Longitudinal Assessment of Growth in Hypoplastic Left Heart Syndrome: Results From the Single Ventricle Reconstruction Trial

Background: We sought to characterize growth between birth and age 3 years in infants with hypoplastic left heart syndrome who underwent the Norwood procedure. Methods and Results: We performed a secondary analysis using the Single Ventricle Reconstruction Trial database after excluding patients 2 SD below normal). Failure to find consistent risk factors supports the strategy of tailoring nutritional therapies to patient‐ and stage‐specific targets. Clinical Trial Registration URL: http://clinicaltrials.gov/. Unique identifier: NCT00115934

Regionale klynger og nettverk - Ringerike 2021

I denne rapporten presenterer vi resultatene fra Universitetet i Sørøst-Norges (USN) studie der vi har undersøkt potensiale for å etablere næringsklynger i Ringeriksregionen. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag med anbefalinger om hvordan regionen skal legge til rette for handlekraftige klyngedannelser for næringslivet. Næringsklynger er et viktig instrument for regional vekst gjennom agglomerasjons1 og innovasjonseffekter. Funnene i våre analyser tilsier at virksomheter i regionen kan ha stor nytte av å bli medlem i en næringsklynge. Våre funn viser også at næringslivet i regionen trenger mer tid og erfaring for å bygge opp nødvendig kompetanse. Kompetansen vil være nødvendig for at aktuelle virksomheter skal kunne etablere og virke i en næringsklynge etter de arbeidsformer og retningslinjer som er anbefalt og som vil kunne gi støtte fra Innovasjon Norge. Vi anbefaler at virksomheter i første fase innen utvalgte næringer (spesielt fremtredende bedrifter i regionen innen bygg og anlegg, energi / miljø, industri, treforedling, og informasjon teknologi bransjene, som har høyeste verdiskapning i regionen. Se tabell 5, under kapitel 4) i regionen blir medlemmer av eksisterende klynger som er støttet av Innovasjon Norge. Her kan de delta i ulike innovasjons- og vekstprosjekter før noen av dem (eventuelt) samles for å etablere seg som egen klynge. Anbefalingen er begrunnet med fire ulike funn som vi forklarer i dybden i resten av rapporten: - Regionen har ikke et stort nok antall bedrifter som kan dra nytte av store klyngeeffekter på tvers av verdikjeden innenfor et kompetanseområde eller i en spesifikk bransje. - Bedrifter som er medlemmer av klynger i Innovasjons Norge-programmet, har betydelig høyere innovasjonsevner og sunnere vekstmønsteret enn aktuelle virksomheter i Ringeriksregionen. - Aktuelle bedrifter i regionen har ikke tilstrekkelig relasjonsspesifikke ressurser, samarbeids- og kunnskapsdelingsevner eller samskapingskompetanse. Disse forholdene utløser uformelle mekanismer som igjen gir fordeler i form av vekst og lønnsomhet til hver bedrift som bruker tid og energi i et klyngesamarbeid. - Mange av virksomhetene i regionen har ikke en formell organisasjonsstruktur og gode nok rutiner for å absorbere ny kunnskap og erfaring som kommer utenfra. De fleste bedriftene mangler ressurser og organisatoriske mekanismer for å utforske og innpasse ny kunnskap og rutiner som kan komme fra partnerskap eller klyngemedlemskap. Vi mener at ledende bedrifter i regionen som er innen bransjene nevnt ovenfor bør bli medlemmer i eksisterende nasjonale klynger. De kan da lære seg kravene og fordelene av klyngesamarbeid. Her vil de kunne utvikle ny kompetanse innen interorganisatorisk samarbeid og innen nye organisatoriske strukturer som absorberer, bruker og deler kunnskap på tvers av regionen. Deretter anbefales i andre fase, et bredt spekter av kompetansehevende tiltak, som er nødvendige for å heve kompetansen som igjen er avgjørende for å utnytte fordelene ved å inngå i en næringsklynge. I tredje og siste fase anbefaler vi at regionen vurderer å etablere egne klynger basert på framskritt i andre fase. Vi mener at hoved interessentene i regionen bør starte med å diskutere hvordan anbefalingene fra første fase skal følges opp samtidig som det legges planer for fase to og tre. Prosjekteier er Ringerike kommune. USN har hatt prosjektledelsen og utarbeidet rapporten. Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune gjennom støtteordningen «Buskerud – Oppfølging regional plan verdiskaping og næringsutvikling for Buskerud» og egeninnsats fra kommunene i Ringeriksregionen, regionens næringsforeninger, regionale bedrifter og USN

Intensive Care Unit and Acute Care Unit Length of Stay After Congenital Heart Surgery

BackgroundPostoperative length of stay (LOS) is an important quality metric and is known to vary widely across hospitals after congenital heart surgery. Whether this variability is explained by factors associated with the intensive care unit (ICU) or acute care unit (ACU) remains unclear. We evaluated the relationship between ICU and ACU LOS and the impact of ACU characteristics on postoperative LOS.MethodsHospitalizations for congenital heart surgery within the Pediatric Cardiac Critical Care Consortium (PC4) registry (August 2014 to February 2018) were included. Models were developed for ICU, ACU, and postoperative LOS by adjusting for differences in case-mix across hospitals. PC4 hospitals participating in the Pediatric Acute Care Cardiology Collaborative (PAC3) were also surveyed on ACU organizational factors and practice patterns.ResultsOverall, 19,674 hospitalizations across 27 hospitals were included. There was significant variation in ICU and ACU LOS. Postperative LOS appeared to be most closely related to ICU LOS; 75% (6 of 8) of hospitals with shorter than expected postoperative LOS also had shorter than expected ICU LOS. A clear relationship between postoperative and ACU LOS was not observed. Hospitals with an ACU able to provide higher-acuity care as indexed according to the PAC3 survey were more likely to have shorter postoperative LOS (P < .01).ConclusionsFor hospitals that achieve shorter than expected postoperative LOS after congenital heart surgery, ICU LOS appears to be the primary driver. Higher-acuity resources in the ACU may be an important factor facilitating earlier transfer from the ICU. These data are key to informing quality improvement initiatives geared toward reducing postoperative LOS

Successful Medical-Surgical Management of Intracardiac Thrombosis and Pulmonary Pseudoaneurysms in an Adolescent With Hughes-Stovin Syndrome

We present an adolescent male with a single intracardiac mass and pulmonary emboli, complicated by peripheral venous thrombosis and subsequent development of pulmonary pseudoaneurysms, leading to diagnosis of Hughes-Stovin syndrome. Remission was achieved with cyclophosphamide, corticosteroids, and pseudoaneurysm resection and maintained with infliximab and methotrexate

Variation in Care Practices Across Pediatric Acute Care Cardiology Units: Results of the Pediatric Acute Care Cardiology Collaborative (PAC

BackgroundThe Pediatric Acute Care Cardiology Collaborative (PAC3) was established in 2014 to improve the quality, value, and experience of hospitalâ based cardiac acute care outside of the intensive care unit. An initial PAC3 project was a comprehensive survey to understand unit structure, practices, and resource utilization across the collaborative. This report aims to describe the previously unknown degree of practice variation across member institutions.MethodsA 126â stem question survey was developed with a total of 412 possible response fields across nine domains including demographics, staffing, available resources and therapies, and standard care practices. Five supplemental questions addressed surgical case volume and number of cardiac acute care unit (CACU) admissions. Responses were recorded and stored in Research Electronic Data Capture (REDCap).ResultsSurveys were completed by 31 out of 34 centers (91%) with minimal incomplete fields. A majority (61%) of centers have a single dedicated CACU, which is contiguous or adjacent to the intensive care unit in 48%. A nurse staffing ratio of 3:1 is most common (71%) and most (84%) centers employed a resource nurse. Centralized wireless rhythm monitoring is used in 84% of centers with 54% staffed continuously. There was significant variation in the use of noninvasive respiratory support, vasoactive infusions, and ventricular assist devices across the collaborative. Approximately half of the surveyed centers had lesionâ specific postoperative pathways and approximately twoâ thirds had protocols for singleâ ventricle patients.ConclusionsThe PAC3 hospital survey is the most comprehensive description of systems and care practices unique to CACUs to date. There exists considerable heterogeneity among unit composition and variation in care practices. These variations may allow for identification of best practices and improved quality of care for patients.Peer Reviewedhttps://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/149524/1/chd12739.pdfhttps://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/149524/2/chd12739_am.pd