NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert

NOUen utreder i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon når de utøver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Mandatet beskriver sentrale hensyn, som brukermedvirkning, yrkesdeltagelse hos omsorgsgiver, lik behandling uavhengig av bosted, likestilling mellom menn og kvinner, særlige forhold knyttet til situasjonen for innvandrere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og arbeidsmiljø. Utvalget bak NOUen har hatt en bred faglig kompetanse og har innenfor den tidsrammen som har vært til disposisjon innhentet kunnskap og erfaringer fra mange kilder. Det er bestilt to forskningsrapporter (Finnvold 2011 a og b) om praktisering av omsorgslønn og arbeidstilknytning for foreldre med omsorgslønn. Utvalget har hentet inspirasjon fra den finske ordningen for pårørendestøtte. I tillegg til fakta fra forskning og tilgjengelig statistikk, har utvalget arrangert to innspillskonferanser hvor brukerorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og forskningsmiljøer har vært representert. Mange brukere og fagfolk har tatt direkte kontakt og gitt viktige eksempler på hvordan dagens ordning slår ut for enkeltmennesker, mennesker i særlig sårbare og vanskelige situasjoner. Utvalget har blitt kjent med historiene til mange pårørende som sliter tungt med alt for lite støtte og hjelp med sine omsorgsoppgaver. Videre har utvalget fått innblikk i alvorlig svikt på grunn av mangelfull oppfølging og kontroll, der bruker er blitt rammet av omsorgssvikt eller direkte overgrep. Helhetsbildet er imidlertid at pårørende som gir omsorg opplever det som meningsfylt, men at situasjonen også er ensom og at mange betaler med redusert helse. Utvalget har lett etter løsninger som vil være bærekraftige i et lengre perspektiv med tanke på de demografiske endringene og fremtidens behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Grunnet fordeling av begrensede midler må det prioriteres innenfor pårørendeomsorg. Utvalget vil prioritere målgrupper hvor det oppfattes å være størst behov. Utvalget ønsker å styrke familier hvor det er barn med alvorlige varige lidelser og pårørende med særlig krevende omsorgsoppgaver. Det er en målsetting å sikre livsgrunnlaget. Kunnskapen og erfaringene utvalget har tilegnet seg om dagens ordning har vært førende for de endringene som foreslås. Det har utkrystallisert seg fire sentrale hensyn som legges til grunn for utvalgets forslag: – Forsvarlige tjenester for bruker. – Ordningen skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstøting fra arbeidslivet. – Ressursene skal prioriteres mot tjenester som faktisk ytes og ikke generelle

NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Hovedformålet er å utrede i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon når de utøver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby etter den kommunale helse- og sosiallovgivningen.NOUen utreder i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon når de utøver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Mandatet beskriver sentrale hensyn, som brukermedvirkning, yrkesdeltagelse hos omsorgsgiver, lik behandling uavhengig av bosted, likestilling mellom menn og kvinner, særlige forhold knyttet til situasjonen for innvandrere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og arbeidsmiljø. Utvalget bak NOUen har hatt en bred faglig kompetanse og har innenfor den tidsrammen som har vært til disposisjon innhentet kunnskap og erfaringer fra mange kilder. Det er bestilt to forskningsrapporter (Finnvold 2011 a og b) om praktisering av omsorgslønn og arbeidstilknytning for foreldre med omsorgslønn. Utvalget har hentet inspirasjon fra den finske ordningen for pårørendestøtte. I tillegg til fakta fra forskning og tilgjengelig statistikk, har utvalget arrangert to innspillskonferanser hvor brukerorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og forskningsmiljøer har vært representert. Mange brukere og fagfolk har tatt direkte kontakt og gitt viktige eksempler på hvordan dagens ordning slår ut for enkeltmennesker, mennesker i særlig sårbare og vanskelige situasjoner. Utvalget har blitt kjent med historiene til mange pårørende som sliter tungt med alt for lite støtte og hjelp med sine omsorgsoppgaver. Videre har utvalget fått innblikk i alvorlig svikt på grunn av mangelfull oppfølging og kontroll, der bruker er blitt rammet av omsorgssvikt eller direkte overgrep. Helhetsbildet er imidlertid at pårørende som gir omsorg opplever det som meningsfylt, men at situasjonen også er ensom og at mange betaler med redusert helse. Utvalget har lett etter løsninger som vil være bærekraftige i et lengre perspektiv med tanke på de demografiske endringene og fremtidens behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Grunnet fordeling av begrensede midler må det prioriteres innenfor pårørendeomsorg. Utvalget vil prioritere målgrupper hvor det oppfattes å være størst behov. Utvalget ønsker å styrke familier hvor det er barn med alvorlige varige lidelser og pårørende med særlig krevende omsorgsoppgaver. Det er en målsetting å sikre livsgrunnlaget. Kunnskapen og erfaringene utvalget har tilegnet seg om dagens ordning har vært førende for de endringene som foreslås. Det har utkrystallisert seg fire sentrale hensyn som legges til grunn for utvalgets forslag: – Forsvarlige tjenester for bruker. – Ordningen skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstøting fra arbeidslivet. – Ressursene skal prioriteres mot tjenester som faktisk ytes og ikke generelle

NOU Norges offentlige utredninger 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.

NOUen kartlegger og vurderer hvordan oppgaveløsningen i helsetjenesten fungerer for pasientgrupper med behov for helhetlige, langvarige og koordinerte tjenester. Vurderingen legger vekt på: pasientenes erfaringer, kommunenes og sykehusenes erfaringer, kompetanse -og utdanningsbehovet i den kommunale helsetjenesten, eksempler på gode og effektive samarbeidsmodeller, prosedyrene (saksbehandlingen) for innskrivning av pasienter til spesialisthelsetjenesten og utskrivning til kommunale tilbud (informasjonsflyten mellom nivåene), betydningen av ulik finansiering og organisering av kommunenes og statens helsetjenester

NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg

Fem hovedutfordringer innen helsetjenestene er til grunn for arbeidet bak NOUen, og viser til de analyser som er gjort i regjeringens omsorgsmelding (St meld nr 25 (2005-2006)).– nye yngre brukergrupper – flere eldre med hjelpebehov og tre av utfordringene handler om det som det blir for lite av: – knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell, – manglende samhandling og medisinsk oppfølging – mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov.Den kommunale omsorgstjenesten består av store døgnkontinuerlige virksomheter som drives med få ledere, høy personalfaktor, en høy andel ansatte uten fagutdanning, mange deltidsarbeidende, en svært høy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. De fleste undersøkelser peker ellers på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Både behovet og potensialet for å ta nye innovative grep og finne nye løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer er derfor stort. De kommunale omsorgstjenestene er en virksomhet med brutto driftsutgifter på om lag 70 mrd kr, som fordeler seg 50/50 på om lag 40.000 beboere i sykehjem og vel 160.000 som mottar hjemmetjenester. Til tross for sin størrelse har denne sektoren i svært liten grad vært gjenstand for systematisk forsknings- og utviklingsarbeid. Det er derfor mye å hente på å gi oppmerksomhet til og konsentrere innsatsen om en sektor hvor det er mulig å gjøre mye med relativt små midler. De kommunale omsorgstjenestene har et stort potensial for innovative grep og nyskaping i forhold til blant annet: – ny teknologi i en sektor som er konservativ og har hatt for liten evne til å ta i bruk nye hjelpemidler, ny omsorgsteknologi, smarthusløsninger og ny kommunikasjonsteknologi. De kommunale omsorgstjenestene har et stort potensial for innovative grep og nyskaping i forhold til blant annet – ny arkitektur i en sektor som ikke er godt nok forberedt på å møte morgendagens preferanser, krav og utfordringer fra nye brukergrupper og nye generasjoner eldre. – organisasjonsutvikling i store virksomheter med brede samhandlingsflater mot familie og lokalsamfunn og spesialisthelsetjeneste, og der brukerne bør utfordres og gis større innflytelse. – forskning på en sektor som nesten ikke har vært gjenstand for forskningsinnsats, og hvor hardt tilkjempede forskningsmidler foreløpig utgjør langt under en promille av totalbudsjettet

NOU Norges offentlige utredninger 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.

NOUens hovedformål er å vurdere samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre samhandlingen.NOUen kartlegger og vurderer hvordan oppgaveløsningen i helsetjenesten fungerer for pasientgrupper med behov for helhetlige, langvarige og koordinerte tjenester. Vurderingen legger vekt på: pasientenes erfaringer, kommunenes og sykehusenes erfaringer, kompetanse -og utdanningsbehovet i den kommunale helsetjenesten, eksempler på gode og effektive samarbeidsmodeller, prosedyrene (saksbehandlingen) for innskrivning av pasienter til spesialisthelsetjenesten og utskrivning til kommunale tilbud (informasjonsflyten mellom nivåene), betydningen av ulik finansiering og organisering av kommunenes og statens helsetjenester

NOU Norges offentlige utredninger 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.

NOUens hovedformål er å vurdere samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre samhandlingen.NOUen kartlegger og vurderer hvordan oppgaveløsningen i helsetjenesten fungerer for pasientgrupper med behov for helhetlige, langvarige og koordinerte tjenester. Vurderingen legger vekt på: pasientenes erfaringer, kommunenes og sykehusenes erfaringer, kompetanse -og utdanningsbehovet i den kommunale helsetjenesten, eksempler på gode og effektive samarbeidsmodeller, prosedyrene (saksbehandlingen) for innskrivning av pasienter til spesialisthelsetjenesten og utskrivning til kommunale tilbud (informasjonsflyten mellom nivåene), betydningen av ulik finansiering og organisering av kommunenes og statens helsetjenester

NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Hovedformålet er å utrede i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon når de utøver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby etter den kommunale helse- og sosiallovgivningen.NOUen utreder i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon når de utøver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Mandatet beskriver sentrale hensyn, som brukermedvirkning, yrkesdeltagelse hos omsorgsgiver, lik behandling uavhengig av bosted, likestilling mellom menn og kvinner, særlige forhold knyttet til situasjonen for innvandrere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og arbeidsmiljø. Utvalget bak NOUen har hatt en bred faglig kompetanse og har innenfor den tidsrammen som har vært til disposisjon innhentet kunnskap og erfaringer fra mange kilder. Det er bestilt to forskningsrapporter (Finnvold 2011 a og b) om praktisering av omsorgslønn og arbeidstilknytning for foreldre med omsorgslønn. Utvalget har hentet inspirasjon fra den finske ordningen for pårørendestøtte. I tillegg til fakta fra forskning og tilgjengelig statistikk, har utvalget arrangert to innspillskonferanser hvor brukerorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og forskningsmiljøer har vært representert. Mange brukere og fagfolk har tatt direkte kontakt og gitt viktige eksempler på hvordan dagens ordning slår ut for enkeltmennesker, mennesker i særlig sårbare og vanskelige situasjoner. Utvalget har blitt kjent med historiene til mange pårørende som sliter tungt med alt for lite støtte og hjelp med sine omsorgsoppgaver. Videre har utvalget fått innblikk i alvorlig svikt på grunn av mangelfull oppfølging og kontroll, der bruker er blitt rammet av omsorgssvikt eller direkte overgrep. Helhetsbildet er imidlertid at pårørende som gir omsorg opplever det som meningsfylt, men at situasjonen også er ensom og at mange betaler med redusert helse. Utvalget har lett etter løsninger som vil være bærekraftige i et lengre perspektiv med tanke på de demografiske endringene og fremtidens behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Grunnet fordeling av begrensede midler må det prioriteres innenfor pårørendeomsorg. Utvalget vil prioritere målgrupper hvor det oppfattes å være størst behov. Utvalget ønsker å styrke familier hvor det er barn med alvorlige varige lidelser og pårørende med særlig krevende omsorgsoppgaver. Det er en målsetting å sikre livsgrunnlaget. Kunnskapen og erfaringene utvalget har tilegnet seg om dagens ordning har vært førende for de endringene som foreslås. Det har utkrystallisert seg fire sentrale hensyn som legges til grunn for utvalgets forslag: – Forsvarlige tjenester for bruker. – Ordningen skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstøting fra arbeidslivet. – Ressursene skal prioriteres mot tjenester som faktisk ytes og ikke generelle