Chapter 30 The role of the UN Security Council in cybersecurity

The Routledge Handbook of International Cybersecurity examines the development and use of information and communication technologies (ICTs) from the perspective of international peace and security. Acknowledging that the very notion of peace and security has become more complex, the volume seeks to determine which questions of cybersecurity are indeed of relevance for international peace and security and which, while requiring international attention, are simply issues of contemporary governance or development. The Handbook offers a variety of thematic, regional and disciplinary perspectives on the question of international cybersecurity, and the chapters contextualize cybersecurity in the broader contestation over the world order, international law, conflict, human rights, governance and development. This book will be of much interest to students of cybersecurity, computer science, sociology, international law, defence studies and International Relations in general

Everyday sovereignty:International experts, brokers and local ownership in peacebuilding Liberia

publishedVersio

Norge i FNs Sikkerhetsråd : standardisering, kreativitet, plastisitet

Det empiriske fokuset for oppgaven er beslutningsprosesser i Norges arbeid med Sikkerhetsrådet. For å få et mest mulig helhetlig bilde på organiseringen av disse prosessene var det nødvendig å studere dem både i Oslo hos UDs FN-seksjon og i den norske delegasjonen til Sikkerhetsrådet i New York. Oppgaven bygger på de intervjuene, samtalene og observasjonene jeg gjorde under mitt feltarbeide, i perioden august - januar 2002 -2003, samt antropologisk faglitteratur, historisk og juridisk litteratur om FN, FN-dokumenter og presseklipp. Hovedproblemet som utforskes er, hvorfor det er nødvendig å inkludere de uformelle prosessene for å forstå hvordan Sikkerhetsrådet fungerer. Dette beskrives mer inngående i kapittel 1. I kapittel 2 skisserer jeg teoretiske perspektiver og metodologisk framgang, samt hvilke problemer og utfordringer jeg møtte i et felt som ikke åpenbart egner seg for sosialantropologer. I kapittel 3 (standardisering) forsøker jeg å vise hvordan det formelle var organisert slik at Utenriksdepartementet kunne gi et mest mulig kompatibelt inntrykk utad og i Sikkerhetsrådet. Gjennom en beskrivelse av de formelle strukturene i Norges Utenriksdepartement og i Sikkerhetsrådet vil jeg vise hvordan strukturer er en forenkling av virkeligheten og at uformelle prosesser tok over der de formelle ikke strakk til. I Kapittel 4(kreativitet) presenterer jeg en rekke emiske betraktninger på både formelle og uformelle prosesser i Norges arbeid med Sikkerhetsrådsengasjementet 2001-2002. Kapittel 3 sammen med kapittel 4 legger til rette for diskusjonen i analysekapittelet (Kapittel 5) om hvorfor det er nødvendig å se på uformelle prosesser. I kapittel 5 (plastisitet) analyserer jeg hvordan sammenhengen mellom formelle og uformelle prosesser har implikasjoner for hvordan og hvor norsk politikk utøves. Ved hjelp av et utvalg caser, utforsker jeg grenseovergangene mellom formelle og uformelle prosesser i Norges rolle i Sikkerhetsrådet. Dette synliggjør effekter av norsk utenrikspolitikk og av Sikkerhetsrådet som et utøvende internasjonalt organ. Gjennom å studere disse effektene blir det også mulig å si noe om maktforholdet mellom store og små stater i utformingen av legitime internasjonale vedtak. Konklusjonen ser perspektivet formell-uformell i sammenheng med maktforhold i Sikkerhetsrådet og konkluderer med at det ikke er mulig å forstå Norges rolle i Sikkerhetsrådet uten å studere både formelle og uformelle prosesser i dette engasjementet Studiet er viktig på tre hovedområder. For det første representerer det et studium av et nytt sosialt felt for sosialantropologiske og kulturanalytiske studier. For det andre er det et studium som innebærer nye perspektiver på maktforholdene i beslutningsprosessen i Sikkerhetsrådet. For det tredje bidrar det med nye perspektiver på studiet av internasjonal politikk som vitensområde

The Cyber Frontier and Digital Pitfalls in the Global South

How does digitalisation lead to new kinds of global connections and disconnections in the Global South? And what are the pitfalls that accompany this development? Much of the policy literature on digitalisation and development has focused on the importance of connecting developing countries to digital networks. Good connection to digital networks may have a fundamental impact on societies, changing not only how individuals and businesses navigate, operate and seek opportunities, but also as regards relations between government and the citizenry. However, the rapid pace of this development implies that digital technologies are being put to use before good, functional regulatory mechanisms have been developed and installed. The resultant shortcomings – in state mechanisms, institutions, coordination mechanisms, private mechanisms, general awareness, public knowledge and skills – open the door to new kinds of vulnerabilities. Herein lie dangers, but also opportunities for donor/recipient country exchange. Instead of adding to the already substantial literature on the potential dividends, this article examines a less studied issue: the new societal vulnerabilities emerging from digitalisation in developing countries. While there is wide agreement about the need to bridge the gap between the connected and the disconnected, the pitfalls are many

Cybersikkerhet

Den teknologiske utviklingen og framveksten av digitale nettverk har ført til noen av de mest dramatiske endringene vi har sett på flere generasjoner. Dette gjelder både endringer i sosial samhandling, men også endringer i den mer generelle samfunnsmessige utviklingen. Disse framskrittene har også hatt viktige implikasjoner for sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og forhold mellom stormakter. I fokusspalten i dette nummeret av Internasjonal Politikk har vi invitert samfunnsvitere til å belyse hvordan cybersikkerhet bidrar til å endre forhold mellom stater og internasjonale organisasjoner samt internasjonal politikk

Reforming informal membership and practice of the UN Security Council

The growing workload of the United Nations Security Council has led to new and less formal ways of negotiation within the Council. Although relying on them risks undermining the Council's legitimacy, they have the potential to bypass the current political deadlock on its necessary reform

Tre grunner til at Norge bør med i FNs sikkerhetsråd

Norge har meldt seg på i kampen om en plass i FNs Sikkerhetsråd i 2021-2022. Kronikken presenterer 3 grunner til at Norge bør med i Sikkerhetsrådet