26 research outputs found
An In Situ Experimental Study of Effects on Submerged Vegetation After Activated Carbon Amendment of Legacy Contaminated Sediments
Activated carbon (AC) amendment has been shown to reduce bioavailability of hydrophobic contaminants in the bioactive layer of sediment. Unwanted secondary effects of AC amendment could be particularly undesirable for ecologically important seagrass meadows, but so far, only a few studies have been conducted on effects on submerged plants. The purpose of this study was to investigate effects on growth and cover of submerged macrophytes in situ after AC amendment. Test sites were established within a seagrass meadow in the severely contaminated Norwegian fjord Gunneklevfjorden. Here we show that AC amendment does not influence neither cover nor length of plants. Our study might indicate a positive effect on growth from AC in powdered form. Hence, our findings are in support of AC amendment as a low-impact sediment remediation technique within seagrass meadows. However, we recommend further studies in situ on the effects of AC on submerged vegetation and biota. Factors influencing seasonal and annual variation in plant species composition, growth and cover should be taken into consideration.An In Situ Experimental Study of Effects on Submerged Vegetation After Activated Carbon Amendment of Legacy Contaminated SedimentsacceptedVersio
Before and after studies of kelp (Laminaria hyperborea) harvesting in Nord-Trøndelag in 2012
The Institute of Marine Research surveyed the kelp vegetation, before and after kelp (Laminaria hyperborea)
harvesting in Nord-Trøndelag in June and August 2012. Survey stations included both kelp harvested areas
(harvested in 2010, 2011 and 2012) and nearby reference areas, and was performed by underwater video. In
addition, kelp plants were collected for measurements of plant length, diameter, weight, age and epiphytes.
Based on these observations the state of the kelp forest was considered to be healthy, with an average of 27 kg
kelp biomass per m2 prior to harvesting and moderate densities of sea urchins. The recovery of kelp vegetation
on fields harvested in 2010 and 2011 is ongoing, and the kelp coverage in harvested areas were 90% (21 months
after the 2010 harvesting)) and 74% (11 months after the 2011 harvesting) in June 2012. The average length of
the recovering generation of kelp plants was in June 2012 around 17% (11 months after the 2011 harvesting) and
28% (21 months after the 2010 harvesting) of the average kelp plant sizes prior to harvesting. The density of sea urchins was generally low and grazing effects on recovering kelp plants appeared negligible. The harvested kelp
crop in Nord-Trøndelag in 2012 was 14.901 tonnes, and estimated to be around 5,5 % of the standing kelp stock
on the 8 fields earmarked for kelp harvesting this year
Active management of marine values in the coastal zone
The report gives an overview of activities, methods and preliminary results for the two municipalities involved, Tvedestrand and Lindesnes. The Ministry for Fisheries and Coastal affairs proclaimed 20.06.2012 the establishment of four zones for conservation and one no-catch zone in the municipality of Tvedestrand. Through test fishing during the last 3 years, there are now a good documentation of the chosen key-species (cod and lobster). Some documentation of biodiversity, specially on fish, has been performed using photo- and video-systems. There will be done a survey of flat oysters in 2013. After a local hearing, the municipality of Lindesnes this autumn sent a suggestion of establishing a conservation zone for lobster by Kleppeskjær
Gytefelt for kysttorsk
Gytefelt er et nøkkelområde for reproduksjon hos fisk, og gytefelt for kysttorsk kartlegges gjennom ”Nasjonalt
program for kartlegging av marine naturtyper”. Målsettingen med kartleggingen er å stedfeste og verdisette gytefelt for bruk og forvaltning. I denne studien går vi gjennom datagrunnlaget for kartlegging av gytefelt, både intervjubasert lokal økologisk kunnskap og feltinnsamling av eggprøver. Vi diskuterer hvordan gytefelt lokaliseres på bakgrunn av intervju og tettheter av egg og hvordan driften av eggene estimeres gjennom bruk av oseanografiske modeller. Alle gytefeltene verdisettes på bakgrunn av mengder av egg og drift av egg mellom
områder. Vi diskuterer også øvrige undersøkelser som gjøres i forbindelse med gytefeltene, som genetiske undersøkelser for å skille ulike arter og for å skille kysttorsk og skrei
Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Årsrapport for 2009
Sammendrag Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2009, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunnssamfunn. NAO-indeksen for vinteren 2009 var negativ, på grunn av kaldt klima i februar. Eutrofiutviklingen har vært positiv de siste årene. Vannføringen i Glomma var noe større enn normalt i 2009, men tilførslene av næringsalter fra elver har gått noe ned. Vannkvaliteten i Skagerrak var i 2009 i klasse God eller Meget god med hensyn til N, P, siktdyp og klorofyll, unntatt i Ytre Oslofjord hvor hvor det ble registrert tot-P og siktdyp i klasse Mindre god. For hele perioden er det i Skagerrak en tendens til avtakende risiko for oppblomstring av skadelige alger. Økende oksygenforbruk i Risørfjorden og avtagende oksygenkonsentrasjoner i kystvannet generelt, gjenspeiler økt organisk belastning langs kysten. I 2009 var siktdypet som gjennomsnittet for 1991-2005, men i februar var sikten dårligere langs Skagerrakkysten. Det kan skyldes våroppblomstringen og innstrømmende vann fra Kattegat. 2009 var det åttende året på rad med lav algemengde. En kraftig våroppblomstring kom i februar. Lite alger kan være årsaken til nedgang i biomassen av kopepoder. Det ble registrert flere sørlige arter i våre områder i 2009. Tilstanden for bunndyr, både på bløtbunn og hardbunn, var generelt god i 2009, men tilstanden for tare har vært dårligere de siste to år.Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif
Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2011
The Institute of Marine Research surveyed the kelp vegetation, before and after kelp (Laminaria hyperborea)
harvesting in Nord-Trøndelag in June and August 2012. Survey stations included both kelp harvested areas
(harvested in 2010, 2011 and 2012) and nearby reference areas, and was performed by underwater video. In
addition, kelp plants were collected for measurements of plant length, diameter, weight, age and epiphytes.
Based on these observations the state of the kelp forest was considered to be healthy, with an average of 27 kg
kelp biomass per m2 prior to harvesting and moderate densities of sea urchins. The recovery of kelp vegetation
on fields harvested in 2010 and 2011 is ongoing, and the kelp coverage in harvested areas were 90% (21 months
after the 2010 harvesting)) and 74% (11 months after the 2011 harvesting) in June 2012. The average length of
the recovering generation of kelp plants was in June 2012 around 17% (11 months after the 2011 harvesting) and
28% (21 months after the 2010 harvesting) of the average kelp plant sizes prior to harvesting. The density of sea urchins was generally low and grazing effects on recovering kelp plants appeared negligible. The harvested kelp
crop in Nord-Trøndelag in 2012 was 14.901 tonnes, and estimated to be around 5,5 % of the standing kelp stock
on the 8 fields earmarked for kelp harvesting this year
Visuell registrering av fisk etter prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag i 2011
Havforskningsinstituttet gjennomførte i august-september 2011 visuelle registreringer av fisk etter prøvehøsting av stortare (Laminaria hyberborea) i Nord-Trøndelag ved hjelp av spesialdesignede stasjonære undervannskamera. Fire rigger, hver med to kamera plassert henholdsvis 1 og 3 meter over bunnen, ble satt ut på tarehøstede og ikke-høstede (kontroll)lokaliteter for å ta stillbilder med en frekvens på 12 bilder i minuttet. Batterier og minnebrikker ble skiftet en gang i døgnet, og forsøket ble gjentatt over en firedøgnsperiode.
Hovedmengden av den observerte fisken besto av mer enn årsgamle (2010 årsklasse eller
eldre) torskefisk som sei og lyr. Yngel av torskefisk ble i mindre grad observert. Det ble observert betydelige variasjoner i forekomst av fisk gjennom dagen. På tarehøstede lokaliteter var registreringsfrekvensen av enkeltindivider og små grupper av fisk signifikant lavere enn
på kontroll-lokaliteter med intakt tarevegetasjon, mens ingen signifikant forskjell i forekomst av stimfisk ble registrert. Det ble heller ikke observert forskjeller i forekomst av fisk mellom
kontroll-lokaliteter i ulik avstand fra høsteflatene (fra umiddelbar nærhet av høsteflatene til ca 2-3 km unna), noe som tyder på at effekten av tarehøsting på fisk er lokal og begrenset til selve trålsporene
Videreutvikling av indikator for sukkertare i Norsk naturindeks – modellering av referansetilstand for arealutbredelse
Gamle og nye utbredelsesdata på sukkertare (Saccharina latissima) fra Møre og Romsdal og ned til svenskegrensen er integrert i statistiske analyser (MaxEnt) og GIS. Resultatene er presentert i kart over referanseverdier på sukkertare, det vil si antatt utbredelse dersom området var i naturtilstand (uberørt). Kartene er gitt som sannsynlighet for tilstedeværelse og arealutbredelse av sukkertare. Resultatene har blitt tilrettelagt og kvalitetssikret for Norsk Naturindeks og gitt i form av regions-, fylkes- og kommunevise arealer. Totalt ble det estimert i underkant av 700 km2 sukkertarehabitat, fordelt på Skagerrak (litt over 100 km2), Nordsjøen (litt over 400 km2) og sørlige deler av Norskehavet (ca. 160 km2)
Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden 2007-2010
Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har for perioden 2007-2010 finansiert Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Kartleggingen er basert på en revidert utgave av DNs håndbok 19-2001, revidert 2007. Denne rapporten gir status for kartlegging av naturtyper og nøkkelområder for spesielle arter i perioden. Kartleggingen har foregått i Oslofjord-regionen, Agder-fylkene, Hordaland, Trøndelag og Troms for naturtypene Større tareskogsforekomster, Israndavsetninger, Bløtbunnsområder i strandsonen, Ålegrasenger og andre undervannsenger og Skjellsandforekomster og nøkkelområdene Østersforekomster, Større kamskjellforekomster og Gyteområder for fisk. Forekomster som kartlegges i programmet synliggjøres og gjøres tilgjengelig via DN sitt fagsystem Naturbasen (www.naturbasen.no)