Kjønnsbalanse i toppledelse – en casestudie med fokus på årsaker til vedvarende mannsdominans i ledelsesposisjoner og topplederes rolle i prosesser rettet mot forbedring av kjønnsbalanse

Executive Master’s thesis in Business AdministrationTil tross for høy grad av likestilling mellom kjønnene på flere samfunnsområder, er norsk næringsliv preget av kjønnsubalanse innen toppledelse. Og selv om kvinneandelen blant norske toppledere går stadig oppover, er makten fortsatt skjevfordelt, og kvinner er sterkt underrepresentert i toppledelsesposisjoner. På bakgrunn av den vedvarende kjønnsubalansen på toppen av næringslivet, undersøker denne oppgaven hvordan toppledere forklarer årsaker til mannsdominans innen toppledelse, og hvordan de forstår sin egen rolle i prosesser knyttet til forbedring av kjønnsbalanse. Undersøkelsen er forankret i relevant teori om holdninger og handlinger, forklaringstilnærminger på årsaker til kjønnsubalanse og topplederes rolle i kjønnsbalanserende prosesser. Undersøkelsen har et eksplorerende casedesign med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og bygger på dybdeintervjuer med syv toppledergrupperepresentanter i et ledende oljeserviceselskap i Norge. Analysen viser at til tross for sine ambivalente holdninger til kjønnsbalanse, ser topplederne på sin rolle som frontfigur med ansvar for målrettet likestilling mellom kjønnene og helhetlig forståelse av kjønnsbalanserende prosesser. Funnene indikerer at kjønnsubalanse i bedriftens ledelse kan verken skyldes manglende kompetanse hos kvinner, maskuline arbeidsmåter eller kulturelle forventninger til kvinners rolle i organisasjonen. Funnene tyder på at mannsdominansen i toppledelsen er hovedsakelig forårsaket av liten utskifting av toppledere som sannsynligvis er en konsekvens av utilstrekkelige mål om å øke kvinneandelen i ledergruppen. Funnene tyder også på at manglende lovkrav til kjønnsfordeling i toppledergrupper kan være en mulig årsak til kjønnsubalanse. Med bakgrunn i funnene, anbefales det toppledere som ønsker å få flere kvinner inn i topplederstillinger å gjøre seg selv bevisst egne holdninger, oppnå harmoni mellom holdninger og handlinger, øke kvinners muligheter, iverksette kjønnsbalanserende tiltak og ha kontinuerlig fokus på kjønnsbalanse

Timing of sedimentation, metamorphism, and plutonism in the Helgeland Nappe Complex, north-central Norwegian Caledonides

The Helgeland Nappe Complex consists of a sequence of imbricated east-dipping nappes that record a history of Neoproterozoic- Ordovician, sedimentary, metamorphic, and magmatic events. A combination of U-Pb dating of zircon and titanite by laser-ablation- inductively coupled plasma-mass spectrometry plus chemostratigraphic data on marbles places tight constraints on the sedimentary, tectonic, and thermal events of the complex. Strontium and carbon isotope data have identifi ed Neoproterozoic marbles in the Lower Nappe, the Horta nappe, and Scandian-aged infolds in the Vikna region. The environment of deposition of these rocks was a continental shelf, presumably of Laurentia. Detrital zircon ages from the Lower Nappe are nearly identical to those of Dalradian sedimentary rocks in Scotland. Cambrian rifting caused development of one or more ophiolitefl oored basins, into which thick sequences of Early Ordovician clastic and carbonate sediments were deposited. On the basis of ages of the youngest zircons, deposition ended after ca. 481 Ma. These basin units are now seen as the Skei Group, Sauren-Torghatten Nappe, and Middle Nappe, as well as the stratigraphically highest part of the Horta nappe and possibly of the Upper Nappe. The provenance of these sediments was partly from the Lower Nappe, on the basis of detrital zircon age populations in metasandstones and cobbles from proximal conglomerates. However, the source of Cambrian-Ordovician zircons in all of the Early Ordovician basins is enigmatic. Crustal anatexis of the Lower and Upper Nappes occurred ca. 480 Ma, followed by imbrication of the entire nappe sequence. By ca. 478 Ma, the Horta nappe was overturned and was at the structural base of the nappe sequence, where it underwent migmatization and was the source of S-type magmas. Diverse magmatic activity followed ca. 465 Ma, 450-445 Ma, and 439-424 Ma. Several plutons in the youngest age range contain inherited 460-450 Ma zircons. These zircons are interpreted to refl ect a deep crustal zone in which mafi c magmas caused melting, mixing, and hybridization from 460 to 450 Ma. Magmatic reheating of this zone, possibly associated with crustal thickening, resulted in voluminous, predominantly tonalitic magmatism from 439 to 424 Ma

Bruk av digitale høydedata i strukturgeologisk analyse: eksempel fra Oslo kommune

I delprosjekt A (Forundersøkelser) av FoU-prosjektet 'Miljø- og samfunnstjenlige tunneler' (2001-2003) er det lagt vekt på forbedre forundersøkelsene gjennom å utvikle nye teknikker eller ta i bruk kjente teknikker på en ny måte. Denne rapporten beskriver hvordan detaljerte digitale høydedata fra Oslo kommune kan brukes til å kartlegge lineamenter som kan representere sprekkesoner eller forkastninger i fjell. Etter avtale med Oslo Kommune ved Plan- og bygningsetaten fikk FoU-prosjektet stilt til rådighet et digitalt datasett som dekker hele kommunen. Dette ble brukt til å framstille en høydemodell som grunnlag for tolkning av lineamenter i prekambriske bergarter i Østmarka, kambrosilurske bergarter i Oslo og permiske bergarter i Nordmarka. Tolkningen gir et godt bilde av både viktige, regionale sprekkesoner og forkastninger og mindre sprekker med lokal utbredelse. En analyse av lineamentenes orientering gir en fordeling som samsvarer med det som er vanlig i Oslofeltet. Noen lineamentspopulasjoner forekommer over hele området, mens andre populasjoner har mer lokal utbredelse avhengig av berggrunnen. Tolkningen indikerer at det innen det sterkt overdekkede kambrosilurområdet i Oslo finnes flere viktige N-S-orienterte forkastninger eller sprekkesoner. Digitale høydedata gir et viktig supplement til andre typer data og kan brukes direkte sammen med andre digitale datasett (flybilder, satellittbilder, geofysiske fly- og helikoptermålinger). Sammenlignet med andre typer data gir bruk av detaljerte, digitale terrengmodeller en rekke fordeler. Det er lettere å få fram et ensartet datasett, særlig i tettbygde strøk, i områder med mye infrastruktur (der flymålinger kan ha begrenset verdi), eller i områder med tett vegetasjon der vanlige flybilder gir svært lite informasjon. Det er videre mulig å bruke ulike analyser av datasettet for å framheve (eller dempe ned) topografiske trekk, blant annet ved skyggelegging, helningsanalyse og framstilling av 3D-modeller. En annen fordel er at det ved bruk av samme datasett til en viss grad er mulig å gjennomføre tolkninger på ulike detaljeringsnivå. I sammenheng med utbygging vil denne typen data kunne gi en effektivisering av forundersøkelsene ved at mye informasjon om berggrunnen blir tilgjengelig på et tidlig stadium i planleggingen

Adopsjon av mobile betalingstjenester : en kvalitativ studie

I de siste årene har det vært en sterk utvikling i det norske betalingsmarkedet. Mye tyder på at vi befinner oss i starten av en større endring i norske forbrukeres betalingsvaner, blant annet som følge av introduksjonen av mobile betalingsløsninger. Etter en fase hvor Vipps etablerte en posisjon som enerådende, har lanseringen av de internasjonale mobilebetalingstjenestene Apple Pay og Google Pay i Norge pustet nytt liv i den norske konkurransesituasjonen for mobile lommebøker. Det knytter seg videre spenning til hvordan markedet vil utvikle seg som følge av teknologigigantenes utbredelse. PSD2 har enda ikke trådd i full kraft, og det er flere spørsmål knyttet til hvilke utfordringer og potensielle muligheter mobile lommebøker vil møte som følge av regulatoriske endringer i markedet. For å forstå hvilke faktorer som påvirker adopsjonen av mobile betalingstjenester, valgte vi å ta utgangspunkt i et rammeverk som beskriver adopsjonsfaktorer på flere nivåer. Rammeverket består av to hovedperspektiv; et infrastrukturelt perspektiv som kartlegger underliggende konkurranseeffekter for betalingstjenestene og et adopsjonsperspektiv, som undersøker rollen adopsjon spiller både overfor sluttbrukere- og brukersteders valg av mobilbetalingstjenester. Vår oppgave analyserer et komplekst fenomen gjennom en kvalitativ metodetilnærming, hvor ekspertintervjuer og relevant litteratur har resultert i interessante funn. Studien indikerer at brukervennlighet, tillit og merverdier av å benytte en mobil betalingstjeneste fremfor en annen, skiller seg ut som sterke faktorer både for sluttbrukere- og brukersteders adopsjon av mobile lommebøker i den nåværende konkurransesituasjonen. Kostnadene tilknyttet betalingssystemene fremkommer også som sentralt for om brukersteder velger å gjøre tjenestene tilgjengelig for bruk. Gjennom vår masterutredning har vi avdekket flere andre utviklingstrekk for mobile betalingstjenester. Studien gir således et innblikk bransjen over betalingsløsninger, samt en oversikt over de mest sentrale faktorene som påvirker adopsjonen av mobile betalingstjenester i Norge.nhhma

Magma hybridization in the middle crust: Possible consequences for deep-crustal magma mixing

The 465 Ma Svarthopen pluton in north-central Norway was emplaced under middle-crustal conditions (∼700 MPa) into metasedimentary rocks of the Helgeland Nappe Complex. The pluton is characterized by zones of mingling and mixing of gabbro/diorite with peraluminous, garnet-bearing biotite granite. Variation in bulk-rock Sr and Nd isotope ratios are consistent with simple mixing; however, nonuniform enrichment of Zr and the rare earth elements (REEs) suggests that individual magma batches underwent postmixing fractionation. Hybrid intermediate rocks are characterized by Carich garnet. Such garnet is absent in possible mafic end members, and garnet in felsic end members is Ca poor. Evidently, the ferroan, peraluminous hybrid rocks promoted garnet stability, and we interpret these garnets to be igneous in origin. Garnets in the hybrids have low Zr contents, positive light REE slopes, and flat to negative heavy REE slopes with lower REE abundances than in typical igneous garnet. These trace-element data combined with textural evidence suggest that garnet formed near the solidus, after fractionation of zircon, allanite, and possibly xenotime. The Svarthopen pluton is not unique: similar intermediate rocks with Ca-rich garnets crop out adjacent to three other plutons in the region. Formation of garnet-bearing hybrid rocks in the Svarthopen pluton provides an analog for mixing of peraluminous and ferroan end-member magmas in the deep crust, where such mixing should be widespread, particularly in continental arcs and zones of continental collision. Postmixing fractionation of hybrid magmas could greatly increase the diversity of major- and trace-element abundances yet retain an isotopic signature of mixing. Moreover, formation of garnet-rich hybrids could result in lower-crustal rocks dense enough to delaminate from the arc crust