Overvåking av oksygenforholdene i juli-desember 1997

Det ble utført en undersøkelse av oksygenforholdene i Sørfjordens indre del i tidsrommet juli-desember 1997. Målingene viste Meget Dårlige forhold i store deler av vannmassen innenfor Lindenes, og betydelige problemer i deler av vannmassen helt ut til Digraneset. Biologiske registreringer ble ikke gjort, men lokale observasjoner tyder på alvorlige konsekvenser for fisk og bunndyr. Hovedinntrykket er at den indre delen av Sørfjorden er overbelastet med oksygenforbrukende materiale. Om høsten vil det derfor jevnlig oppstå situasjoner med Dårlige - Meget Dårlige oksygenforhold i store deler av vannmassen, der varierende utslipp og perioder med noe redusert vannutskiftning og tilsvarende redusert oksygentilførsel vil være avgjørende for omfanget av problemene. Den eksterme situasjonen i november 1997 ser ut til å ha nær sammenheng med utslippet av filterkake fra Odda Smelteverk. Man bør undersøke nærmere om dette er tilfelle, noe som i så fall kan bidra til å avklare om bedriftens utslipp også er en hovedårsak til de mer generelle oksygenproblemene i området

TRANSFJO. Hydrophysical observations in the Frierfjord, the Drammensfjord and the Iddefjord July-December 1997. Data report

The strategic institute programme, TRANSFJO, relies heavily on a fjord model developed at NIVA. To validate and further develop the physical part of the model, extensive measurements of the basic hydrophysical and meteorological parameters in the Frierfjord, the Drammensfjord and the Iddefjord were carried out in July-December 1997. This opportunity was also used to check out instruments and methods to be used in later stages of the program. In technical terms the field studies were a success. With few exceptions the instruments functioned properly, and the malfunctions should be eliminated through better pre-use checking and better deployment procedures. The general impression is that the field studies have produced the kind of data sets which are needed for further development of the model. Furthermore, the data seem to contain new knowledge of hydrophysical processes in fjords in southern Norway. This element will be looked into in 1999

Vefsnfjorden. Beskrivelse av hydrofysiske forhold i fjordens indre del

Det gis en oversikt over vannmasser og strømforhold i ca. 0-30 m dyp i den indre delen av Vefsnfjorden. Vannmasser og strømforhold ned til 6-8 m dyp preges av den store ferskvannstilførselen fra Vefsna, som danner et 2-5 m dypt brakkvannslag som raskt strømmer ut fjorden – og en mindre og langsommere inngående sjøvannsstrøm under denne. Typisk strømhastighet i brakkvannslaget synes å være 0,1-0,3 m/s. Strømmålinger i 10 m dyp og 5 m over bunnen like utenfor havneområdet viste at for ca. 90% av målingene var <2 cm/s og maksimal hastighet var 7 cm/s. Oppholdstiden for brakkvannslaget i Vefsnfjorden varierer mye og typisk intervall kan være 6 timer - 2 døgn, til tider utvilsomt betydelig lenger. Oppholdstiden for vannmassen i 5-30 m dyp er beregnet til 25-60 døgn, med ca. 34 døgn som gjennomsnittsverdi.Alcoa Mosjøe

Overvåking av Grenlandsfjordene 1998-99 Badevannskvalitet og oksygenforhold

Årsliste 2000Rapporten presenterer resultater fra to års overvåking i Grenlandsfjordene. Innenfor Brevik var det fortsatt for høye konsentrasjoner av termotolerante koliforme bakterier i brakkvannslaget i forhold til helsemyndighetens beste klasse for badevann. Utenfor Brevik var bakteriekonsentrasjonen jevnt over lav og den hygieniske vannkvaliteten god. Med unntak for Vollsfjorden var siktedypet egnet for badevann i hele fjordområdet. Hovedinntrykket er en tydelig forbedring av vannkvaliteten over de siste 5 år. I 2-årsperioden var siktedypet i hovedsak bestemt av mengden av planteplankton i brakkvannslaget, og i liten grad påvirket av uorganiske partikler. I Frierfjordens brakkvannslag har nitrogenkonsentrasjonen fortsatt å avta, mens en tilsvarende nedgang mht. fosfor ikke kan påvises. Frierfjordens og Håøyfjordens dypvann var stagnant i 1998-99 og oksygenforholdene relativt dårlige. Årsaken er sannsynligvis uvanlig liten vannfornyelse heller enn stort oksygenforbruk. I Breviksfjorden og Langesundsfjordens dypvann var tilstanden som i 1996-97. Eventuelle mindre endringer var maskert av større naturlige variasjoner.Statens forurensningstilsyn (SFT

Utslipp av kvikksølv til Sørfjorden som følge av uhell ved Norzink AS vinteren 1999-2000. Vurdering av utslippets størrelse

Årsliste 2000Vinteren 1999-2000 var det ekstra store utslipp av kvikksølv til Sørfjordens indre del pga. et uhell ved Norzink as. Med grunnlag i beregninger av sirkulasjon og oppholdstid for brakkvannslaget innenfor Tyssedal samt målte konsentrasjoner av kvikksølv i brakkvannslaget er det gjort estimat av utslippets størrelse. Datagrunnlaget er spinkelt, men beregninger for januar og mars tyder på at fjorden ved begge anledninger ble tilført 400-500 gram kvikksølv pr. døgn.Norzink A

Teknisk og miljømesig vurdering av utslipp fra SiC Procesing AS, Glomfjord

SiC Processing AS i Glomfjord forbereder en søknad om konsesjon for utslipp til fjorden. Vannmengden er liten og ved utslipp i 30 m dyp vil avløpsvannet vanligvis innlagres i 15-20 m dyp. Ved svært liten ferskvannsavrenning til fjorden vil det kunne nå overflata i korte tidsrom med svak strøm. Fortynningen er da maksimal og avløpsvannet vil neppe kunne observeres visuelt. Bruk av diffusor eller større utslippsdyp vil forhindre slike situasjoner. Beregninger viser at det er usannsynlig at utslippet kan medføre skader på marine organismer pga. avløpsvannets innhold av partikler eller redusert oksygenkonsentrasjon i fjordens vannmasser.SiC Processing AS, Porsgrun

Levanger kommune. Underøkelse for å fimnne miljømessig gunstig utslippsdyp for kommunalt avløpsvann

Årsliste 2008Levanger kommune ønsker å flytte utslippene av kommunalt avløpsvann utenfor Levanger og i Hoplafjorden til dypere vann. Videre ønskes en vurdering av riskoen for at utslipp av avløpsvann ved Ekne, Skogn, Skånes og Ytterøy forurenser overflatelaget. Som grunnlag for beregningene er det gjort målinger av vertikalprofil for temperatur og saltholdighet ved alle utslippspunktene. Det er gitt anbefalinger mht. flytting av utslippene ved Levanger, Hoplafjord og Ytterøy. De andre tre utslippene synes å være velfungerende.Levanger kommune

Hydrofysiske forhold i Høyangsfjordens overflatelag

Ferskvannstilførselen fra Dalaelva og fra kraftverket i Høyanger danner et overflatelag som raskt strømmer ut i fjorden. Laget har en typisk tykkelse på 2- 4 m og saltholdighet 15-30 psu. Modellsystemet SMS er brukt for å simulere sirkulasjonen i overflatelaget ved tre kombinasjoner av ferskvannstilførsel. Resultatene viste at vann fra kraftstasjon og havneområdet fordeler seg i alt vesentlig på fjordens vestre og midtre deler. Vann fra Dalaelva fordeler seg over hele fjorden, men særlig på fjordens midtre og østre del. Gjennomsnittlig oppholdstid for overflatelaget er beregnet til 1 døgn, men vil variere og kan sannsynligvis komme opp mot 3-4 døgn. Vannutskiftningen i sjøvannslaget er god, med ca. 1 uke som gjennomsnittlig oppholdstid for vannmassen ned til 160 m og sannsynligvis 2-4 uker for vannmassen videre ned til ca. 400 m dyp.Hydro Aluminium a.s. Høyanger og ERAS Metall a.s

Utslipp av breslam til Holandsfjorden fra Svartisen kraftverk. Spredning av mulige effekter av partikkeltilførselen

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993 er det i perioder blitt observert brunlig vann i store deler av Nordfjord/Holandsfjord. Hovedårsaken har vært en høy tilførsel av partikler til fjorden gjennom kraftverket. Det siste års målinger av suspendert materiale (SPM) i kraftverksvannet viser en markant reduksjon i tilførselen av partikler til fjorden gjennom kraftverket, og bedringene er blitt bekreftet av SPM- og siktedypsmålinger i fjorden. Det er anslått at ca. 30% av den leire og silt som slippes ut gjennom kraftverket transporteres forbi Enganeset, hvor den raskt fortynnes og konsentrasjonen av SPM vil komme ned på "bakgrunnsnivå". Sandfraksjonen vil i hovedsak sedimentere rett utenfor utslippet innerst i Nordfjord. Beregninger foretatt med utgangspunkt i dagens-, og den antatt fremtidige situasjon, indikerer liten negativ påvirkning på livet i fjorden. Lokalt, og i korte perioder, vil påvirkningen kunne være større. For å fortsatt kunne følge utviklingen i fjorden i tiden fremover foreslåes at pågående undersøkelser/målinger, med enkelte tillegg og justeringer, videreføres frem til år 2001-02 da en større etterundersøkelse er planlagt

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden. Metaller, oksygen og nitrogen i vannmassene i 2002

Årsliste 2003Rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av vannkvalitet i Sørfjorden i 2002. Det ble registrert dårlige oksygenforhold og høye nitratkonsentrasjoner i indre Sørfjord om høsten, knyttet til utslipp fra Odda Smelteverk og skiftende vannutskiftning. Smelteverket ble nedlagt 16.11.02. Tilførslene av metaller til Sørfjorden fra industrien har avtatt i forhold til 2001. For sink er nedgangen på 35%. Dette har medført lavere konsentrasjoner av metaller i overflatevannet. Forhøyede verdier av metaller i en kort periode om våren og om høsten kan sannsynligvis tilskrives anleggsvirksomhet ved Norzink i forbindelse med prosjekter for å redusere forurensningen fra Eitrheimsneset til sjø.Statens forurensningstilsyn (SFT