Reporting accuracy of packed lunch consumption among Danish 11-year-olds differ by gender.

Background: Packed lunch is the dominant lunch format in many countries including Denmark. School lunch is consumed unsupervised, and self-reported recalls are appropriate in the school setting. However, little is known about the accuracy of recalls in relation to packed lunch. Objective: To assess the qualitative recall accuracy of self-reported consumption of packed lunch among Danish 11-year-old children in relation to gender and dietary assessment method. Design: A cross-sectional dietary recall study of packed lunch consumption. Digital images (DIs) served as an objective reference method to determine food items consumed. Recalls were collected with a lunch recall questionnaire (LRQ) comprising an open-ended recall (OE-Q) and a pre-coded food group prompted recall (PC-Q). Individual interviews (INTs) were conducted successively. The number of food items was identified and accuracy was calculated as match rates (% identified by DIs and reported correctly) and intrusion rates (% not identified by DIs but reported) were determined. Setting and subjects: Three Danish public schools from Copenhagen. A total of 114 Danish 11-year-old children, mean (SE) age=11.1 (0.03), and body mass index=18.2 (0.26). Results: The reference (DIs) showed that girls consumed a higher number of food items than boys [mean (SE) 5.4 (0.25) vs. 4.6 (0.29) items (p=0.05)]. The number of food items recalled differed between genders with OE-Q recalls (p=0.005) only. Girls’ interview recalls were more accurate than boys’ with higher match rates (p=0.04) and lower intrusion rates (p=0.05). Match rates ranged from 67–90% and intrusion rates ranged from 13–39% with little differences between girls and boys using the OE-Q and PC-Q methods. Conclusion: Dietary recall validation studies should not only consider match rates as an account of accuracy. Intrusions contribute to over-reporting in non-validation studies, and future studies should address recall accuracy and inaccuracies in relation to gender and recall method

"Vi vil en ungdom som er sunn og sterk" : Nazistisk oppdragelseslære i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking 1940-1945

”Vi vil en ungdom som er sunn og sterk ” var et slagord for Nasjonal Samlings ungdomsoppdragelse, men formuleringen hentet nazistene fra et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson utgitt i 1890. Rundt denne perioden ble bevisstheten om ungdommen som en egen samfunnsgruppe for alvor vekket, og i de påfølgende tiårene, fram mot annen verdenskrig, hadde organisering og oppdragelse av denne nye gruppen høy aktualitet. Fritiden ble her en viktig arena, og et åsted for ulike ideologiers kamp om å få oppdra den oppvoksende slekt i tråd med sine spesifikke verdier og idealer. Nazismen var en av de ideologiene som forsøkte å vinne ungdommen gjennom en ideologisert fritidsoppdragelse. I Norge fikk dette sitt organisatoriske uttrykk i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF). Denne oppgaven sikter mot å utforske den nazistiske oppdragelsestenkningen knyttet til NSUF i lys av samtidige oppdragelsesidealer og – teorier. Følgelig har denne oppgaven to hensikter: Den ene er av mer deskriptiv art – nemlig å beskrive de konstituerende delene ved NSUFs oppdragelseslære. Dette gjør oppgaven gjennom å skildre oppdragelsens formål, menneskesyn, idealer, organisering, innhold og metoder. Dernest setter oppgaven seg fore å plassere NSUF i forhold til annen oppdragelsestenkning. Denne komparasjonen tar utgangspunkt i ulike ideologier og arenaer. For å danne seg et bilde av NSUFs oppdragelsestenknings nazistiske gehalt, trekkes tysk nazistisk pedagogikk og Hitler-Jugend inn som sammenlikningsgrunnlag. Videre utgjør også samtidig ikke-nazistisk oppdragelsestenkning et sentralt komparasjonsperspektiv. Her fokuserer oppgaven på staten, skolen, fritiden og den borgerlige oppdragelsesideologien. De representerer ulike ideer og teorier, som kan bidra til å kontekstualisere, nyansere og kontrastere den nazistiske oppdragelseslæren i NSUF. Gjennom disse perspektivene vil oppgaven søke å finne svar på om NSUF, i sitt syn på ungdom og oppdragelse, skilte seg fra annen samtidig oppdragelsestenkning, og i så fall på hvilken måte

Lost in translation. Betydningen av mangfold i rekruttering av ledere i offentlig sektor

Master i kunnskapsledelse - Nord universitet 202