Hvordan kan ledere anvende motivasjon for å nå mål bedriften setter?

Sammendrag I denne oppgaven har vi gått ut i fra følgende problemstilling “Hvordan kan ledere anvende motivasjon for å nå mål bedriften setter? ". Formålet med denne oppgaven har vært å se nærmere på lederes muligheter til å påvirke medarbeidernes motivasjon, og om dette kan ha utslag for bedriftens måloppnåelse. For å få svar på dette har vi valgt å bruke kvalitativ datainnsamling, da dette er den metodiske tilnærmingen vi mener passer best til vår problemstilling. Det har blitt gjennomført 7 semi-strukturerte dybdeintervjuer med personer i lederstillinger. Vi har valgt å forholde oss til en bedrift, der samtlige av personene vi har intervjuet er ledere i Bring sine kundeservice- og salgsavdelinger. Gjennom vår forskning har vi kommet frem til noen faktorer som fremmer motivasjon i større grad enn andre. Eksempelvis kan vi trekke frem muligheten til å påvirke og grad av ansvar, som motivasjonsfaktorer som går igjen hos våre informanter. Vi har forsøkt å knytte våre funn opp mot Herzbergs tofaktorteori og Maslows motivasjonsteori. Dette er teorier som i stor grad kan knyttes til hverandre og som kan benyttes fra et organisasjonsperspektiv. De funnene og konklusjonene som har blitt gjort i denne oppgaven kan ikke uten videre overføres til andre bedrifter eller andre avdelinger

Application of multiple criteria decision analysis to compare environmental impact factors in Statoil

In this study, Multiple Criteria Decision Analysis (MCDA) is applied to the risk assessment framework of Environmental Impact Factors (EIFs) in Statoil. The objective for the application is to integrate EIFs to an indicator for overall environmental risk related to emissions and discharges from petroleum activities and operations. To reach this indicator, expert judgements of the relative importance of environmental compartments are considered to be essential. The study is a part of the integrated HSE risk management project at Statoil and is based on the principles and experiences from the MCDA trial session in 2006. To further investigate and refine the approach, the case study of drilling technology alternatives at the Norne field is applied. The Statoil goals of zero harm to the environment and continuous improvement of environmental performance form the basis of the problem design. Five decision alternatives are identified and relevant EIF scores for these alternatives are assembled or estimated. The EIFs are tailored to act as decision criteria that reflect the needs of scientific accuracy and practical viability, and the scores are accordingly modified. The special features of the EIF for air emissions require a different approach for this factor. For each alternative, criteria scores at the compartment level are aggregated and weighted through the use of an optimisation model, and a total performance indicator for each alternative is identified. Even though the EIF scores are calculated on the basis of generic data, the area-specific sensitivity of environmental compartments results in importance weights that are limited to a pre-defined area. The set of weights for the relevant influence area in the Norne case is elicited through two expert panel sessions. As a response to challenges at the first session, the problem design is additionally modified. The most important adjustments are related to weight elicitation on a unit basis and the introduction of “risk scores”. Due to similarity of data in the Norne case and a temporarily exclusion of air emissions, three decision alternatives are identified as equally optimal. The results from the second session indicate that the current problem design has increased the feasibility of the MCDA approach, but that challenges like integration of air emissions and relevance of sensitivity aspects remain

Sjokktesting av satelittkomponenter

Oppgaven omfatter en innføring til sjokk og sjokktesting av primært kubesatellittkomponenter. Utvikling og evaluering av en innretning til bruk av studenter for sjokktesting av satellittkomponenter ved NTNU Gløshaugen

Klassifisering av robusthet

-Denne aktiviteten i forskningspros jektet ROBUST har som formål å utvikle et system for klassifisering av byggetekniske løsningers robusth et. Det foreslåtte systemet er beskrevet på et overordnet nivå. Systemet klassifiserer st andardløsninger, dvs. ikke enkeltløsninger benyttet i et byggeprosjekt. Klassifiseringssystem et skal gjøre det lettere for bestillere og aktører i byggenæringen å velge løsninger tilpasset ønsket kvalitetsnivå, stedlig klima og utførendekompetanse. Omfanget av byggefeil og byggskader er stort, og det kreves en målrettet og aktiv fore- byggende innsats innen flere områder og av alle aktører i byggenæringen. Kunnskap om prosjektering og utførelse av robuste konstr uksjonsløsninger bør være sentralt i dette arbeidet. Samtidig stilles det stadig nye kr av til næringen. Regelverket endres oftere, og kravene blir stadig flere og mer komplekse. Et endret klima fører til nye utfordringer. Bygge- næringen må i større grad enn tidligere for holde seg til nye produkter. På grunn av økt internasjonalisering ser man at byggprodukter i større grad krysser landegrensene. På mange områder ser man en økende grad av prefabrik asjon. Resultatet er at man har mange ulike produkter i markedet, men det er svært vanske lig å få oversikt over forskjeller i teknisk kvalitet og hvilke produkter som er mest he nsiktsmessig i det enkelte byggeprosjekt. Alle disse endringene stiller krav til høy kom petanse hos aktørene i byggenæringen og hos bestilleren. Klassifisering av løsningers robusth et vil være et virkemiddel for å møte disse utfordringene slik at antall byggskader blir redusert. Et klassifiseringssystem med fire robusthetsklasser er foreslått: "Lite robust", "Robust", "Meget robust" og "Svært robust" . Sammenlignet med et system med odde antall klasser, vil fire klasser tvinge fram en vurdering av hvor g od løsningen er i forhold til et gjennomsnitt. Det er viktig at det nye systemet evner å sk ille ulike løsninger med ulik robusthet. Gjennom vekting av egenskapene vil man kunne oppnå at egenskaper som bidrar mest til robustheten også oppnår flest "Robustpoeng". For å kunne klassifisere og sammenligne løsninger med ulik oppbygning og ulik funks jonalitet i sjiktene, bør vekti ngen skje på et overordnet funksjonsnivå. Hvilke egenskaper og forhold som vurderes ved en klassifisering av en løsning er avhengig av hvilken funksjon løsningen har, hvilken belastning løsningen kan forventes å få samt hvilke andre vilkår som gjelder. Her er k limabelastning og mekanisk belastning viktige egenskaper som bør inkluderes. Andre egenskap er som er viktige for robustheten, men som det kan være vanskelige å kvantifisere er by ggbarhet/utførelsesømfintlighet, monterbarhet, utskiftbarhet/demonterbarhet, vedlikeholdsmulighe ter og brukervennlighet. Det er foreslått å ikke inkludere miljøegenskaper, økonomiske vur deringer, energieffektivitet, tilgjengelighet, estetikk og bæreevne i klassifiseringssystemet. Som en demonstrasjon av klassifiseringsprinsippet, er det utarbeidet to eksempler på klassifisering for yttervegger mot terreng og skrå isolerte tretak. Videre arbeid bør inkludere utarbeidelse av kvantitative og kvalitative grensever dier for ulike egenskaper. Det er naturlig at man starter med å klassifisere de mest benyttede løsningene på områder der det er store forskjeller i robusthet og mange skader. Det er også viktig at klassifiseringen tas i bruk ved omtale av løsninger i Byggforskseriens anvisni nger. Det bør i denne forbindelse stilles ulike krav til robusthet i ulike klimasoner.B224797

Klassifisering av robusthet

Denne aktiviteten i forskningsprosjektet ROBUST har som formål å utvikle et system for klassifisering av byggetekniske løsningers robusthet. Det foreslåtte systemet er beskrevet på et overordnet nivå. Systemet klassifiserer standardløsninger, dvs. ikke enkeltløsninger benyttet i et byggeprosjekt. Klassifiseringssystemet skal gjøre det lettere for bestillere og aktører i byggenæringen å velge løsninger tilpasset ønsket kvalitetsnivå, stedlig klima og utførendekompetanse. Omfanget av byggefeil og byggskader er stort, og det kreves en målrettet og aktiv forebyggende innsats innen flere områder og av alle aktører i byggenæringen. Kunnskap om prosjektering og utførelse av robuste konstruksjonsløsninger bør være sentralt i dette arbeidet. Samtidig stilles det stadig nye krav til næringen. Regelverket endres oftere, og kravene blir stadig flere og mer komplekse. Et endret klima fører til nye utfordringer. Bygge-næringen må i større grad enn tidligere for holde seg til nye produkter. På grunn av økt internasjonalisering ser man at byggprodukter i større grad krysser landegrensene. På mange områder ser man en økende grad av prefabrikasjon. Resultatet er at man har mange ulike produkter i markedet, men det er svært vanskelig å få oversikt over forskjeller i teknisk kvalitet og hvilke produkter som er mest hensiktsmessig i det enkelte byggeprosjekt. Alle disse endringene stiller krav til høy kompetanse hos aktørene i byggenæringen og hos bestilleren. Klassifisering av løsningers robusthet vil være et virkemiddel for å møte disse utfordringene slik at antall byggskader blir redusert. Et klassifiseringssystem med fire robusthetsklasser er foreslått: "Lite robust", "Robust", "Meget robust" og "Svært robust" . Sammenlignet med et system med odde antall klasser, vil fire klasser tvinge fram en vurdering av hvor god løsningen er i forhold til et gjennomsnitt. Det er viktig at det nye systemet evner å skille ulike løsninger med ulik robusthet. Gjennom vekting av egenskapene vil man kunne oppnå at egenskaper som bidrar mest til robustheten også oppnår flest "Robustpoeng". For å kunne klassifisere og sammenligne løsninger med ulik oppbygning og ulik funksjonalitet i sjiktene, bør vektingen skje på et overordnet funksjonsnivå. Hvilke egenskaper og forhold som vurderes ved en klassifisering av en løsning er avhengig av hvilken funksjon løsningen har, hvilken belastning løsningen kan forventes å få samt hvilke andre vilkår som gjelder. Her er klimabelastning og mekanisk belastning viktige egenskaper som bør inkluderes. Andre egenskaper som er viktige for robustheten, men som det kan være vanskelige å kvantifisere er byggbarhet/utførelsesømfintlighet, monterbarhet, utskiftbarhet/demonterbarhet, vedlikeholdsmuligheter og brukervennlighet. Det er foreslått å ikke inkludere miljøegenskaper, økonomiske vurderinger, energieffektivitet, tilgjengelighet, estetikk og bæreevne i klassifiseringssystemet. Som en demonstrasjon av klassifiseringsprinsippet, er det utarbeidet to eksempler på klassifisering for yttervegger mot terreng og skrå isolerte tretak. Videre arbeid bør inkludere utarbeidelse av kvantitative og kvalitative grenseverdier for ulike egenskaper. Det er naturlig at man starter med å klassifisere de mest benyttede løsningene på områder der det er store forskjeller i robusthet og mange skader. Det er også viktig at klassifiseringen tas i bruk ved omtale av løsninger i Byggforskseriens anvisninger. Det bør i denne forbindelse stilles ulike krav til robusthet i ulike klimasoner

Vakuumisolasjon [Vacuum insulation]

Strengere energikrav fører til tykkere vegger, tak og golv. Neste generasjons bygninger vil være lavenergi-, passiv- eller nullenergibygninger med veggtykkelser opp mot ca. 400 mm og enda tykkere tak. Det er derfor et behov for å utvikle effektive isolasjonsmaterialer med reduserte tykkelser. I forskningsprosjektet ROBUST blir det nå forsket på vakuumisolasjonspaneler og andre høyeffektive isolasjonsmaterialer og -løsninger.status: publishe

Vakuumisolasjonspaneler for bruk i bygninger – Egenskaper, krav og muligheter

Vakuumisolasjonspaneler (VIP) består av en porøs kjerne som er omsluttet av en damp- og lufttett folie som er forseglet mens det er tilnærmet vakuum i kjernematerialet. Avhengig av kjernematerialet og folien kan ekvivalent varmekonduktivitet til et VIP ligge typisk 5 til 10 ganger lavere enn for konvensjonell varmeisolasjon. Dersom VIP skal taes i bruk i en større skala enn i dag, er det en rekke utfordringer som må studeres nærmere. De viktigste problemstillingene som må utredes er å: • utvikle praktiske, robuste og kostnadseffektive løsninger, • begrense kuldebrovirkningen fra bæresystemet, • beskytte panelene mot punktering både under transport, montering og under bruk, • avklare praktiske U-verdier for aktuelle løsninger. Den samlede termiske ytelsen til vakuumpanelet styres av en rekke parametere: • kjernematerialet, • omhyllende folie, • panelets geometri, • utettheter i skjøtene mellom elementene, • tilstøtende konstruksjoner, • aldring av panelene på grunn av luft og vanndampinntrenging. Det mest brukte kjernematerialet i vakuumisolasjonspaneler i dag er pressed fumed silica. Dette materialet har en varmekonduktivitet på 0,004 W/(mK) ved et trykk på 1 mbar. Dette er et typisk trykknivå i nye vakuumisolasjonspaneler. Ved atmosfærisk trykk øker varmekonduktiviteten til ca 0,020 W/(mK) (for eksempel ved punktering). Den omhyllende folien rundt vakuumpanelet har stor innvirkning på panelets samlede varmemotstand og levetid. Folien må ha • lav permeabilitet for å hindre diffusjon av gass og vanndamp inn i kjernen • lav varmeledningsevne for å minimere kuldebroer langs kantene av elementet. Valg av folie er et kompromiss mellom kravene til lav permeabilitet og lav varmeledningsevne. Nyere typer folier er bygd opp av laminerte folier med svært tynne metallsjikt omgitt av plastmaterialer. Dette reduserer kuldebrovirkningen betraktelig sammenlignet med rene metallfolier, samtidig med at permeabiliteten øker noe. Generelt vil panelets varmekonduktivitetsverdi øke i takt med et økt luft- og vanndamptrykk. Eksisterende forskning indikerer en økning i varmeledningsevnen fra 0,004 W/(mK) opp mot 0,008 W/(mK) i løpet av en praktisk levetid i overkant av 25 år. Kuldebroer i kantsonen av panelene bidrar til et betraktelig varmetap. Størrelsen på varmestrømmen gjennom kuldebroen styres av foliens varmekonduktivitet og tykkelse, samt panelenes geometri. Store paneler gir lavere kuldebroverdier enn små paneler. Kuldebroene vil også påvirkes av tilstøtende konstruksjoner, og eventuelle luftåpninger mellom panelene eller mot de tilstøtende konstruksjonene

Vakuumisolasjonspaneler for bruk i bygninger – Egenskaper, krav og muligheter

Vakuumisolasjonspaneler (VIP) består av en porøs kjerne som er omsluttet av en damp- og lufttett folie som er forseglet mens det er tilnærmet vakuum i kjernematerialet. Avhengig av kjernematerialet og folien kan ekvivalent varmekonduktivitet til et VIP ligge typisk 5 til 10 ganger lavere enn for konvensjonell varmeisolasjon. Dersom VIP skal taes i bruk i en større skala enn i dag, er det en rekke utfordringer som må studeres nærmere. De viktigste problemstillingene som må utredes er å: • utvikle praktiske, robuste og kostnadseffektive løsninger, • begrense kuldebrovirkningen fra bæresystemet, • beskytte panelene mot punktering både under transport, montering og under bruk, • avklare praktiske U-verdier for aktuelle løsninger. Den samlede termiske ytelsen til vakuumpanelet styres av en rekke parametere: • kjernematerialet, • omhyllende folie, • panelets geometri, • utettheter i skjøtene mellom elementene, • tilstøtende konstruksjoner, • aldring av panelene på grunn av luft og vanndampinntrenging. Det mest brukte kjernematerialet i vakuumisolasjonspaneler i dag er pressed fumed silica. Dette materialet har en varmekonduktivitet på 0,004 W/(mK) ved et trykk på 1 mbar. Dette er et typisk trykknivå i nye vakuumisolasjonspaneler. Ved atmosfærisk trykk øker varmekonduktiviteten til ca 0,020 W/(mK) (for eksempel ved punktering). Den omhyllende folien rundt vakuumpanelet har stor innvirkning på panelets samlede varmemotstand og levetid. Folien må ha • lav permeabilitet for å hindre diffusjon av gass og vanndamp inn i kjernen • lav varmeledningsevne for å minimere kuldebroer langs kantene av elementet. Valg av folie er et kompromiss mellom kravene til lav permeabilitet og lav varmeledningsevne. Nyere typer folier er bygd opp av laminerte folier med svært tynne metallsjikt omgitt av plastmaterialer. Dette reduserer kuldebrovirkningen betraktelig sammenlignet med rene metallfolier, samtidig med at permeabiliteten øker noe. Generelt vil panelets varmekonduktivitetsverdi øke i takt med et økt luft- og vanndamptrykk. Eksisterende forskning indikerer en økning i varmeledningsevnen fra 0,004 W/(mK) opp mot 0,008 W/(mK) i løpet av en praktisk levetid i overkant av 25 år. Kuldebroer i kantsonen av panelene bidrar til et betraktelig varmetap. Størrelsen på varmestrømmen gjennom kuldebroen styres av foliens varmekonduktivitet og tykkelse, samt panelenes geometri. Store paneler gir lavere kuldebroverdier enn små paneler. Kuldebroene vil også påvirkes av tilstøtende konstruksjoner, og eventuelle luftåpninger mellom panelene eller mot de tilstøtende konstruksjonene

Hot Box Investigations and Theoretical Assessments of Miscellaneous Vacuum Insulation Panel Configurations in Building Envelopes

Vacuum insulation panels (VIPs) are regarded as one of the most promising existing high performance thermal insulation solutions on the market today as their thermal performance typically range 5—10 times better than traditional insulation materials. However, the VIPs have several disadvantages such as risk of puncturing by penetration of nails and that they cannot be cut or fitted at the construction site. Furthermore, thermal bridging due to the panel envelope and load-bearing elements may have a large effect on the overall thermal performance. Finally, degradation of thermal performance due to moisture and air diffusion through the panel envelope is also a crucial issue for VIPs. In this work, laboratory investigations have been carried out by hot box measurements. These experimental results have been compared with numerical simulations of several wall structure arrangements of vacuum insulation panels. Various VIP edge and overlap effects have been studied. Measured U-values from hot box VIP large-scale experiments correspond well with numerical calculated U-values when actual values of the various parameters are used as input values in the numerical simulations.© The Author(s) 2010. Reprints and permissions: sagepub.co.uk/journalsPermissions.nav. This is the authors' accepted and refereed manuscript to the article

Comparison of laboratory investigations and numerical simulations of vacuum insulation panels in various wall structure arrangements

Buildings account for a significant part of the energy use and greenhouse gas emissions. Therefore one has to improve the energy efficiency of buildings. Concepts like passive houses and zero emission buildings are being introduced. Applying traditional techniques and materials in these buildings will significantly increase the amount of traditional thermal insulation, e.g. wall thicknesses up to about 400 mm are expected in passive houses. Such large thicknesses are not desirable due to several reasons, e.g. floor area considerations, efficient material use and need for new construction techniques. Hence, new highly thermal insulating materials and solutions are being sought. In this respect, vacuum insulation panels (VIPs) are regarded as one of the most promising existing high performance thermal insulation solutions on the market today. Thermal performance typically range 5 to 10 times better than traditional insulation materials (e.g. mineral wool), leading to substantial slimmer constructions. However, the VIPs have several disadvantages which have to be addressed. The robustness of VIPs in wall constructions is questioned, e.g. puncturing by penetration of nails. Moreover, the VIPs can not be cut or fitted at the construction site. Furthermore, thermal bridging due to the panel envelope and load-bearing elements may have a large effect on the overall thermal performance. Finally, degradation of thermal performance due to moisture and air diffusion through the panel envelope is also a crucial issue for VIPs. In this work, laboratory investigations have been carried out by hot box measurements. These experimental results have been compared with numerical simulations of several wall structure arrangements of vacuum insulation panels. Various VIP edge and overlap effects have been studied. Measured U-values from hot box VIP large scale experiments correspond quite well with numerical calculated U-values when realistic and measured values of the various parameters are used as input values in the numerical simulations.status: publishe