A citricultura em risco"? o pesadelo da Greening.

bitstream/item/88146/1/2230001.pd

Comparison of Algorithms for Baseline Correction of LIBS Spectra for Quantifying Total Carbon in Brazilian Soils

LIBS is a promising and versatile technique for multi-element analysis that usually takes less than a minute and requires minimal sample preparation and no reagents. Despite the recent advances in elemental quantification, the LIBS still faces issues regarding the baseline produced by background radiation, which adds non-linear interference to the emission lines. In order to create a calibration model to quantify elements using LIBS spectra, the baseline has to be properly corrected. In this paper, we compared the performance of three filters to remove random noise and five methods to correct the baseline of LIBS spectra for the quantification of total carbon in soil samples. All combinations of filters and methods were tested, and their parameters were optimized to result in the best correlation between the corrected spectra and the carbon content in a training sample set. Then all combinations with the optimized parameters were compared with a separate test sample set. A combination of Savitzky-Golay filter and 4S Peak Filling method resulted in the best correction: Pearson's correlation coefficient of 0.93 with root mean square error of 0.21. The result was better than using a linear regression model with the carbon emission line 193.04 nm (correlation of 0.91 with error of 0.26). The procedure proposed here opens a new possibility to correct the baseline of LIBS spectra and to create multivariate methods based on the a given spectral range.Comment: 13 pages, 5 figure

Identificação de variedades genéticas de laranja doce por meio de imagens de fluorescência.

bitstream/CNPDIA-2010/12622/1/BPD27-2009.pd

Litterær bærekraftundervisning: En studie om litterære samtalers rolle i utviklingen av bærekraftkompetanser

Denne masterstudien undersøker hvordan litterære samtaler kan være viktige i bærekraftdidaktikk, og spesielt i forbindelse med oppøvingen av evner som er av stor betydning i en bærekraftig utvikling. Følgende problemstilling ble derfor formulert: «Hvordan kan litterære samtaler utvikle bærekraftkompetanser?» I utforskingen av dette temaet er design-basert forskning blitt tatt i bruk, der et pedagogisk design utarbeidet i lys av relevant teori rundt litteraturundervisning. Dette ga oss muligheten til å se på hva som fungerte og hva som kunne blitt gjort annerledes. Datainnsamlingsmetoder som observasjon og lydopptak var derfor viktige, og ikke minst for å svare på oppgavens problemstilling, og følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan bruker elevene litterære bærekraftkompetanser i realiseringen sin av «Sølvmånen»? 2) Hvordan påvirker læreren den litterære samtalen? I denne studien ble altså en elevstyrt og en lærerinvolvert samtale, analysert. Hovedfunn viser at den elevstyrte gruppa brukte flere av de litterære bærekraftkompetansene selvstendig i møte med bildeboka. Allikevel har de utfordringer med dveling og oppfølging av det som frambringes i samtalene. Elevene i den lærerinvolverte, har brukt litterære bærekraftkompetanser, og i tillegg, vist evner til å dvele mer, og reflektere over punkter. Læreren påvirker nemlig ikke elevenes samtaler på en negativ måte, men heller tilrettelegger etter behov, og deltar slik elevene gjør. Vi vet allikevel ikke om elevene hadde vist samme evner uten læreren. I en gradvis vending mot elevstyrte samtaler, kan elevenes evne til dveling og refleksjon være vesentlige i forståelsesutviklingen rundt bærekraftperspektiver. Derfor kan en gradvis utløsing av ansvar gjennom lærerens modellering og konkrete oppfølgingsøvelser være avgjørende