Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering

Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år. Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå

Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien. Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel. I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen mellom musikk og helse har vært kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle, immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på dødelighet. Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan være viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer, og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil være å satse på triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle (kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og samme populasjon

Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning : Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien. Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel. I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen mellom musikk og helse har vært kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle, immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på dødelighet. Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan være viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer, og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil være å satse på triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle (kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og samme populasjon.publishedVersio

Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering

Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år. Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå

Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering

Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år. Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå

Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering

Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år. Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå

Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien. Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel. I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen mellom musikk og helse har vært kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle, immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på dødelighet. Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan være viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer, og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil være å satse på triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle (kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og samme populasjon

Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien. Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel. I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen mellom musikk og helse har vært kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle, immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på dødelighet. Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan være viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer, og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil være å satse på triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle (kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og samme populasjon