Do local politicians really want collaborative governance?

© Emerald Publishing LimitedPurpose – The purpose of this paper is to assess, empirically, the opinions of local politicians concerning citizen participation in collaborative governance processes. Elected politicians play a key role as gatekeepers when it comes to the political impact of participatory initiatives, and by examining their attitudes, it is possible to get an understanding of perceived challenges from the perspective of elected representatives. Design/methodology/approach – The empirical findings come from an ongoing project studying democratic innovation, the primary objective of which is to understand how local politicians think about efforts to increase or deepen citizen participation in political decision making. The source of data is interviews with 29 members of the executive boards of four Norwegian municipalities. Findings – Although most of the politicians acknowledge that good reasons exist to facilitate greater citizen involvement, they are particularly worried about figuring out how to realise “inclusiveness” and “popular control” as two democratic goods. They appear to think most people are not motivated to participate; thus, they do not think it is possible or desirable to interact more directly with citizens in collaborative processes to develop shared recommendations for new solutions to public problems. Research limitations/implications – The municipalities in this study are not a representative sample of Norwegian municipalities, as each has expressed an interest in democratic innovation. Thus, they would be expected to have more positive attitudes than the average municipality. Originality/value – Given that elected representatives decide whether and how to involve citizens in political decision-making processes, their attitudes are crucial to understanding and explaining collaborative governance efforts in western democracies.acceptedVersio

Sortsblandinger som redskab i ukrudtsbekæmpelse Vårbyg

A catalogues with attributes of important spring barley varietes for weed managemen

Variety mixtures of as a tool in weed management Spring barley

The leaflet is catalogue of spring barley varieties and their attributes including an example of a variety mixture that can suppress weed growt

Public Service Logic: An Appropriate Recipe for Improving Serviceness in the Public Sector?

Researchers have made efforts to combine service management theory with public administration theory to develop an enhanced model of public service logic and help the public sector to develop services through co-creation with service users. This study considered the appropriateness of public service logic for improving serviceness in the public sector, examining the question through a literature review regarding the main elements of service management in which public service logic is anchored. We found no correspondences between this approach and theories on street-level bureaucracy, despite both perspectives aiming to understand the interactions between users and public service providers, and we wanted to explore this gap. We argue that public sector logic neglects important contextual factors, such as the role of public value and politics. Moreover, street-level bureaucrats have a legitimate responsibility not only to provide user-friendly services (creating value for users) but also, occasionally, to overrule citizens’ wishes and needs (following political decisions). We conclude that public service logic does not support the development of more serviceness in the public sector context, because it needs to consider the justification for having a public sector. Further research should consider users as collective citizens rather than individuals.publishedVersio

Public Service Logic: An Appropriate Recipe for Improving Serviceness in the Public Sector?

Researchers have made efforts to combine service management theory with public administration theory to develop an enhanced model of public service logic and help the public sector to develop services through co-creation with service users. This study considered the appropriateness of public service logic for improving serviceness in the public sector, examining the question through a literature review regarding the main elements of service management in which public service logic is anchored. We found no correspondences between this approach and theories on street-level bureaucracy, despite both perspectives aiming to understand the interactions between users and public service providers, and we wanted to explore this gap. We argue that public sector logic neglects important contextual factors, such as the role of public value and politics. Moreover, street-level bureaucrats have a legitimate responsibility not only to provide user-friendly services (creating value for users) but also, occasionally, to overrule citizens’ wishes and needs (following political decisions). We conclude that public service logic does not support the development of more serviceness in the public sector context, because it needs to consider the justification for having a public sector. Further research should consider users as collective citizens rather than individuals.publishedVersio

Lokalpolitikernes holdninger til borgerdeltakelse: En propp for demokratisk innovasjon?

Det jobbes i dag målrettet med innovasjon i norske kommuner, men det er først de senere år man i forskningen er begynt å se nærmere på hvordan dette arbeidet treffer sentrale demokratiske prinsipper. Denne avhandlingen er rettet mot å undersøke nettopp dette ved å sette lys på de folkevalgte – og behovet for fornyelse av det lokalpolitiske arbeidet og/eller politikerrollen. Derfor undersøker denne avhandlingen problemstillingen: Gir norske lokalpolitikeres holdninger til borgerdeltakelse grobunn for demokratisk innovasjon? Det grunnleggende teoretiske rammeverket bygger på innsikter fra både innovasjons og demokratiforskning. Innovasjon skjer i møtet mellom forskjelligartede aktører som kan utvikle nye, innovative løsninger sammen. Når det gjelder politisk innovasjon er samarbeid også en nøkkel. Dette underbygges i nyere teoretiske idéstrømninger om interaktiv styring, der det argumenteres for å utvide demokratiet ved å supplere eller komplementere eksisterende representative institusjoner med mer direkte eller deltakende demokratiformer underveis i en valgperiode, f.eks. ved å legge til rette for mer kontinuerlig dialog og samarbeid mellom de folkevalgte og borgerne. Fra et demokratiteoretisk perspektiv kan det å styrke eller utdype borgernes deltakelse i offentlig styring og politikkutvikling også gjøre de politiske prosessene mer tillitsskapende, legitime og rettferdige. I og med at det er politikerne som skal bestemme om og hvordan lokaldemokratiet skal fornyes, er det viktig å tilføye deres perspektiv til diskusjonen. Avhandlingen har både en teoretisk og en empirisk ambisjon. Avhandlingens teoretiske bidrag består i å kople litteraturen om offentlig innovasjon og demokratiteori tydeligere sammen ved hjelp av «public value»-konseptet, og vise hvordan et slikt perspektiv fordrer en demokratiforståelse som har ambisjoner om å forene eller overskride etablerte demokratimodeller. Det empiriske bidraget består i et case-studie av et forsøk på å få til konkrete endringer i fire norske kommuner gjennom å tilføre kunnskap til praksisfeltet. Studien viser at til tross for stor begeistring for innovasjonstankegodset på avholdte opplæringsdager og seminarer, kan man identifisere en sterk motstand i politikernes institusjonaliserte holdninger og rolleoppfatninger når det gjelder idéen om å interagere mer direkte i samarbeidsrelasjoner med borgerne. Innovasjonstankegodset bygger på en horisontal logikk: en idé om samstyring og maktdeling. Når disse idéene møter etablerte institusjoner i et representativt, liberalt demokrati tas de ned og forstås i den konteksten de folkevalgte er en del av. De nye teoretiske idéstrømningene strider mot det politikerne oppfatter er passende eller legitim atferd i rollen som folkevalgt. Tanken om å dele beslutningsautoritet med ikke-politisk-valgte aktører er radikal, ettersom det utfordrer sentrale demokratiske verdier. I tillegg har tidligere erfarings og kunnskapsgrunnlag, f.eks. fra tradisjonelle former for medvirkning i planprosesser bidratt til å skape en inkluderingsvegring, som gjør det vanskelig for lokalpolitikerne å redefinere borgernes rolle i politiske prosesser. De folkevalgte er portvoktere for graden av innflytelse som gis til borgerne, og en utbredt skepsis til styrket borgerdeltakelse kan på denne måten gjøre dem til «propper» for demokratisk innovasjon

Effect of Elymus repens on yield of winter wheat, spring barley and faba bean in an organic crop rotation experiment

The impact of crop rotation, nutrient levels and use of catch crops on effect of E. repens on a sandy soil at Jyndevad on yield of winter wheat (2006), spring barley (2007-2008) and faba bean (2006-2008) was studied in an existing organic crop rotation experiment (Olesen et al., 2000; Rasmussen et al., 2006). Some of the objectives were to determine the yield loss at different levels of infestation of the weed, and to determine whether this relationship was influenced by the treatments. For all crops, the treatments had a high impact on the yield. The two treatments that had no manure applied for up to 12 years consistently had the lowest yields. In spring barley, the two treatments with manure and with catch crops consistently had the highest yields. In faba bean, the treatment with manure and without catch crops had the highest yields. As for the effect of E. repens shoots on yield, in spring barley, there was a larger decrease in the system without grass clover. The same tendency was seen for winter wheat. For spring barley and faba bean, within each system (with or without grass clover), the yield in treatments without manure was less influenced by E. repens than in treatments with manure

Multisyke eldre pasienters erfaringer med brukermedvirkning ved utskrivning fra sykehus

Temaet for denne artikkelen er multisyke eldre pasienters erfaringer og opplevelser med mulighetene for gode medvirkningsprosesser ved utskrivning fra sykehus. Bakteppet er de politiske føringene om at brukermedvirkning i dag skal foregå som samproduksjon, der helsepersonell og pasienter aktivt anvender hverandres ressurser. Flere studier viser utfordringer i praksis, og at det er behov for mer kunnskap om pasientperspektivet i overganger mellom helsetjenester for å kunne finne effektive tilnærminger. Basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse med femten eldre pasienter, som har hatt bruk for akutt helsehjelp på sykehus, undersøkes hvordan de erfarer betingelsene for samproduksjon. Resultatene viser flere spenninger mellom pasientsentrerte mål og organisatoriske rammer. Funnene viser blant annet at sentrale forutsetninger for brukermedvirkning ikke er til stede, og at pasientene i svært liten grad gis muligheter til å delta aktivt. Pasientene gis mangelfull informasjon, tidligere erfaringer og pasientkompetanse skaper ulikheter, og de pårørende blir i liten grad ivaretatt som ressurs

Skal vi behandle samfund eller individ? : en drøftelse af den øgende brug af psykofarmaka i behandling af p-diagnoser

Det forespejles at halvdelen af befolkningen vil få en psykisk lidelse i løbet af livet, og mentale sundhedsproblemer er derfor en stor udfordring for dagens velfærdssamfund. Flere mennesker får psykiatriske diagnoser, samtidigt som man ser at salget af psykofarmaka er steget drastisk de sidste årtier. Det er en udbredt opfattelse at psykiske lidelser skyldes kemiske ubalancer i hjernen, hvilket også har bidraget til at give medicinbrugen legitimitet. I opgaven drøfter jeg flere andre teoretiske forklaringer på udbredelsen af p-diagnoser, blandt andet ved at fremhæve at udviklingen af psykisk sygdom afhænger af individets mestring af omgivelsernes krav og forventninger. Ved at påpege hvordan strukturelle ændringer har påvirket konteksten, og hvordan dette har betydning for menneskers fortolkning af egen tilstand, drøfter jeg om det er samfund eller individ som skal behandles. Hvis man tager udgangspunkt i at individualiserings- og medikaliseringsprocesser har bidraget til at ændre synet på normalitet, kan man påpege at udbredelsen af psykisk sygdom også skyldes andre faktorer. Det handler blandt andet om ændrede diagnosepraksisser, medicinsk kundskabsudvikling, lægemiddelindustriens økonomiske interesser, tolerance for afvigende adfærd samt politiske og værdimæssige ændringer. Diagnosticering af psykisk sygdom er et spørgsmål om magt, når bestemte former for adfærd defineres som afvigende og behandlingstrængende, og derfor omhandler diskussionen også hvilke interesser som ligger bag. Hensigten med opgaven er at vise hvordan den øgende brug af psykofarmaka kan forklares som et samspil mellem forskellige kræfter. I dag placeres ansvar og fokus på individet, medens det i andre perspektiver kan argumenteres for at samfundet i sig selv har påvirket udviklingen, og at politiske og økonomiske faktorer kan tillægges en del af ansvaret. For at skabe kollektiv refleksivitet om disse sammenhænge må man have en forståelse for vekselvirkningerne mellem aktør og struktur, og opgaven tilføjer sig i rækken af bidrag i debatten om psykiske lidelser og håndteringen af disse. Ved at benytte kritisk teori som et videnskabsteoretisk bagtæppe, stiller jeg spørgsmål ved hensigtsmæssigheden af at benytte en medicinsk model i forhold til behandlingen af lettere psykiske lidelser, da man kan anvende et kontekstuelt perspektiv for at få en mere nuanceret forståelse. Forskning viser at mentale sundhedsproblemer i større grad forekommer blandt fattige og ressourcesvage grupper, hvilket kan være et udtryk for at lidelserne har med livsvilkår at gøre. Ved hjælp af en litteraturgennemgang viser jeg at der er en tendens til at nedtone denne type samfundsmæssige forklaringer, og at skjulte magtstrukturer bidrager til at påvirke opfattelsen af p-diagnoser som individuel sygdom. Dette er problematisk hvis man ikke klarer at rette interventioner mod de egentlige årsager til øget udbredelse af sygdom. Den biomedicinske model risikerer at tilsløre vigtige årsagsmekanismer ved at fokusere på symptomreducering frem for social fungering. I opgaven drøfter jeg også muligheden for frigørelse fra magtstrukturerne, da individualiseringen i sig selv kan medføre at visse grupper i samfundet havner i en afmagtsposition. Det er nødvendigt at fremhæve de konsekvenser samfundsudviklingen og den førende politik har for befolkningens psykiske helse, for at kunne skabe en offentlig debat om sammenhængen mellem ideologi, normer og udviklingen af psykiske lidelser

A Rapid Feedback App: Possibilities and Pitfalls for Extended Democracy

© 2023 Mette Sønderskov, Anne Tortzen, Ulla Higdem. This is an Open Access original article licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.Recently, a democratic deficit has called for new forms of e-participation to increase or deepen citizens’ political participation. A new solution for rapid feedback, GiMening, is undergoing development and implementation in Norway. This article contributes to the understanding of the implementation of quick-response tools by suggesting which key points of awareness must be considered to enhance associated possibilities and avoid pitfalls. The research questions under examination are: How do municipal political leadership, school leadership and youth perceive the need for extended digital citizen participation? What are their thoughts on the possibilities and pitfalls that GiMening may trigger during its implementation and use in different contexts? Research on digital engagement and political participation among Scandinavian youth is used to theorise about the concept of democratic innovation. The data material consists of semi-structured interviews with actors from five Norwegian municipalities. The main findings of the analysis show that the use of GiMening could lower the threshold for participation, lead to better-informed decisions, increase citizens’ level of trust and improve awareness of people’s opinions; however, there are pitfalls related to the risk that GiMening might be used only as a one-way information sharing tool or that decision-makers will not apply input data.publishedVersio