The Scandinavian contribution to national accounting

Paper for The IARIW twenty-second general conference Rims, Switzerland August 30 - September 5, 1992. Session 8 A - History of National Accounts and the Development of National Accounting concepts.This paper surveys developments in national accounting theory and methodology in Scandinavia, with the focus on the period from around 1930 to around 1955 when modern national accounting was born. Sections 2-4 provide a chronology by countries and authors, with particular attention paid to the pioneering efforts of Ragnar Frisch and Erik Lindahl. Drawing on these, sections 5 and 6 summarize by subject matter the ideas contributed to national accounting by Scandinavian economists. Developments since 1955 are noted briefly in section 7

Keynesiansk eller klassisk arbeidsløshet?

Vi vet at sosialekonomiske teoretikere i løpet av de siste 10-15 år har gjort en stor innsats for å utforske arbeidsleshetens årsaker og å angi botemidler mot den. - Hvis jeg - som et tankeeksperiment - går til norske bedrifter (industribedrifter, detaljister, frisørforretninger, aviser etc.) og stiller alle folgende spørsmål: «Hvis du fikk sjansen til å selge mer enn du faktisk gjør til de priser som du i dag oppnår, ville du da være interessert i å utvide produksjonen?» Er noen i tvil om svaret? Jeg er det ikke L. jeg er ganske overbevist om at de aller, aller fleste ville svare ja. Den slutning jeg må trekke, er at klassisk arbeidsløshet på det nærmeste er ukjent i Norge, sier Odd Aukrust i denne aktuelle kommentaren, som bygger på et innlegg han holdt i en paneldebatt under det 25. nordiske nasjonaløkonomiske mote i Kobenhavn, 16. og 17. august 1984

EEC : Hva vil en eventuell frihandelsordning bety?

For å vurdere om en frihandelsordning med EEC er et alternativ for Norge, kan vi se på hvilken løsning som tenkes for de EFTA-land som ikke har søkt om fullt medlemskap. Det er enighet mellom «de seks» om at det skal tas sikte på en frihandelsordning for industriprodukter med disse landene. Da må enten Norge kunne få samme ordning, eller denne vil ikke bli oppnådd for noen land. Norge har da et reelt valg mellom medlemskap og frihandelsordning. Ut fra en økonomisk totalvurdering er disse alternativ omtrent likeverdige. Frihandelslosningen er dårligere for bedrifter som fremstiller «unntaksvarer», men gunstigere enn medlemskap for annen industri. Det er først og fremst vår tilgang arbeidskraft som setter grensen for vår industriekspansjon, ikke tollmurene ute. Frihandelsløsningen vil gi større valgfrihet enn medlemskap, og dette vil mer enn oppveie mulige fordeler ved å være representert i Fellesskapets organer

Om å skape arbeidsplasser - teori og praksis

Moderne sosialøkonomi gir flere, tildels motstridende, svar på årsakene til arbeidsløshet, og foreskriver dermed ulike typer økonomisk-politiske tiltak for å mote problemene. Med teoriens sjargong kan det skilles mellom klassisk, keynesiansk, strukturell og «naturlig» arbeidsløshet. Forfatteren påpeker at det nå er på tide å sette større krefter inn på empiriske undersøkelser for å fastslå typene av eksisterende ledighet. I praksis har tiltak mot arbeidsløshet tatt form av konkrete utbyggingsplaner, som spesifiserer behov for arbeidsplasser samt de næringer der sysselsettingsveksten skal komme. Resultatene har oftest blitt svært forskjellig fra det planene gikk ut på. Forfatteren gjennomgår to eksempler på dette, «En norsk 3-årsplan» fra DNA i 1933 samt Langtidsprogrammene etter krigen. Konklusjonen som trekkes er at sysselsettingsveksten oftest har kommet der den ikke var ventet, m.a.o. at «tiltakspolitikken» har vært fåfengt. Tvertimot bor det gjøres bruk av et eller flere av de generelle virkemidler som teorien anviser. Forfatteren hevder at ny-klassiske og monetaristiske ideer har vist seg ikke å fungere mot arbeidsloshetsproblemene i Vest-Europa, og antyder at Keynes kanskje fremdeles har noe å si oss

Sosialøkonomisk embetseksamen og striden om faget "Arbeidslære" : Et 60-års minne

Forslaget til nyordning av det 2-årige statsøkonomiske studium i Oslo ble fremmet av professorene Oskar Jæger og I. Wedervang så tidlig som i desember 1930. De tenkte seg at det nye studium skulle ta 4-4/2 år, og studiet burde, etter forslagsstillernes mening, føre fram til økonomisk embetseksamen. Det skulle imidlertid gå flere år før forslaget kom fram for Stortinget. Det nye studiet ville kreve utgifter, bl.a. ville det måtte opprettes et nytt professorat. Dette fant Kirkedepartementet ikke plass for på budsjettet før i 1934. Forslaget ble da fremmet omtrent som opprinnelig foreslått av de økonomiske professorer, men med ett unntak: Departementet mente at navnet på den nye eksamen inntil videre burde være «Økonomisk eksamen», fordi det «... for tiden må sies å medføre vanskeligheter å gi anvisning på embeder, som den nye eksamen skulle gi enerett til ...». Stortingskomitéen var uenig: «Det mest iøynefallende er vel direktørstillingen i Det Statistiske Centralbyrå. Men komitéen mener også at det er en rekke stillinger som der nu kreves juridisk utdannelse til, og som det vil være likeså godt eller bedre tjent med den planlagte økonomiske utdannelse». (Forh. 0.t. 1934, s. 336.) Dette hadde Stortingskomitéen utvilsomt rett i og «embedseksamen» ble det

Sosialøkonomisk embetseksamen og striden om faget "Arbeidslære" : Et 60-års minne

Forslaget til nyordning av det 2-årige statsøkonomiske studium i Oslo ble fremmet av professorene Oskar Jæger og I. Wedervang så tidlig som i desember 1930. De tenkte seg at det nye studium skulle ta 4-4/2 år, og studiet burde, etter forslagsstillernes mening, føre fram til økonomisk embetseksamen. Det skulle imidlertid gå flere år før forslaget kom fram for Stortinget. Det nye studiet ville kreve utgifter, bl.a. ville det måtte opprettes et nytt professorat. Dette fant Kirkedepartementet ikke plass for på budsjettet før i 1934. Forslaget ble da fremmet omtrent som opprinnelig foreslått av de økonomiske professorer, men med ett unntak: Departementet mente at navnet på den nye eksamen inntil videre burde være «Økonomisk eksamen», fordi det «... for tiden må sies å medføre vanskeligheter å gi anvisning på embeder, som den nye eksamen skulle gi enerett til ...». Stortingskomitéen var uenig: «Det mest iøynefallende er vel direktørstillingen i Det Statistiske Centralbyrå. Men komitéen mener også at det er en rekke stillinger som der nu kreves juridisk utdannelse til, og som det vil være likeså godt eller bedre tjent med den planlagte økonomiske utdannelse». (Forh. 0.t. 1934, s. 336.) Dette hadde Stortingskomitéen utvilsomt rett i og «embedseksamen» ble det

EEC : Hva vil en eventuell frihandelsordning bety?

For å vurdere om en frihandelsordning med EEC er et alternativ for Norge, kan vi se på hvilken løsning som tenkes for de EFTA-land som ikke har søkt om fullt medlemskap. Det er enighet mellom «de seks» om at det skal tas sikte på en frihandelsordning for industriprodukter med disse landene. Da må enten Norge kunne få samme ordning, eller denne vil ikke bli oppnådd for noen land. Norge har da et reelt valg mellom medlemskap og frihandelsordning. Ut fra en økonomisk totalvurdering er disse alternativ omtrent likeverdige. Frihandelslosningen er dårligere for bedrifter som fremstiller «unntaksvarer», men gunstigere enn medlemskap for annen industri. Det er først og fremst vår tilgang arbeidskraft som setter grensen for vår industriekspansjon, ikke tollmurene ute. Frihandelsløsningen vil gi større valgfrihet enn medlemskap, og dette vil mer enn oppveie mulige fordeler ved å være representert i Fellesskapets organer

Om å ha gode ideèr - og litt til.

Som et a pro pos til omtalen av Nobel-prisvinner Robert Solow gjengir vi nedenfor en beretning om hvordan det gikk til at Statistisk Sentralbyrå i sin tid begynte å interessere seg for økonomisk vekst. Artikkelen er med et par små tilføyelser et opptrykk av et ferskt bidrag fra forfatteren til en «avis» utgitt av hans studenter ved Siviløkonomiutdanningen i Bodø

Om å skape arbeidsplasser - teori og praksis

Moderne sosialøkonomi gir flere, tildels motstridende, svar på årsakene til arbeidsløshet, og foreskriver dermed ulike typer økonomisk-politiske tiltak for å mote problemene. Med teoriens sjargong kan det skilles mellom klassisk, keynesiansk, strukturell og «naturlig» arbeidsløshet. Forfatteren påpeker at det nå er på tide å sette større krefter inn på empiriske undersøkelser for å fastslå typene av eksisterende ledighet. I praksis har tiltak mot arbeidsløshet tatt form av konkrete utbyggingsplaner, som spesifiserer behov for arbeidsplasser samt de næringer der sysselsettingsveksten skal komme. Resultatene har oftest blitt svært forskjellig fra det planene gikk ut på. Forfatteren gjennomgår to eksempler på dette, «En norsk 3-årsplan» fra DNA i 1933 samt Langtidsprogrammene etter krigen. Konklusjonen som trekkes er at sysselsettingsveksten oftest har kommet der den ikke var ventet, m.a.o. at «tiltakspolitikken» har vært fåfengt. Tvertimot bor det gjøres bruk av et eller flere av de generelle virkemidler som teorien anviser. Forfatteren hevder at ny-klassiske og monetaristiske ideer har vist seg ikke å fungere mot arbeidsloshetsproblemene i Vest-Europa, og antyder at Keynes kanskje fremdeles har noe å si oss

Konkurransen under debatt : innledningsforedrag til Sosialøkonomenes høstkonferanse

I klassisk sosialøkonomisk teori blir, som vi vet, konkurransen tildelt en dobbelt rolle. Konkurransen blir for det første oppfattet som drivkraften i det økonomiske framskrittet. Den straffer den udyktige og belønner den flittige. Og siden det ligger i menneskets natur å kjempe for suksess, blir konkurransen den kraft som bringer enhver til å yte sitt aller beste. Konkurransen blir, slik oppfattet, den motor som driver selve framskrittet. Den andre oppgaven som konkurransen blir tillagt, er å tjene som ordnende prinsipp. Det eiendommelige med konkurransen er — fortsatt ifølge klassisk teori — at alles kamp for å skaffe seg selv størst mulig økonomisk vinning, også automatisk resulterer i maksimal velferd for alle