĂžndelag (HUNT) som et eksempel.
I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for
humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av
sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen
mellom musikk og helse har vÊrt kjent lenge, og ei rekke studier har vist bÄde nevrologiske, hormonelle,
immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. OgsÄ for flere av de andre helsefremmende faktorene
er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfÞlgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt pÄ
dĂždelighet.
Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan vĂŠre viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer,
og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil vÊre Ä satse pÄ
triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle
(kausale) metoder, alle med fokus pÄ utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert pÄ data fra en og
samme populasjon
Jakten pÄ helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning : Eksempler fra HelseundersÞkelsen i Nord-TrÞndelag (HUNT)
Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus pÄ Ä studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og
Ärsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmÄl. Forskning pÄ helsefremming har som hensikt Ä undersÞke
hvilke faktorer som er vesentlige for Ă„ styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersĂžke
hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra
forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til Ă„ styrke folks helse og mestringsfĂžlelse, enten de i
utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller pÄ bÄde tenkning og empiri knyttet til
helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til
helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig
del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fÄtt ordentlig fotfeste innen epidemiologien.
MĂ„let med denne artikkelen er Ă„ beskrive mulighetene for Ă„ finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer
i norske befolkningsdatabaser, med HelseundersĂžkelsen i Nord-TrĂžndelag (HUNT) som et eksempel.
I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for
humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av
sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen
mellom musikk og helse har vÊrt kjent lenge, og ei rekke studier har vist bÄde nevrologiske, hormonelle,
immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. OgsÄ for flere av de andre helsefremmende faktorene
er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfÞlgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt pÄ
dĂždelighet.
Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan vĂŠre viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer,
og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil vÊre Ä satse pÄ
triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle
(kausale) metoder, alle med fokus pÄ utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert pÄ data fra en og
samme populasjon.publishedVersio
Kultur og helse i HUNT â En metodeevaluering
Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig Ä kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersÞkelser mÄ antall spÞrsmÄl ofte begrenses, og det kan derfor stilles spÞrsmÄl ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spÞrsmÄl om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i lÞpet av de siste 6 mÄneder vÊrt pÄ/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du lÞpet av de siste 6 mÄneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». MÄlet med denne studien var Ä undersÞke hvordan spÞrsmÄlene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomfÞrt tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 Är. Flertallet hadde hÞyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spÞrsmÄlene i HUNT3 ga et grovt estimat pÄ kulturaktivitetene i befolkningen. VÄr konklusjon er at spÞrsmÄlene var tilstrekkelig presise til Ä bruke i analyser pÄ gruppenivÄ
Kultur og helse i HUNT â En metodeevaluering
Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene
har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig
Ä kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersÞkelser mÄ antall spÞrsmÄl ofte begrenses,
og det kan derfor stilles spÞrsmÄl ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08)
ble to spÞrsmÄl om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i lÞpet av de siste 6 mÄneder
vÊrt pÄ/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor
mange ganger har du lÞpet av de siste 6 mÄneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang,
teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». MÄlet med denne studien var Ä undersÞke hvordan
spÞrsmÄlene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som
HUNT? Det ble gjennomfĂžrt tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 Ă„r.
Flertallet hadde hĂžyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser
over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at
informantene mente at spÞrsmÄlene i HUNT3 ga et grovt estimat pÄ kulturaktivitetene i befolkningen. VÄr
konklusjon er at spÞrsmÄlene var tilstrekkelig presise til Ä bruke i analyser pÄ gruppenivÄ
Kultur og helse i HUNT â En metodeevaluering
Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene
har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig
Ä kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersÞkelser mÄ antall spÞrsmÄl ofte begrenses,
og det kan derfor stilles spÞrsmÄl ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08)
ble to spÞrsmÄl om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i lÞpet av de siste 6 mÄneder
vÊrt pÄ/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor
mange ganger har du lÞpet av de siste 6 mÄneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang,
teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». MÄlet med denne studien var Ä undersÞke hvordan
spÞrsmÄlene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som
HUNT? Det ble gjennomfĂžrt tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 Ă„r.
Flertallet hadde hĂžyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser
over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at
informantene mente at spÞrsmÄlene i HUNT3 ga et grovt estimat pÄ kulturaktivitetene i befolkningen. VÄr
konklusjon er at spÞrsmÄlene var tilstrekkelig presise til Ä bruke i analyser pÄ gruppenivÄ
Jakten pÄ helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra HelseundersÞkelsen i Nord-TrÞndelag (HUNT)
Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus pÄ Ä studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og
Ärsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmÄl. Forskning pÄ helsefremming har som hensikt Ä undersÞke
hvilke faktorer som er vesentlige for Ă„ styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersĂžke
hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra
forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til Ă„ styrke folks helse og mestringsfĂžlelse, enten de i
utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller pÄ bÄde tenkning og empiri knyttet til
helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til
helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig
del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fÄtt ordentlig fotfeste innen epidemiologien.
MĂ„let med denne artikkelen er Ă„ beskrive mulighetene for Ă„ finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer
i norske befolkningsdatabaser, med HelseundersĂžkelsen i Nord-TrĂžndelag (HUNT) som et eksempel.
I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for
humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av
sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen
mellom musikk og helse har vÊrt kjent lenge, og ei rekke studier har vist bÄde nevrologiske, hormonelle,
immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. OgsÄ for flere av de andre helsefremmende faktorene
er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfÞlgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt pÄ
dĂždelighet.
Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan vĂŠre viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer,
og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil vÊre Ä satse pÄ
triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle
(kausale) metoder, alle med fokus pÄ utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert pÄ data fra en og
samme populasjon
Jakten pÄ helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra HelseundersÞkelsen i Nord-TrÞndelag (HUNT)
Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus pÄ Ä studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og
Ärsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmÄl. Forskning pÄ helsefremming har som hensikt Ä undersÞke
hvilke faktorer som er vesentlige for Ă„ styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersĂžke
hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra
forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til Ă„ styrke folks helse og mestringsfĂžlelse, enten de i
utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller pÄ bÄde tenkning og empiri knyttet til
helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til
helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig
del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fÄtt ordentlig fotfeste innen epidemiologien.
MĂ„let med denne artikkelen er Ă„ beskrive mulighetene for Ă„ finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer
i norske befolkningsdatabaser, med HelseundersĂžkelsen i Nord-TrĂžndelag (HUNT) som et eksempel.
I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for
humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av
sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen
mellom musikk og helse har vÊrt kjent lenge, og ei rekke studier har vist bÄde nevrologiske, hormonelle,
immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. OgsÄ for flere av de andre helsefremmende faktorene
er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfÞlgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt pÄ
dĂždelighet.
Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan vĂŠre viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer,
og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil vÊre Ä satse pÄ
triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle
(kausale) metoder, alle med fokus pÄ utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert pÄ data fra en og
samme populasjon