The naturally trans-acting ribozyme RNase P RNA has leadzyme properties

Divalent metal ions promote hydrolysis of RNA backbones generating 5′OH and 2′;3′P as cleavage products. In these reactions, the neighboring 2′OH act as the nucleophile. RNA catalyzed reactions also require divalent metal ions and a number of different metal ions function in RNA mediated cleavage of RNA. In one case, the LZV leadzyme, it was shown that this catalytic RNA requires lead for catalysis. So far, none of the naturally isolated ribozymes have been demonstrated to use lead to activate the nucleophile. Here we provide evidence that RNase P RNA, a naturally trans-acting ribozyme, has leadzyme properties. But, in contrast to LZV RNA, RNase P RNA mediated cleavage promoted by Pb(2+) results in 5′ phosphate and 3′OH as cleavage products. Based on our findings, we infer that Pb(2+) activates H(2)O to act as the nucleophile and we identified residues both in the substrate and RNase P RNA that most likely influenced the positioning of Pb(2+) at the cleavage site. Our data suggest that Pb(2+) can promote cleavage of RNA by activating either an inner sphere H(2)O or a neighboring 2′OH to act as nucleophile

Rare SLC13A1 variants associate with intervertebral disc disorder highlighting role of sulfate in disc pathology.

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked DownloadBack pain is a common and debilitating disorder with largely unknown underlying biology. Here we report a genome-wide association study of back pain using diagnoses assigned in clinical practice; dorsalgia (119,100 cases, 909,847 controls) and intervertebral disc disorder (IDD) (58,854 cases, 922,958 controls). We identify 41 variants at 33 loci. The most significant association (ORIDD = 0.92, P = 1.6 × 10-39; ORdorsalgia = 0.92, P = 7.2 × 10-15) is with a 3'UTR variant (rs1871452-T) in CHST3, encoding a sulfotransferase enzyme expressed in intervertebral discs. The largest effects on IDD are conferred by rare (MAF = 0.07 - 0.32%) loss-of-function (LoF) variants in SLC13A1, encoding a sodium-sulfate co-transporter (LoF burden OR = 1.44, P = 3.1 × 10-11); variants that also associate with reduced serum sulfate. Genes implicated by this study are involved in cartilage and bone biology, as well as neurological and inflammatory processes.European Commission European Commission Joint Research Centre Novo Nordisk Foundation Novocure Limite

Rare variants with large effects provide functional insights into the pathology of migraine subtypes, with and without aura

Publisher Copyright: © 2023, The Author(s).Migraine is a complex neurovascular disease with a range of severity and symptoms, yet mostly studied as one phenotype in genome-wide association studies (GWAS). Here we combine large GWAS datasets from six European populations to study the main migraine subtypes, migraine with aura (MA) and migraine without aura (MO). We identified four new MA-associated variants (in PRRT2, PALMD, ABO and LRRK2) and classified 13 MO-associated variants. Rare variants with large effects highlight three genes. A rare frameshift variant in brain-expressed PRRT2 confers large risk of MA and epilepsy, but not MO. A burden test of rare loss-of-function variants in SCN11A, encoding a neuron-expressed sodium channel with a key role in pain sensation, shows strong protection against migraine. Finally, a rare variant with cis-regulatory effects on KCNK5 confers large protection against migraine and brain aneurysms. Our findings offer new insights with therapeutic potential into the complex biology of migraine and its subtypes.Peer reviewe

Kulturminner i Hurdalsvassdraget, Akershus-Oppland. Verneplan for vassdrag, 10 års vernede vassdrag.

Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kulturminner i de 10-års vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksamling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneinteressene i Søp-Norge. Riksantikvaren, Osio, utreder den etnoiogiske delen av verneinteressene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske utredningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Hurdalsvassdraget, med Leirelva utelatt i foreliggende rapport, omfatter et nedbørfelt på 716 km2. Dåt ligger innenfor kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad og Ullensaker i Åkershus, Østre Toten og Gran i oppland, og det strekker seg fra Totenåsene til Gardermoen og Andelvas utløp i Vorma. Hurdalsjøen er den største innsjøen i vassdraget, som ellers omfatter flere mindre vann og elver. Det meste av vassdraget er allerede regulert for kraftproduksjon, med Hurdalsjøen som hovedmagasin. De eldste reguleringene går tiibake til 1700-tallet. Hele nedbørfeltet ligger innenfor barskogsområdet, med størstedelen av de dyrkete arealene og den tetteste bosetningen i den nedre delen. Særlig Hurdalsjøen og Totenåsene er mye brukt til friluftsliv og rekreasjon

Bosetningsspor. Skulberg, 11/2, Spydeberg, Østfold.

Sommeren 1983 ble den tidligere skogteigen "Østhagan" på Skulberg brudt opp med bulldozer for å omdannes til dyrket mark. Stubber ble tatt opp, men det ble ikke foretatt masseforflytninger. I 1984 skulle området sås til for før ste gang. Anton Skulberg fant da (11.mai) underliggeren til en skubbekvern. I løpet av mai 1984 ble et større område omkring dette funnstedet undersøkt lokalt (avgrensningen er angitt på plantegningen). Det ble da også gjort andre funn; mest interessant var en samling med 30 leirkarskår, som ble funnet samlet innenfor 1 kvadratmeter inntil fjellet (i eller i nærheten av ildstedene Vlla og Vllb). Funnene på Skulberg ble rapportert til Oldsaksamlingen. I 1985 ble undersøkelsene fulgt opp herfra. Det ble senere foretatt arkeologiske utgravninger her hvert år til og med 1988

Varia 3 Kulturminner i Lyngdalsvassdraget Vest-Agder. Verneplan for vassdrag. 10 års vernede vassdrag.

Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kultur­minner i de 10-års vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksam­ling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneinteressene i sør-Norge. Riksantikvaren, Oslo, utreder den etnologiske delen av vernein­teressene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske ut­redningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Lyngdalsvassdraget omfatter et nedbørfelt på 640 km2 og ligger innenfor kommunene Hægebostad, Lyngdal, Kvinesdal og en liten del av Åseral i Vest-Agder. Det strekker seg fra fjellområdene mellom Knaben og Åseral i nord til sjøen ved Lyngdalsfjorden i sør, en strekning på ca. 65 km. Elvene Storåni og landdalselva renner ut i Lygne, den største innsjøen i vassdraget. Herfra renner Lyngdals­elva gjennom den trange Lyngdalen, med heieområder på begge sider, vider seg ut i Lyngdalssletta hvor sideelva Møska møter hovedelva før den renner ut i fjorden. Vassdraget spenner over flere økologiske soner: fjell, hei, daler og kystlandskap. Bjørk- og noe furuskog dominerer skogsvegetasjonen i de nordlige delene, nærmere kysten er det edelløvskog. Bosetningen er særlig konsen­trert til hoveddalføret, med spredte heiegårder utenfor. Det er veier langs hele vassdraget, bortsett fra de øvre fjelltraktene. Vassdraget er ikke tidligere utbygd for kraftproduksjon

Universitetets Oldsaksamling skrifter - ny rekke nr 11. Fra jeger til Bonde. Utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.

Initiativet til det såkalte "Telemarkprosjektet", som denne avhandlingen er en del av, ble tatt av professor Sverre Marstrander, i samarbeide med amanuensis Kari E. Henningsmoen. Deres ide var å studere det eldste jordbruket ved hjelp av arkeologiske og pollenanalytiske data i et område med skiftende økologiske forhold. Telemark fylke ble valgt som et godt egnet område. Det første feltarbeidet ble utført i 1972, og prosjektet startet i sitt fulle omfang i 1973

Steinalderlokaliteter. Siljanvassdraget 1976, Siljan kommune, Telemark, Kongsberg kommune, Buskerud.

Bakgrunnen for undersokelsene i Siljanvassdraget var funn av stein­alderkarakter ved i alt 5 lokaliteter ved Vanebuvatn og Sporevatn 1. juni 1975, på en befaring foretatt av Helge J. Hoeg og undertegnede. Disse to vannene samt vannet Mykle er tidligere regulert av Vestfold Kraftselskap, slik at den tidligere strandsonen langs disse vannene nå utvaskes ved gjentatte oppfyllinger og nedtappinger hvert år. For å få reddet mest mulig av det som ennå finnes til­gjengelig av forhistoriske kulturspor langs disse tre vannene, søkte Universitetets Oldsaksamling om kr. 9.500,- fra Vestfold Kraftselskap, Tønsberg til arkeologiske undersokelser sommeren 1976. Dette ble innvilget. Grunneieren i området, Treschow-Fritzoe, Larvik, stilte seg imøtekommende til undersøkelsene. Resultatet av undersøkelsene i 1976 må kunne sies å være av meget stor verdi. Ved de tre vannene ble det registrert i alt 17 lokaliteter med steinalderfunn (heri inkludert de fra 1975 registrerte). Tre av disse ble helt eller delvis utgravd, tilsammen 171 m2. De øvrige lokalitetene var stort sett svært små, og alle funn som kunne obser­veres i overflaten på disse ble oppsamlet. Tilsammen synes disse funnene fra Siljanvassdraget å gi et ganske godt tverrsnitt av jaktvirksomheten i området gjennom største delen av steinalderen, fra omkring 7000 f.Kr. og fremover gjennom eldre steinalder, yngre steinalder og helt frem til bronsealderen, omkring 1ooo f.Kr. Antagelig er det særlig jakten på elg som har vært av storst betydning i området i steinalderen . Boplassene ved Ramsbukta ved Mykle ligger f.eks. rett ut for et viktig elg.trekk, og ved Sporevatn er det gode beiter for elg like bakenfor boplasslokalitet­ene på N-siden. I alle de undersøkte vannene er det dessuten ørret. De arkeologiske undersøkelsene i Siljanvassdraget er blitt utført i tilknytning til det s.k. Telemarkprosjektet som drives av Old­saksamlingen. Ved siden av universitetsstipendiat Egil Mikkelsen og vitenskapelig assistent Helge J. Hoeg, som arbeider i prosjektet, deltok cand.philol. Marit Frøystad og stud.philol. Sissel Falck i undersøkelsene i Siljanvassdraget. Det ble utført i alt 300 timeverk til undersøkelsene i felt 1976

Grop. Drevsjø, Engerdal, Hedmark.

Etter henvendelse fra konservatoren for Trysil -Engerdalregionen, Kåre Sveen, Ønsket en å under­søke en antatt fangstgrop på området for nytt villmarksmuseum på Blokkodden, Drevsjø. Gropa ligger i svakt skrånende, glissen furuskog, med reinlav og blåbærlyng. Gropa framtrer som en oval forsenkning uten voller omkring, 4,5 - 5 meter i tverrmål. I bunnen er det en tilnærmet rektangulær flate, ca. 2,5 x 0,8-1,4 m. Her er det delvis en oppkastet haug på den ene siden. Tolkning: a) Påbegynt,men oppgitt dyregrav (p.g.a. store steiner i bunnen). b) Oppgrav masse til bruk på kullmiler i nærheten eller masse til annen bruk

Universitetets Oldsaksamling skrifter - ny rekke nr 18. Fangstprodukter i vikingtidens og middelalderens økonomi.

Under arbeidet med å registrere fortidsminner i Grimsavassdraget i forbindelse med Verneplan for vassdrag i 1979 så jeg hvilket arkeologisk forskningspotensiale som lå i dette området, ikke minst i alle minnene knyttet til villreinfangsten i eldre tider. Dr. Edvard K. Barth hadde allerede foretatt omfattende registreringer, oppmålinger og en del undersøkelser av disse minnene, og det forelå flere radiologiske dateringer av ulike anlegg: massefangstanlegg og dyregraver for fangst av villrein og hustufter. Best dokumentert var massefangstanlegget over Einsethø, datert til slutten av vikingtiden og tidlig- og høymiddelalderen. Samtidig med dette anlegget var tuftene like ved, «Tøftom». Ved Einsethø, Tøftom og Dovre-Rondane-området mer generelt fantes det muligheter for å studere villreinfangst og utmarksaktivitet i en periode som var samtidig med de eldste byene våre, og det var her muligheter for å få fram både et gjenstandsmateriale og et knokkelmateriale som kunne sammenlignes med det etter hvert rike materialet fra middelalderbyene. Det var mitt ønskemål på denne måten bedre å skulle kunne vurdere betydningen av jakt og fangst og produktene fra denne virksomheten i vikingtidens og middelalderens øknonomi. Jeg ville starte med en konkret arkeologisk undersøkelse fra et begrenset område, for så å utvide undersøkelsene gjennom littearaturstudier til å kunne tolke dette inn i en stadig videre kontekst