Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2021/2022

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2021/2022publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2008

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med flere andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2006.

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.publishedVersio

Overvåking av Breiavatnet 1995

Breiavatnet er en næringsrik (eutrof) innsjø hvor intern gjødsling fra sedimentene må antas å bidra med en betydelig del av den totale næringstilgangen. Innsjøen er dyp i forhold til overflatearealet, og den ligger skjermet for vindpåvirkning. Dette bidrar til at temperatur­sjiktning inntrer tidlig om våren, og varer langt ut på høsten. I bunnvannet forbrukes oksygenet raskt, og midt på sommeren i 1995 var det oksygenfritt i hele vannsøylen under 4 meters dyp. Store mengder næringsstoffer lekker ut fra sedimentene i det oksygenfrie bunnvannet. Sammenliknet med målinger fra slutten av 70-tallet synes innholdet av næringsstoffer i overflatevannet å være klart redusert, særlig med hensyn til fosfor. Det ble ikke målt spesielt høyt innhold av tungmetaller i overflatevannet i Breiavatnet, men metallinnholdet var gjennomgående noe høyere enn hva tilsvarende målinger i 1995 viste for Lille Stokkavatnet

Overvåking av Jærvassdraget 2005

Rogaland fylkeskommun

Undersøkelser i Hålandsvatnet i 2008 og vinteren 2009

IRIS AS har på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune utført undersøkelser i Hålandsvatnet i 2008 og vinteren 2009, som en del av et program for ovevåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag. Undersøkelsene ble gjennomført med et omfang tilsverande det som er gjordt tidligere år, med tanke på å kunne vurdere tilstanden og utviklingen av vannkvaliteten.Rogaland fylkeskommun

Stofftransport i Nordre Varhaugselv. Årsrapport for 1997–1998

Nye målinger av stofftransport i Nordre Varhaugselv ble startet 1. april 1996, og den foreliggende årsrapporten dekker perioden april 97 – april 98. I to av de innsamlede prøvene ble det funnet svært høyt innhold av næringsstoffer og organisk stoff, og det er nærliggende er å tro at dette skyldes utslipp av silosaft. Det er imidlertid mulig at disse høye konsentrasjonene ikke er representative for avrent vann­mengde i tilhørende perioder, noe som vanskeliggjør beregning av den reelle stoff­transporten for undersøkelsesperioden. Det er derimot klart at det har skjedd episodiske utslipp av forurensende stoffer sommeren og høsten 1997, noe som kan ha medført skade på livet i vassdraget. Med bakgrunn i at det var betydelige utslipp også sommeren 1996, er det all grunn til å følge nøye med på utviklingen i elva i sommerperioden, og å gjøre tilstrekkelige tiltak for å hindre at slike utslipp til vassdraget kan forekomme. Med tanke på mulige skadevirkninger i vassdraget, bør en vurdere å gjøre oksygenmålinger i elva (helst kontinuerlige) i den mest kritiske perioden om sommeren Uuni -august). Ser en bort fra ekstremkonsentrasjonene kan fosforinnholdet synes å ha vært relativt uforandret de senere årene, mens nitratinnholdet har økt. Tilsvarende økning gjelder for innholdet av total organisk karbon. For både fosfor og nitrogen tilhører vassdraget høyeste tilstandsklasse ("meget dårlig") i SFTs miljøkvalitetssystem, mens innholdet av total organisk karbon tilsier tilstanden "dårlig".Fylkesmannens landbruksavdelin

Overvåking av Mosvatnet 1991, og undersøkelser i Madlabekken 1991 og 1992

Hovedkonklusjonen er at rotenontiltaket fortsatt gir god selvrensningsevne i Mosvatnet om sommeren, og at det på tross av svært høye næringsstoffkonsentrasjoner hindrer høyt innhold av blågrønnalger. Renseeffekten i renseparken har foreløpig ikke vært god nok til å hindre blågrønnalgeoppblomstring om høsten. Om dette vil endre seg ved videre etablering av planter i renseparken er for tidlig å si. Imidlertid er det grunn til å holde en mulig økende konsentrasjon av næringsstoffer i Madlabekken under oppsikt, og eventuelt vurdere tiltak mot dette.Stavanger kommune, Fylkesmannen i Rogaland (Miljøvernavdelingen