Lærerkompetanse i videregående opplæring. Kompetanseprofil for lærere i videregående skole 2022

Denne rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen «Lærerkompetanse i videregående opplæring». Rapporten kartlegger kompetanseprofilen til lærere i videregående skoler i lys av krav om formell fagkompetanse (60 eller flere studiepoeng relevante for faget lærerne underviser i), jf. opplæringsloven. Kompetanseprofilen til lærere i 2022 sammenlignes med SSBs forrige kartlegging av lærerkompetanse i 2017. En lærer defineres her som alle som underviser i videregående, uavhengig av deres utdanningsnivå og deres pedagogiske utdanning. Det er et gjennomgående høyt kompetansenivå i fellesfagene, og i 11 av 15 fellesfag har over 80 prosent av lærerne 60 eller flere studiepoeng som er relevant for faget (formell fagkompetanse). Siden 2017 har andelen med 60 eller flere studiepoeng økt i samtlige fellesfag unntatt religion og etikk. Høyest andel lærere med formell fagkompetanse har faget historie med 93 prosent, mens geografi har lavest andel med 74 prosent. Disse to fagene var også ytterpunktene i 2017. Andel lærere med formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk varierer fra norsk og historie, henholdsvis, 90 og 88 prosent, til geografi og andre språkfag, med 72 og 71 prosent. Det er i likhet med kartleggingen i 2017 et tydelig skille i den formelle fagkompetansen til lærere som underviser kun på yrkesfag eller studieforberedende. Av lærere som underviser i matematikk, er andelen med 60 eller flere studiepoeng 93 prosent blant lærere som underviser i studieforberedende utdanningsprogrammer. For lærere som utelukkende underviser på yrkesfag er andelen på 71 prosent. Skillet mellom studieforberedende og yrkesfag har blitt mindre enn det var i 2017, da andelen lærere med formell fagkompetanse og pedagogikk i yrkesfag har steget betraktelig. Mellom 80 prosent (i Innlandet) og 87 prosent (i Trøndelag og Agder) av lærerne som underviser i fellesfag har både høyere utdanning med pedagogikk og formell fagkompetanse i fellesfaget de underviser mest i. Forskjellene mellom fylker er størst i fellesfagene geografi og kroppsøving, og minst i samfunnskunnskap, norsk og historie. Nordland er fylket med som har høyest andel lærere med både formell fagkompetanse, høyere utdanning og pedagogikk innenfor flest fellesfag. Også i programfagene har andel lærere med formell fagkompetanse økt siden 2017, men det er fremdeles store variasjoner mellom studieforberedende og yrkesfaglige programfag. Studiespesialisering har størst andel lærere med 60 eller flere studiepoeng, med 94 prosent. Blant yrkesfaglige programfag varierer andel lærere med formell fagkompetanse mellom 82 prosent i helse- og oppvekstfag og 63 prosent i teknologi- og industrifag. Over 80 prosent av de 8 700 lærerne som underviser programfag på studieforberedende har både formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk. Det samme gjelder 66 prosent av lærerne i yrkesfag. Yngre lærere er en gruppe som jevnt over har stor andel med høyere utdanning og formell fagkompetansene for fagene de underviser i, men dette gjelder ikke alle yrkesfaglige programfag. Lærere yngre enn 40 år skiller seg ut i programfagene bygg og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknikk og industriell produksjon, hvor under halvparten av lærerne har høyere utdanning. Både blant lærere i fellesfag og programfag har kun vel én av fem uten formell fagkompetanse deltatt i noe studiepoenggivende videreutdanning. Tilstrekkelig kompetanse i faget er den vanligste årsaken til ikke å ha tatt videreutdanning på tross av manglende formell fagkompetanse. Blant programfagslærerne er manglende kjennskap til utdanningstilbud en vanligere årsak enn blant fellesfagslærerne. Det er noe vanligere med deltagelse i videreutdanning blant eldre enn yngre lærere. Samtidig er det klart vanligere blant de yngste lærerne enn lærere ellers å ikke ha deltatt i videreutdanning fordi man har planer om å ta (videre)utdanning i fremtiden.Rapporten er finansiert av Utdanningsdirektoratet

Understanding the workload demands of Cross-country mountain bike cycling using the Critical Power concept

Objective: To examine the pacing pattern by describing the continuous workload requirements in relation to critical power (CP) of cross-country mountain bike cycling (XCO-MTB). Methods: Five male and two female nationally competitive XCO-MTB athletes (age:23± 4 years, VO2peak:71 ± 8.1 mL·kg−1·min−1) completed an official XCO-MTB race and then performed two lab tests using their own bike mounted on a cycle ergometer with their own power meter. Speed, cadence, power output, and HR were recorded during the XCO-MTB race. VO2peak and maximal aerobic power (MAP) were established, and CP were calculated using three maximum effort time trials of 12, 7 and 3 minutes. PO >CP were divided into three magnitude based zones [P] (CP up to 1.5 times CP[P1], 1.5 to 2 times CP[P2] and 2 times and above CP[P3]), and five zones based on the duration of individual segments with >CP PO. Results: During the XCO-MTB event, average speed and PO was 14.4±1.9km*h −1 and 249±63 W, respectively. Average CP was 329±74W and PO varied from 0 to 277±29% of MAP. During the race, 40±8% of race time was spent with PO >CP with mean PO equal to 76±9% of CP. Average percent of lap time spent in P1, P2 and P3 was 25±4 %, 11±6 % and 4±5 %, respectively. Total time >CP and distribution of P2-3 decreased significantly from initial rounds, with no significant changes in P1 or distribution of duration. Conclusions: During this XCO-MTB race, about 40% of race time was spent above the CP, with a reduction of high magnitude >CP actions in P2 and P3 following initial rounds. The observed highly variable pacing pattern in XCO-MTB imply the needs for rapid changes in metabolic power output during races, displaying a prominent number of separate short-lived actions with little lap-to-lap variation in duration

Exercise intensity and pacing pattern during a cross-country Olympic mountain bike race

Objective: To examine the power profiles and pacing patterns in relation to critical power (CP) and maximal aerobic power (MAP) output during a cross-country Olympic (XCO) mountain bike race. Methods: Five male and two female national competitive XCO cyclists completed a UCI Cat. 1 XCO race. The races were 19 km and 23 km and contained five (female) and six (male) laps, respectively. Power output (PO) during the race was measured with the cyclists’ personal power meters. On two laboratory tests using their own bikes and power meters, CP and work capacity above CP (W') were calculated using three time trials of 12, 7, and 3 min, while MAP was established based on a 3-step submaximal test and the maximal oxygen uptake from the 7-min time trial. Results: Mean PO over the race duration (96 ± 7 min) corresponded to 76 ± 9% of CP and 63 ± 4% of MAP. 40 ± 8% of race time was spent with PO > CP, and the mean duration and magnitude of the bouts >CP was ~8 s and ~120% of CP. From the first to last lap, time >CP and accumulated W' per lap decreased with 9 ± 6% and 45 ± 17%, respectively. For single >CP bouts, mean magnitude and mean W' expended decreased by 25 ± 8% and 38 ± 15% from the first to the last lap, respectively. Number and duration of bouts did not change significantly between laps. Conclusion: The highly variable pacing pattern in XCO implies the need for rapid changes in metabolic power output, as a result of numerous separate short-lived >CP actions which decrease in magnitude in later laps, but with little lap-to-lap variation in number and duration