Independent resolutions for totally disconnected dynamical systems I: Algebraic case

This is the first out of two papers on independent resolutions for totally disconnected dynamical systems. In the present paper, we discuss independent resolutions from an algebraic point of view. We also present applications to group homology and cohomology. This first paper sets the stage for our second paper, where we explain how to use independent resolutions in K-theory computations for crossed products attached to totally disconnected dynamical systems.Comment: 26 pages; minor changes improving the expositio

Modelled Nitrosamine and Nitramine concentrations in Lake Elvåga following amine-based CO2 Capture at FOV Waste Incineration Plant at Klemetsrud

Project Manager Cathrine Brecke GundersenFuture levels of the carcinogenic- and potentially carcinogenic nitrosamines (NSAs) and nitramines (NAs), respectively, were modelled in the drinking water source, Lake Elvåga following the planned full-scale amine-based CO2 capture at the Oslo waste incineration plant. A high-resolution and dynamic catchment model (INCA-Contaminants) was combined with a lake model add-on. NSA and NA deposition rates (provided from COWI/Norsk Energi/CERC) were combined with site specific information (hydrology and climate), and literature values of NSA and NA bio- and photodegradation rates and physiochemical parameters. The three scenarios, “best”, “likely”, and “worst” cases were created to capture the uncertainty of key parameters. Three years of full-scale CO2 capture resulted in maximum annual average sums of NSAs and NAs in the lake water at 0.24, 3.3, and 4.4 ng L-1, for the three scenarios, respectively. For the NSAs, photodegradation was an efficient depletion pathway, nearly balancing out the input rates. Lake water levels of NAs increased with time due to the lack of an efficient depletion pathway. Seasonal variation was evident in both the NSA and NA concentrations and this should be considered for potential future monitoring programs.COWIpublishedVersio

Utredninger av tungmetallutslipp til Vefsnfjorden

Prosjektleder: Andre StaalstrømI denne rapporten beskrives modellering av tungmetaller i Vefsnfjorden med modellverktøyet Sedflex. Ser man på tilførsel i mengde per år, så dominerer Vefsna, som er den helt klart største kilden til tungmetaller til Vefsnfjorden. Ser man derimot på konsentrasjon i utslippet har avrenning fra deponiet ved Rynes svært mye høyere verdier enn de andre utslippene. Utslippet av kvikksølv fra deponiet påvirker konsentrasjonen i hele Vefsnfjorden i stor grad. Konsentrasjonen av kvikksølv i vannsøylen kan reduseres med hele 15 % og over 10 % i sedimentene i hele fjorden innenfor Rynes om avrenningen fra deponiet ble fjernet. Basret på modellresultatene så konkluderes det med at utslippet fra Alcoa Mosjøen påvirker metallkonsentrasjon i sediment og vannmassene i Vefsnfjorden i liten grad sammenlignet med tilførsel fra Vefsna.Alcoa MosjøenpublishedVersio

Re-calibration of the MAGIC model with data from the National Lake Survey 2019. Results from phase 2

Prosjektleder: Øyvind KasteThe biogeochemical MAGIC model has been applied to the data from the 1995 and 2019 surveys of 1000 Norwegian lakes. The work is a follow-up of a modelling exercise that was done in 2022, with improved input data and with new deposition estimates generated from NILU’s deposition station network. The results indicated that the new deposition data from NILU gave slightly better simulated results (compared to the observed) than those with the deposition estimates from EMEP used in 2022. For future work we recommend that the calibrations to the 2019 data driven by the deposition data from NILU’s deposition station network are used.Norwegian Environment AgencypublishedVersio

Forprosjekt Ren Frier

Prosjektleder: Henrik JonssonRapporten benytter simuleringer til å utrede bidraget som f.eks. skipstrafikk inkl. oppankringsaktivitet, har på spredning av dioksinforbindelser fra sjøbunnen i Frierfjorden, samt effekten av tiltak i havne- og oppankringsområder. Et av de viktigste funnene i prosjektet er at skipsaktivitet i Frierfjorden fører til fire ganger høyere partikkelkonsentrasjon i vannsøylen utenfor Herøya havn enn hva som er normalt bakgrunnsnivå i fjorden. Et forandret sjøtrafikkbilde er simulert ved å endre partiklenes resuspensjonsrate inkl. konsentrasjonen av organiske partikler (POC) i vannsøylen. Simuleringene viser at oppvirvlet sediment fordeles over et stort område og derfor har begrenset virkning på sedimentene i andre delområder av Frierfjorden. Skipstrafikk gir derimot en signifikant økning i mengden oppvirvlede dioksinforbindelser i vannmassene, noe som utgjør en økt risiko for eksponering og opptak i marine organismer. Simulering av tiltak (tildekking eller mudring) viser begrenset effekt på konsentrasjoner i sedimentene, men betydelig effekt på mengden resuspenderte partikler i vannmassene. Tiltak i Herøya havn er identifisert å gi størst virkning på mengden resuspenderte partikler i vannmassene utenfor selve tiltaksområdet.GrenlandsrådetpublishedVersio

Forprosjekt Ren Frier

Rapporten benytter simuleringer til å utrede bidraget som f.eks. skipstrafikk inkl. oppankringsaktivitet, har på spredning av dioksinforbindelser fra sjøbunnen i Frierfjorden, samt effekten av tiltak i havne- og oppankringsområder. Et av de viktigste funnene i prosjektet er at skipsaktivitet i Frierfjorden fører til fire ganger høyere partikkelkonsentrasjon i vannsøylen utenfor Herøya havn enn hva som er normalt bakgrunnsnivå i fjorden. Et forandret sjøtrafikkbilde er simulert ved å endre partiklenes resuspensjonsrate inkl. konsentrasjonen av organiske partikler (POC) i vannsøylen. Simuleringene viser at oppvirvlet sediment fordeles over et stort område og derfor har begrenset virkning på sedimentene i andre delområder av Frierfjorden. Skipstrafikk gir derimot en signifikant økning i mengden oppvirvlede dioksinforbindelser i vannmassene, noe som utgjør en økt risiko for eksponering og opptak i marine organismer. Simulering av tiltak (tildekking eller mudring) viser begrenset effekt på konsentrasjoner i sedimentene, men betydelig effekt på mengden resuspenderte partikler i vannmassene. Tiltak i Herøya havn er identifisert å gi størst virkning på mengden resuspenderte partikler i vannmassene utenfor selve tiltaksområdet.publishedVersio

Retention efficiency for microplastic in a landscape estimated from empirically validated dynamic model predictions

Soils are recipients of microplastic that can be subsequently transferred to the sea. Land sources dominate inputs to the ocean, but knowledge gaps about microplastic retention by land hinder assessments of input rates. Here we present the first empirical evaluation of a dynamic microplastic fate model operating at landscape level. This mechanistic model accounts for hydrology, soil and sediment erosion, particle characteristics and behavior. We predict microplastic concentrations in water and sediments of the Henares river (Spain) within the measurement uncertainty boundaries (error factors below 2 and 10, respectively). Microplastic export from land and discharge by river fluctuates in a non-linear manner with precipitation and runoff variability. This indicates the need of accurate dynamic descriptions of soil and stream hydrology even when modeling microplastic fate and transport in generic scenarios and at low spatio-temporal resolution. A time-averaged landscape retention efficiency was calculated showing 20–50% of the microplastics added to the catchment over a multiannual period were retained. While the analysis reveals persistent uncertainties and knowledge gaps on microplastic sources to the catchment, these results contribute to the quantitative understanding of the role of terrestrial environments in accumulating microplastics, delaying their transport to the sea

A snap shot of the short-term response of crustaceans to macrophyte detritus in the deep Oslofjord

A test deployment of a time-lapse camera lander in the deep Oslofjord (431 m) was used to obtain initial information on the response of benthic fauna to macroalgal debris. Three macroalgal species were used on the lander baited plate: Fucus serratus, Saccharina latissima and Laminaria hyperborea and observed during 41.5 hours. The deep-water shrimp Pandalus borealis were attracted to the macroalgae rapidly (3 min after the lander reached the seafloor), followed by amphipods. Shrimp abundances were significantly higher in areas covered by macroalgae compared to the adjacent seafloor and the number of shrimp visiting the macroalgae increased with time. Amphipods arrived 13 hours later and were observed mainly on decaying L. hyperborea. The abundance of amphipods on L. hyperborea increased rapidly, reaching a peak at 31 h after deployment. These initial observations suggest that debris from kelp forests and other macroalgal beds may play an important role in fuelling deep benthic communities in the outer Oslofjord and, potentially, enhance secondary production of commercial species such as P. borealis.publishedVersio