Skogshistorisk utvikling etter hogst og kølbrenning Nord-Østerdalen og potensialet for framtidig skogproduksjon

Skogtilstanden i høyereliggende arealer i Nord-Østerdalen som ble overutnyttet i ved gruvedrift frem til ca. 1900 viser fortsatt stort innslag av fjellbjørk og glisne furuskoger med et stående volum varierende rundt 3-6 m3 per dekar. Den dårlige gjenveksten av furu i området kan trolig delvis forklares ut fra endret lokalklima etter rovhogstene, mangel på frø, vedvarende hardt beitetrykk og lokal forurensning fra smeltehyttene. I områder som ble klassifisert som skogreisingsarealer (70.000 daa) er det utført ulike kulturtiltak som viser at disse arealene har et langt større produksjonspotensiale. En tidobling av stående volum vil være mulig med aktiv kultursatsing og treslagsskifte om formålet er størst mulig produksjon og karbonbinding. Vrifuru kan være et bra alternativ på mange lokaliteter. Vektlegges restaurering av den tidligere furuskogen vil det naturlige treslagsvalget være stedegen furu. Per i dag er det begrenset tilgang på frø og plantemateriale fra høydelag 7, men mulighetene for naturlig foryngelse bør klarlegges. De siste tiårene med gunstigere temperatur har trolig medført økt andel modent frø i høyereliggende furuskog. Langtidsvirkninger av kølbrenning på bonitet og næringstilgang er tema i en masteroppgave knyttet til prosjektet og vil utgjøre endelig rapportering når oppgaven foreligger i 2024.Skogshistorisk utvikling etter hogst og kølbrenning Nord-Østerdalen og potensialet for framtidig skogproduksjonpublishedVersio

Long-term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south-east Norway

Mountain birch forest covers large areas in Eurasia, and their ecological resilience provides important ecosystem services to human societies. This study describes long-term stand dynamics based on permanent plots in the upper mountain birch belt in SE Norway. We also present forest line changes over a period of 70 years. Inventories were conducted in 1931, 1953, and 2007. Overall, there were small changes from 1931 up to 1953 followed by a marked increase in biomass and dominant height of mountain birch throughout the period from 1953 to 2007. In addition, the biomass of spruce (Picea abies) and the number of plots with spruce present doubled. The high mortality rate of larger birch stems and large recruitment by sprouting since the 1960s reveal recurrent rejuvenation events after the earlier outbreak of the autumnal moth (Epirrita autumnata). Our results demonstrate both a high stem turnover in mountain birch and a great ability to recover after disturbances. This trend is interpreted as regrowth after a moth attack, but also long-term and time-lagged responses due to slightly improved growth conditions. An advance of the mountain birch forest line by 0.71 m year−1 from 1937 to 2007 was documented, resulting in a total reduction of the alpine area by 12%. Most of the changes in the forest line seem to have taken place after 1960. Regarding silviculture methods in mountain birch, a dimension cutting of larger birch trees with a cutting interval of c. 60 years seems to be a sustainable alternative for mimicking natural processes.publishedVersio

En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Erfaringer ved bruk av kriteriesettet for Norsk svarteliste 2007

Artsdatabanken har etablert en arbeidsgruppe (Treslagsgruppen) som har vurdert økologisk risiko for et utvalg av introduserte bartreslag. Arbeidet tok utgangspunkt i kriteriesettet for risikovurdering som lå til grunn for Norsk svarteliste 2007. Gruppen har dernest vurdert egnetheten av dette kriteriesettet for trær, og har trukket følgende hovedkonklusjoner: • Vurderinger av 11 utvalgte bartreslag viste høy eller ukjent risiko for flere arter, men resultatet var mer knyttet til egenskaper ved kriteriene enn vitenskaplig dokumentasjon. Arbeidsgruppen utelukker likevel ikke at introduserte bartrær kan ha noen av de negative effektene som er beskrevet i Norsk svarteliste 2007. • Gruppen mener at gjeldende kriteriesett ikke følger naturvitenskapelige prinsipper og arbeidsmåter og derfor ikke er egnet for økologisk risikovurdering av bartrær. Flere av kriteriene fremstår som upresise, og viktige definisjoner mangler. • Når dokumentasjon mangler må dette fremgå eksplisitt, og systemene bør være transparente slik at det fremgår klart hvilke vurderinger som er dokumentert, og hvilke som baseres på faglig skjønn. • Det anbefales at fremtidige vurderinger graderer risiko i flere klasser for å gi et mer presist forvaltningsverktøy. • Et fremtidig kriteriesett for trær bør i sterkere grad vektlegge spredning og populasjonsendringer, og vurderes innen definerte arealrammer og i forhold til definerte, målbare effekter. • For å unngå for stor grad av subjektivitet anbefaler gruppen at risikovurderingene i fremtiden gjennomføres i paneler med minimum tre fagpersoner med solid kunnskap om de artene som skal vurderes. • Treslagsgruppen har sammenstilt økologisk informasjon om elleve introduserte bartrær (VITEN, Skog og landskap, 1/09). Informasjonen kan være et utgangspunkt for risikovurderinger etter et nytt kriteriesett. • Gruppen påpeker at det er betydelig kunnskapsmangel knyttet til spredning og effekter for flere introduserte treslag og at det er behov for en større FoU-innsats på fagfeltet

Klimakur 2030 – beskrivelse av utvalgte klimatiltak knyttet til skog

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....publishedVersio

The state of health of Norwegian forests. Results from the national forest damage monitoring 2018

Source at http://hdl.handle.net/11250/2616613Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….Forest health is to a large extent affected by climate and weather conditions, either directly by e.g. drought, frost and wind, or indirectly when climatic conditions influence the occurrence and abundance of pests and diseases. Climate change and the expected increase in abiotic damage are a challenge to the management of future forest resources. The same is true for invasive damage agents, both species which are already established and species which can possibly migrate to Norway in the future. This report presents results from the Norwegian forest damage monitoring in 2018 and trends over time for: (i) Forest monitoring on the large-scale Level I plots; (ii) Ecological analyses and measurements of air quality on the intensive Level II plots; (iii) Monitoring of birch moths in northern Norway; (iv) Spruce bark beetle monitoring – status of the bark beetle population in 2018; (v) New bark beetle at Norway’s doorstep – will it like the climate?; (vi) Phytophthora in soil from imported ornamental plants and the danger that poses to forests; (vii) Monitoring of ash dieback; (viii) Forest fires in 2018; (ix) Other special incidents of forest damage in 2018..

Spredning av fremmede treslag - Trussel eller mulighet?

I løpet av de siste tiårene har problemet med fremmede arter fått stor oppmerksomhet i media, forvaltning og forskning. Med en stadig sterkere økning i forflytning av fremmede arter som følge av økt menneskelig aktivitet og økt globalisering har det fra tid til annen dukket opp en rekke problemarter. Mens vi i Norge med få unntak har vært spart for slike arter, er det i USA beregnet at fremmede arter koster samfunnet 123 milliarder dollar årlig. Ugras og skadedyr i landbruk og skogbruk er blant de dyreste problemene

Spredning av fremmede treslag - Trussel eller mulighet?

I løpet av de siste tiårene har problemet med fremmede arter fått stor oppmerksomhet i media, forvaltning og forskning. Med en stadig sterkere økning i forflytning av fremmede arter som følge av økt menneskelig aktivitet og økt globalisering har det fra tid til annen dukket opp en rekke problemarter. Mens vi i Norge med få unntak har vært spart for slike arter, er det i USA beregnet at fremmede arter koster samfunnet 123 milliarder dollar årlig. Ugras og skadedyr i landbruk og skogbruk er blant de dyreste problemene.publishedVersio