Intraspecific taxonomy of plant genetic resources – Important for differentiation of medicinal and aromatic plants?

Taxonomy of plant genetic resources is an important input in characterising and evaluating cultivated plants and essential for identification and documentation of the diversity of genebank collections. In former times taxonomical determination was based only on morphological characters. Nowadays, new molecular and chemical methods and techniques are available for providing additional information. As examples, investigations of parsley (Petroselinum crispum [Mill.] Nyman, Apiaceae) and opium poppy (Papaver somniferum L., Papaveraceae) collections of the German genebank are demonstrated. In addition to morphological description, the molecular distance and the phylogenetic relationship of the accessions were performed with molecular marker analysis. Essential oil compound and content for parsley and the content of the five main alkaloids (morphine, codeine, thebaine, noscapine, papaverine) for opium poppy were measured with GC (gas chromatography) and HPLC (high pressure liquid chromatography), respectively. For parsley the results of the three methods support the existing taxonomy partly, a separation of root and leaf parsley was confirmed. However, the taxonomy of opium poppy should be revised because molecular and chemical data do not verify the morphological results. But nevertheless taxonomy of cultivated plants is an important tool to describe the variability of plant genetic resources

On the search for the vernalization locus in caraway (Carum carvi) using genotyping by sequencing data

Kümmel (Carum carvi) kann in zweijährige und einjährige Blühtypen unterteilt werden. Zweijährige benötigen einen Kältereiz für die Blühinduktion, während Einjährige keinen Vernalisationsbedarf haben. Aufgrund der besseren Integration in die Fruchtfolge und der geringeren Produktionskosten wird der Anbau Einjähriger als vorteilhaft angesehen. Die verfügbaren einjährigen Sorten weisen jedoch ein unzureichendes Ertragspotential und einen zu geringen Ätherischölgehalt auf. Der zweijährige Genpool enthält wertvolle genetische Diversität, die durch Kreuzungen auf den einjährigen Genpool übertragen werden kann. Laut Literatur zeigen F1-Pflanzen aus Kreuzungen zwischen ein- und zweijährigen Blühtypen ein uniform einjähriges Blühverhalten. Resultierende F2-Populationen zeigen ein Mendelsches 3:1-Verhältnis zwischen einjährigen und zweijährigen Blühtypen. Dies deutet auf eine monogenetische Vererbung der Vernalisation beim Kümmel mit dominanter Einjährigkeit hin. Nach Kreuzungen zwischen ein- und zweijährigen Blühtypen kann das rezessive Allel für die zweijährige Blüte über mehrere Generationen im Zuchtmaterial verbleiben. Daher wäre ein genetischer Marker, der mit dem Vernalisations-Locus assoziiert ist, vorteilhaft, um das rezessive Allel in einem Selektionsschritt zu entfernen. Um Marker zu identifizieren, die mit dem Vernalisations-Locus assoziiert sind, wurden Genotyping by Sequencing (GBS)-Daten zu 70 zweijährigen und 67 einjährigen Blühtypen genutzt. Case-Control-Studien und populationsgenetische Studien wurden durchgeführt. Insgesamt wurden 60 gemeinsame Marker gefunden, die signifikant mit dem Vernalisationsbedarf assoziiert waren. Für 19 Marker wurden diagnostische Marker entwickelt. Diese könnten in Zukunft genutzt werden, um rezessive Allele in segregierenden Populationen zu detektieren.Caraway (Carum carvi) can be divided into biennial and annual flowering types. Biennials require a cold stimulus for initiation of flowering, whereas annuals lack any vernalization requirement. Cultivation of annuals is considered advantageous due to better integration into crop rotation and reduced production costs. However, available annual varieties lack a sufficient yield potential and essential oil content. Valuable genetic diversity exists within the biennial genepool, which can be transferred to the annual genepool by crossbreeding. According to literature, F1 plants from crosses between annual and biennial flowering types uniformly show annual flowering. Resulting F2 populations show a Mendelian 3:1 ratio between annual and biennial flowering types. This indicates a monogenetic inheritance of vernalization requirement in caraway with dominant annual flowering. After crossbreeding annual and biennial flowering types, the recessive allele for biennial flowering can remain within the breeding material over multiple generations. Thus, a genetic marker associated with the vernalization locus would be beneficial to remove the recessive allele in one selection step. To identify markers associated with vernalization requirement, we used genotyping by sequencing (GBS) data of 70 biennial and 67 annual flowering types. We conducted case-control studies and population differentiation-based tests. In total, 60 common markers were found that were significantly associated with vernalization requirement. Out of these, we developed 19 diagnostic markers. In future, these diagnostic markers might be used to detect recessive alleles in segregating populations

Taking care of relatives of people with schizophrenia

Bachelor sykepleie, 2018Bakgrunn: Schizofreni forårsaker stor belastning for den det rammer og gir ofte nedsatt funksjonsnivå, noe som fører til at den som er syk i stor grad er avhengig av hjelp fra helsevesenet og pårørende. Pårørende til personer med schizofreni opplever stress og belastninger knyttet til sin rolle som uformelle omsorgsgivere noe som kan gi dårligere helse og nedsatt livskvalitet. Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til at pårørende til personer med schizofreni opplever økt mestring og livskvalitet i sin situasjon? Hensikt: Hensikten med oppgaven var undersøke erfaringer og opplevelser pårørende til pasienter med schizofreni opplever og ut fra dette finne ut hvordan sykepleier kan bidra til at pårørende opplever mestring og økt livskvalitet i sitt liv. Teori: Teorien omhandler schizofreni, pårørende, mestring og mestringsstrategier, kommunikasjon og sykepleieteori. Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie. Vi har anvendt forskning- og fagartikler, pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og egne erfaringer fra studie- og arbeidspraksis for å belyse problemstillingen. Resultat: Pårørende opplever stor grad av byrde i sin rolle som omsorgsgiver til et familiemedlem med schizofreni. Pårørende med høy grad av byrde opplever å ha dårligere helse. Pårørende opplever også manglende støtte, forståelse og inkludering i møte med helsevesenet, noe som gir en tilleggsbelastning. Funn i artikler indikerer at søk etter kunnskap står som en viktig mestringsstrategi. Konklusjon: Sykepleier kan bidra til at pårørende til personer med schizofreni opplever økt mestring og livskvalitet ved å legge til rette for at pårørende føler seg sett og hørt gjennom å benytte bekreftende kommunikasjonsteknikker. Psykoedukasjon som sykepleieintervensjon er viktig for å fremme økt mestring og livskvalitet hos pårørende