Gjenvekst av krypsiv etter tiltak, og effekter av kalking på krypsiv i Otra ved Rysstad – oppdatert status 2022

Prosjektleder: Susanne C. SchneiderOtra ved Rysstad har i lang tid hatt utfordringer med massevekst av krypsiv. Mekanisk fjerning av krypsiv i utvalgte områder der plantene er til særlig sjenanse for fiske og bading blir sett på som det mest praktiske tiltaket, men det er ukjent hvor raskt krypsivet kommer tilbake etter tiltak. I tillegg er Otra ved Rysstad blitt kalket siden april 2021, og det er blitt uttrykt bekymring for at kalkingen kan føre til ytterlige vekst av krypsiv. Kartlegging av krypsiv i august 2022, det vil si cirka to år etter at krypsiv ble fjernet i et utvalgt område og ett år og 4 mnd. etter at kalkingen startet, viser at (1) to år etter tiltaket var krypsivbiomassen tilbake på omtrent samme nivå som før; og (2) kalkingen har hittil ikke hatt målbar effekt på dekningsgrad eller plantelengde av krypsiv, men førte til en markant økning i forekomst av flotgras, tjønnaks og tusenblad i Rysstadbassenget.Krypsiv på SørlandetpublishedVersio

Resipientovervåking av utslipp fra Elstrøm renseanlegg, Skien, i 2022

Prosjektleder: Camilla H. Corneliussen HagmanPå oppdrag fra Skien kommune har NIVA laget et overvåkingsprogram for å møte kravene i utslippstillatelsen til Elstrøm renseanlegg som har neddykket utslipp til Farelva. Overvåkingen startet i 2022 og omfattet undersøkelser ved to referansestasjoner oppstrøms utslippet, to antatt påvirkede stasjoner samt en stasjon nedstrøms i større avstand til utslippet. Det ble undersøkt for begroing (heterotroft og alger), bunndyr, metaller i sedimenter og kjemisk vannkvalitet, i tillegg til planteplankton i den oppdemmede innsjøen Hjellevannet. Undersøkelsene viste ingen betydelige forskjeller mellom referansestasjonene og øvrige stasjoner, og god eller svært god tilstand for alle parametere bortsett fra bunndyr. Uegnede fysiske forhold for bunndyr ved de fleste stasjonene gjør at det ikke kan konkluderes med at dårlig tilstand for bunndyr er knyttet til påvirkning fra utslippet, men kan like gjerne være pga. mangel på egnet habitat. Det er derfor ingen ting i denne undersøkelsen som tyder på at Farelva, Hjellevannet eller Skienselva er påvirket i stor grad av utslippet til Elstrøm renseanlegg.Skien kommunepublishedVersio

Forested Riparian Zones Provide Important Habitat for Fish in Urban Streams

Riparian zones form a boundary between aquatic and terrestrial ecosystems, with disproportionate influences on food web dynamics and ecosystem functioning in both habitats. However, riparian boundaries are frequently degraded by human activities, including urbanization, leading to direct impacts on terrestrial communities and indirect changes that are mediated through altered connectivity with adjacent aquatic ecosystems. We investigated how riparian habitat influences fish communities in an urban context. We electrofished nine urban site pairs with and without forested riparian buffers, alongside an additional 12 sites that were located throughout the river networks in the Oslo Fjord basin, Norway. Brown trout (Salmo trutta) were the dominant fish species. Riparian buffers had weak positive effects on fish densities at low to moderate levels of catchment urbanization, whereas fish were absent from highly polluted streams. Subtle shifts in fish size distributions suggested that riparian buffers play an important role in metapopulation dynamics. Stable isotopes in fish from buffered reaches indicated dietary shifts, pointing to the potential for a greater reliance on terrestrial-sourced carbon. Combining these results, we postulate that spatially-mediated ontogenetic diet shifts may be important for the persistence of brown trout in urban streams. Our results show that using a food web perspective is essential in understanding how riparian buffers can offset impacts in urban catchments

Assessing the Benefits of Forested Riparian Zones: A Qualitative Index of Riparian Integrity Is Positively Associated with Ecological Status in European Streams

Developing a general, predictive understanding of ecological systems requires knowing how much structural and functional relationships can cross scales and contexts. Here, we introduce the CROSSLINK project that investigates the role of forested riparian buffers in modified European landscapes by measuring a wide range of ecosystem attributes in stream-riparian networks. CROSSLINK involves replicated field measurements in four case-study basins with varying levels of human development: Norway (Oslo Fjord), Sweden (Lake Malaren), Belgium (Zwalm River), and Romania (Arge River). Nested within these case-study basins include multiple, independent stream-site pairs with a forested riparian buffer and unbuffered section located upstream, as well as headwater and downstream sites to show cumulative land-use impacts. CROSSLINK applies existing and bespoke methods to describe habitat conditions, biodiversity, and ecosystem functioning in aquatic and terrestrial habitats. Here, we summarize the approaches used, detail protocols in supplementary materials, and explain how data is applied in an optimization framework to better manage tradeoffs in multifunctional landscapes. We then present results demonstrating the range of riparian conditions present in our case-study basins and how these environmental states influence stream ecological integrity with the commonly used macroinvertebrate Average Score Per Taxon (ASPT) index. We demonstrate that a qualitative index of riparian integrity can be positively associated with stream ecological status. This introduction to the CROSSLINK project shows the potential for our replicated study with its panoply of ecosystem attributes to help guide management decisions regarding the use of forested riparian buffers in human-impacted landscapes. This knowledge is highly relevant in a time of rapid environmental change where freshwater biodiversity is increasingly under pressure from a range of human impacts that include habitat loss, pollution, and climate change

Regional impacts of warming on biodiversity and biomass in high latitude stream ecosystems across the Northern Hemisphere

Warming can have profound impacts on ecological communities. However, explorations of how differences in biogeography and productivity might reshape the effect of warming have been limited to theoretical or proxy-based approaches: for instance, studies of latitudinal temperature gradients are often conflated with other drivers (e.g., species richness). Here, we overcome these limitations by using local geothermal temperature gradients across multiple high-latitude stream ecosystems. Each suite of streams (6-11 warmed by 1-15°C above ambient) is set within one of five regions (37 streams total); because the heating comes from the bedrock and is not confounded by changes in chemistry, we can isolate the effect of temperature. We found a negative overall relationship between diatom and invertebrate species richness and temperature, but the strength of the relationship varied regionally, declining more strongly in regions with low terrestrial productivity. Total invertebrate biomass increased with temperature in all regions. The latter pattern combined with the former suggests that the increased biomass of tolerant species might compensate for the loss of sensitive species. Our results show that the impact of warming can be dependent on regional conditions, demonstrating that local variation should be included in future climate projections rather than simply assuming universal relationships

Benthic Diatom Communities in Urban Streams and the Role of Riparian Buffers

Urbanization impacts stream ecosystems globally through degraded water quality, altered hydrology, and landscape disturbances at the catchment and riparian scales, causing biodiversity losses and altered system functioning. Addressing the “urban stream syndrome” requires multiple mitigation tools, and rehabilitation of riparian vegetation may help improve stream ecological status and provide key ecosystem services. However, the extent to which forested riparian buffers can help support stream biodiversity in the face of numerous environmental contingencies remains uncertain. We assessed how a key indicator of stream ecological status, benthic diatoms, respond to riparian habitat conditions using 10 urban site pairs (each comprising of one unbuffered and one buffered reach), and additional urban downstream and forest reference upstream sites in the Oslo Fjord basin. Diatom communities were structured by multiple drivers including spatial location, land use, water quality, and instream habitat. Among these, riparian habitat condition independently explained 16% of variation in community composition among site pairs. Changes in community structure and indicator taxa, along with a reduction in pollution-tolerant diatoms, suggested tangible benefits of forested riparian buffers for stream biodiversity in urban environments. Managing urban impacts requires multiple solutions, with forested riparian zones providing a potential tool to help improve biodiversity and ecosystem services

Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen i Østfold, 2018

Prosjektleder Maia Røst KileGjennom vekstsesongen (mai-oktober) 2018 ble det gjennomført en overvåking av vannkvaliteten i Vestvannet og Borredalsdammen ved Fredrikstad. Rapporten gir funn fra inneværende år og sammenligner disse med trender fra tidligere års overvåking. Det er lagt vekt på økologisk tilstand, egnethet som drikkevann, algesammensetning, cyanobakterier og algetoksiner. I både Vestvannet og Borredalsdammen viser resultatene en jevn konsentrasjon av næringssalter over årene. I begge vannene har det i tillegg vært en reduksjon i algebiomasse og klorofyll over årene. Det ble observert lite cyanobakterier i vannene i 2018, og det ble ikke påvist microcystin ved noe tilfelle gjennom sesongen. Vestvannet havnet i svært god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. I en totalvurdering av vannenes egnethet som drikkevann vurderes begge vannene til «mindre egnet», men siden FREVAR utfører omfattende behandling av vannet vil det likevel kunne leveres drikkevann av god kvalitet.Fredrikstad Vann, Avløp og Renovasjonsforetak (FREVAR KF)publishedVersio

Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen i Østfold, 2018

Gjennom vekstsesongen (mai-oktober) 2018 ble det gjennomført en overvåking av vannkvaliteten i Vestvannet og Borredalsdammen ved Fredrikstad. Rapporten gir funn fra inneværende år og sammenligner disse med trender fra tidligere års overvåking. Det er lagt vekt på økologisk tilstand, egnethet som drikkevann, algesammensetning, cyanobakterier og algetoksiner. I både Vestvannet og Borredalsdammen viser resultatene en jevn konsentrasjon av næringssalter over årene. I begge vannene har det i tillegg vært en reduksjon i algebiomasse og klorofyll over årene. Det ble observert lite cyanobakterier i vannene i 2018, og det ble ikke påvist microcystin ved noe tilfelle gjennom sesongen. Vestvannet havnet i svært god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. I en totalvurdering av vannenes egnethet som drikkevann vurderes begge vannene til «mindre egnet», men siden FREVAR utfører omfattende behandling av vannet vil det likevel kunne leveres drikkevann av god kvalitet

Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen i Østfold, 2018

Prosjektleder Maia Røst KileGjennom vekstsesongen (mai-oktober) 2018 ble det gjennomført en overvåking av vannkvaliteten i Vestvannet og Borredalsdammen ved Fredrikstad. Rapporten gir funn fra inneværende år og sammenligner disse med trender fra tidligere års overvåking. Det er lagt vekt på økologisk tilstand, egnethet som drikkevann, algesammensetning, cyanobakterier og algetoksiner. I både Vestvannet og Borredalsdammen viser resultatene en jevn konsentrasjon av næringssalter over årene. I begge vannene har det i tillegg vært en reduksjon i algebiomasse og klorofyll over årene. Det ble observert lite cyanobakterier i vannene i 2018, og det ble ikke påvist microcystin ved noe tilfelle gjennom sesongen. Vestvannet havnet i svært god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. I en totalvurdering av vannenes egnethet som drikkevann vurderes begge vannene til «mindre egnet», men siden FREVAR utfører omfattende behandling av vannet vil det likevel kunne leveres drikkevann av god kvalitet.Fredrikstad Vann, Avløp og Renovasjonsforetak (FREVAR KF)publishedVersio

Temporal and Spatial Dynamics of Diatom (Bacillariophyceae) Communities in a Peatland Area

This study was conducted to simultaneously investigate the spatial and temporal dynamics of diatom communities inhabiting two microhabitat types (Sphagnum periphyton and epipelon) in a peatland area of the Czech Republic. The changes in diatom community structure and corresponding diversity indices at both large (i.e., variation between sites) and small (i.e., variation between two microhabitats) scales were assessed through time. The results indicated clear spatial patterns at large, but not at small scale, and only limited seasonal dynamics in the diatom community. At the large scale, significant differences in diatom communities among sites were associated with both geographic position and environmental conditions (pH and conductivity). A significant effect of microhabitat type was detectable within sampling sites; the relationship between other factors and species data was not important on a small scale. The results of this study showed that both diatom diversity and community structure are good indicators of ecological heterogeneity associated with relatively high spatial and/or environmental variability. However, subtle differences in environmental conditions are hardly detectable or hidden using traditional diatom species