Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2022

Prosjektleder: Anders RuusThis report presents data from the second year of a new 5-year period of the Urban Fjord programme. The programme started in 2013 and has since been altered/advanced. In 2022 the programme covers sampling and analyses of sediment, polychaetes, krill, shrimps, blue mussels, herring, cod, eider, and herring gull from the Inner Oslofjord. In addition, samples of Harbour seals from the Outer Oslofjord are analysed. A total of 300 single compounds/isomers were analysed, and frequent detection was found of certain PFAS compounds (such as PFOS) in most matrices, certain QACs in sediment, MCCPs in most matrices (also SCCPs in birds and seals, as well as LCCPs in seals), D5 (siloxane) in all matrices, certain PBDEs (such as BDE 100) in most matrices, PCBs in all matrices, BCPS (phenolic) in seals and certain metals in all matrices. Biomagnification was observed for 28 PCB congeners and 6 PBDEs (lipid wt. basis). Furthermore, biomagnification was observed for 5 PFAS compounds, as well as for the metals As, Ag and Hg (wet wt. basis).MiljødirektoratetpublishedVersio

Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2020

Project Manager Anders RuusThis programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analyses of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of blood and eggs from herring gull. The programme also included inputs of pollutants via surface water (stormwater), and effluent water and sludge from a wastewater treatment plant. The bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in birds. A vast number of chemical parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the report serves as a status description of the concentrations of these chemicals in different compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem.publishedVersio

Environmental contaminants in freshwater food webs, 2021

Prosjektledere: Morten Jartun, Asle ØkelsrudThis report presents monitoring data from freshwater food webs and abiotic samples from Lake Mjøsa and Femunden within the Milfersk programme. Studies and monitoring of legacy and emerging contaminants have been carried out through this programme for several years, focusing on the pelagic food web. This is the first report in the monitoring program focusing on a benthic food chain (Chironomids, ruffe, roach and perch) in addition to inputs to Lake Mjøsa by analysis of lake sediments, surface waters, stormwater, effluent and sludge from a wastewater treatment plant (WWTP). The analytical programme includes the determination of a total of ̴ 260 single components.Environmental contaminants in freshwater food webs, 2021MiljødirektoratetpublishedVersio

Berlin statement on legacy and emerging contaminants in polar regions

Polar regions should be given greater consideration with respect to the monitoring, risk assessment, and management of potentially harmful chemicals, consistent with requirements of the precautionary principle. Protecting the vulnerable polar environments requires (i) raising political and public awareness and (ii) restricting and preventing global emissions of harmful chemicals at their sources. The Berlin Statement is the outcome of an international workshop with representatives of the European Commission, the Arctic Council, the Antarctic Treaty Consultative Meeting, the Stockholm Convention on Persistent Organic Pollutants (POPs), environmental specimen banks, and data centers, as well as scientists from various international research institutions. The statement addresses urgent chemical pollution issues in the polar regions and provides recommendations for improving screening, monitoring, risk assessment, research cooperation, and open data sharing to provide environmental policy makers and chemicals management decision-makers with relevant and reliable contaminant data to better protect the polar environments. The consensus reached at the workshop can be summarized in just two words: “Act now!” Specifically, “Act now!” to reduce the presence and impact of anthropogenic chemical pollution in polar regions by. •Establishing participatory co-development frameworks in a permanent multi-disciplinary platform for Arctic-Antarctic collaborations and establishing exchanges between the Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) of the Arctic Council and the Antarctic Monitoring and Assessment Program (AnMAP) of the Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) to increase the visibility and exchange of contaminant data and to support the development of harmonized monitoring programs. •Integrating environmental specimen banking, innovative screening approaches and archiving systems, to provide opportunities for improved assessment of contaminants to protect polar regions

Kartlegging av PCB, PAH og tungmetaller i asfaltdekker fra områdene Kristiansand, Oslo og Bergen

Innholdet av PCB, PAH og tungmetaller er kartlagt i asfaltdekker fra Kristiansand, Oslo og Bergen. Det ble analysert 63 asfaltkjerner fra ulike typer asfaltdekker; gammel og ny asfalt samt asfalt med vegoppmerking. Det er påvist PCB i kun én av 63 prøver, samt spor av PCB i noen få prøver. Den ene prøven med forhøyet PCB-konsentrasjon var fra Oslo. Asfaltkjernen ble analysert to ganger, med en gjennomsnittskonsentrasjon på 67 μg/kg. Oppfølgende undersøkelser av enkeltsjikt for denne prøven viste spor av PCB-forurensning i det øverste (yngste) sjiktet. PAH er funnet i relativt høye konsentrasjoner (opp til 505 mg/kg) i 2 prøver ved Kristiansand og 1 ved Oslo. De øvrige prøvene hadde lave konsentrasjoner (1,6-28 mg/kg). Tungmetallinnholdet i asfaltdekkene er generelt meget lavt, på naturlig bakgrunnsnivå. Innholdet av tungmetaller har antakelig en geologisk kilde i tilslagsmaterialet. Konsentrasjonen av kadmium (Cd) i enkelte prøver fra Bergen var noe høyere enn gjennomsnittet (ca. 3 mg/kg). Konklusjoner: - PCB utgjør ikke noen miljøutfordring i relativt nye asfaltdekker fra riks- og fylkesvegnettet - Konsentrasjonen av tungmetaller i asfaltdekker er lav - Konsentrasjonen av PAH16 er høy i enkelte prøver, og kan utgjøre et miljø- eller gjenbruksproblem

Active sources and dispersion mechanisms of pollutants, especially polychlorinated biphenyls (PCBs), in the urban environment

PhD i kjemiPhD in Chemistr

Utslipp av overvann fra Eramet Norway i Kvinesdal

Massetransport fra ENK via overvann ble beregnet til å være: Mn, 0,8 tonn kg/år; Zn, 16 kg/år; Pb, 0,5 kg/år; Cd, 0,4 kg/år; As, 9 kg/år; Ni, 5 kg/år; Hg, 0,02 kg/år; Cu, 16 kg/år; Cr, 2 kg/år; SS, 71 tonn/år og 18 kg/år for PAH16. Resultater viste at konsentrasjonene av metaller, SS og PAH16 varierte i drenskummene gjennom året, og under nedbørsepisoder. Massetransporten av metaller og SS var generelt høyest fra avrenningsareal C og E, hvor bla slaggvanning og slamrenseanlegget er lokalisert. Areal C hadde desidert den største massetransporten av PAH16. Metallene var i hovedsak bundet til SS, men i slutten av nedbørsepisodene økt den løste konsentrasjonen (ikke bundet til SS) av metaller i flere arealer. SS var i hovedsak (90-100 %) av mineralsk opprinnelse.Eramet Norway Kvinesdal (ENK

Utslipp av overvann fra Eramet Norway i Sauda

Massetransport fra ENS via overvann ble beregnet til å være: Mn, 8,7 tonn/år; Zn, 524 kg/år; Pb, 5 kg/år; Cd, 1,5 kg/år; As, 33 kg/år; Mo, 238 kg/år; Ni, 25 kg/år; Hg 0,092 k g/år; Cu, 23 kg/år; Co, 10 kg/år; Cr, 24 kg/år; SS, 48 tonn/år og 3,1 kg/år for PAH16. Arealene OVFLD og OVFLE hadde generelt den høyeste massetransporten av metaller (inklusiv Hg) og SS fra tomta, mens areal OVFLD hadde den største massetransporten av PAH16. Konsentrasjoner av metaller, SS og PAH16 varierte i drenskummene gjennom året, og under en nedbørsepisode. Metallene var i hovedsak bundet til SS, og ca 85-90 % av SS var uorganisk materiale.Eramet Norway Sauda (ENS

Utslipp av overvann fra Eramet Norway i Porsgrunn

Massetransport fra ENP via overvann ble beregnet til å være: Mn, 969 kg/år; Zn, 16 kg/år; Pb, 1,4 kg/år; Cd, 0,2 kg/år; As, 0,3 kg/år; Mo, 0,6 kg/år; Ni, 2,1 kg/år; Hg, 7 g/år; Cu, 2,3 kg/år; Co, 1,4 kg/år; Cr, 2,1 kg/år; SS, 3559 kg/år og 1,3kg/år for PAH16. Resultater viste at konsentrasjonene av metaller, SS og PAH16 varierte i drenskummene gjennom året, og under en nedbørsepisode. Massetransporten av metaller og SS var generelt høyest fra avrenningsareal G og H, hvor slagg legges til kjøling og lagres. Andre areal som bidro til massetransporten av metaller var arealene A og F, mens arealene B, F og H hadde de høyeste tilførsler av SS. Den høyeste konsentrasjonen av Hg ble funnet i kummene ved arealene B, D og E. Metallene, med unntak av As var bundet til SS eller partikler. Det var høy lineær korrelasjon mellom SS og mange av metallene. Analyse av SS, som er betydelig rimeligere og raskere å gjennomføre, enn analyser av metaller, kan da brukes som et substitutt ved for eksempel utprøving av tiltak for å redusere massetransporten av metaller og SS fra tomta