Konflikter, konfliktmønstre og skriftlighet

The aim of the article is to discuss the nature and development of a political culture based on the concepts of ritual, mutuality and trust. The development of a more restricted, but also more predictable political culture is linked to the emergence of a popular literacy. The main aim is to look at the development in Norway c. 1300–1600 in a European context. The article maps the stages of popular resistance, from causes via legal and illegal forms of activism, to the aftermath and restauration of order. The article argues that these conflicts follow established patterns, and that the last stage is a stage of negotiations dressed as a ritual of re-establishing mutual trust. Finally, it is argued that the development of a popular, if limited, literacy in the late medieval period narrows the political “space” for both subjects and rulers, and thus increases a common understanding and acceptance of a set of political “rules”

Grenser for makt.: Konflikter og konfliktløsning mellom lokalsamfunn og øvrighet ca. 1300-1540.

Hvor mektig var konge og kirke i middelalderens Norge? Hvor gikk grensen for makt? I denne avhandlingen blir disse spørsmålene belyst gjennom analyser av konflikter og konfliktløsning i det norske kongeriket fra ca. 1300 til 1540. To områder innenfor det norske riket blir belyst; Østfold og Jemtland. Både den kongelige og kirkelige øvrighets forhold til lokalsamfunnene her blir undersøkt. Konfliktene som undersøkes varierer fra rettslige konflikter på lavt nivå til større bondeopprør. Gjennom analyser av bakgrunn, forløp, lederskikkelser og reaksjoner kartlegges de lokale strukturene som formet forholdet mellom lokalsamfunn og øvrighet, hvilke innflytelsesmuligheter lokalsamfunnene hadde og hvor grensene for maktutøvelse lå. Analysene settes inn i en europeisk sammenheng ved en komparasjon med tre områder i Sveits. Med utgangspunkt i denne komparasjonen drøftes de forskjellige grunnag for maktutøvelse - "Herrschaft" og kongemakt. Lokalsamfunnenes muligheter for politisk innflytelse innenfor disse forskjellige maktkonseptene drøftes også, fra de sveitsiske bøndernes muligheter for statsbygging nedenfra til de norske bøndenes muligheter for innflytelse gjennom konesdømmets og kirkens etablerte institusjoner.dr.art.dr.art

Konflikter, konfliktmønstre og skriftlighet

Tema for denne artikkelen er konflikter og konfliktløsning mellom øvrighet og lo¬kalsamfunn i senmiddelalderen, med hovedvekt på norske forhold. Artikkelen vil konsentrere seg om tre punkter: årsaker, forløp og løsninger på konflikter. Ut fra dette vil det være grunn til å reflektere rundt mønstre for konfliktforløp og politisk kultur med utgangspunkt i begrepene «ritual», «gjensidighet» og «tillit». En hypotese vil være at kombinasjonen av faste mønstre for konfliktforløp og -håndtering og en økt folkelig skriftlighet bidrar til å skape en politisk kultur som binder sammen øvrighet og undersåtter i en gjensidig akseptert politisk kommunikasjon. Årsaker: Innenfor den norske historiografiske tradisjonen har konflikter mellom øvrighet og lokalsamfunn ofte vært grunngitt i økt økonomisk press eller øvrighetens manglende respekt for norsk lov og sedvane, eventuelt en kombinasjon. Dette er en variant av et generelt europeisk bilde, der økonomiske pålegg og/eller embetsmisbruk har vært viktige drivkrefter for sosial og politisk uro. Forløp: Veldig grovt kan vi si at eskalering er innom noen relativt faste stadier: For det første vil de lovlige måtene, da først og fremst supplikker, være et innledende stadium. Konflikter kan løses allerede på dette punktet i prosessen. Ulovlighetene tok forskjellige former, fra nekting til åpne og voldelige opprør, og hvordan disse kan sies å være en del av en politisk kultur som deles av øvrighet og undersåtter, selv om den tidvis omfatter tilsynelatende store mengder vold og ulovligheter. Løsning: Den siste, og viktigste, fasen er oppgjøret i etterkant. Her skulle gjensidig tillit gjenopprettes, og etter beste evne skulle også bruddet på gjensidigheten forklares, eller kanskje rettere sagt, bortforklares. Et viktig element ved et oppgjør, som gjerne tok form av et rettslig oppgjør, er at noen måtte få ansvaret for at gjensidigheten hadde brutt sammen

Sankt Olavs lov som rettslig realitet og politisk idé i utviklingen av en norsk sentralmakt

Referansene til Sankt Olavs lov i Landsloven av 1274 ble brukt om fundamentet for det norske kongedømmet. De var derfor mer enn et symbol og var viktige for etableringen av en mer abstrakt og mindre personavhengig kongemakt i denne tidlige oppbyggingsfasen for en norsk sentralmakt i høymiddelalderen, og ble mobilisert i politisk vanskelige eller kritiske situasjoner i seinmiddelalderen som noe mer enn en referanse til gammel rett. Dette kommer vi fram til ved først å ta utgangspunkt i Landsloven av 1274, og deretter skille klarere mellom rettslige kilder på ene siden, og religiøse og litterære kilder på den andre, fram til Landsloven. Deretter ser vi på hvordan ideen om Sankt Olavs lov kom til å prege den politiske dialogen mellom befolkning og styresmakter i seinmiddelalderen og slik ble det limet mellom styringsnivåene som Landsloven gjør Sankt Olavs lov til. Til slutt ser vi på hvordan referansene til Sankt Olavs lov ble benyttet i krisesituasjoner innenfor unionsmonarkiet i seinmiddelalderen. Vi viser hvordan bruken av Sankt Olav i Norge tilsvarer bruken av Sankt Erik i Sverige