Det vanskelige moderskapet. En utforsking av mødrenes situasjon i Cora Sandels "Bare Alberte" (1939) og Monica Isakstuens "Vær snill med dyrene" (2016)

Denne oppgaven tar for seg Cora Sandels Bare Alberte fra 1939, og Monica Isakstuens Vær snill med dyrene fra 2016, der begge romanene har mødre som hovedperson. Målet er å studere hvordan skjønnlitteratur bidrar til diskusjonen omkring moderskap på to ulike historiske tidspunkt. Jeg argumenterer for at skjønnlitteratur øker og nyanserer vår forståelse av mødres situasjon. I analysen av Bare Alberte tar jeg utgangspunkt i karakterutviklingen og hvordan de ulike mødrestemmene kaster lys over Albertes erfaringer. I møte med dem blir hennes tanker og følelser som mor tydelig. Når jeg analyserer Vær snill med dyrene tar jeg derimot utgangspunkt i tekstens form og de gjentatte motivene, da romanens kaleidoskopiske struktur i særlig grad synliggjør Karens moderskapserfaringer og refleksjoner. Avhandlingen redegjør for ulike feministiske undersøkelser av mødre med bidrag fra Simone de Beauvoir, Adrienne Rich, Julia Kristeva og Patrice DiQuinzio. Selv har jeg latt meg inspirere av dagligspråksfilosofien, og jeg har derfor ikke hatt som mål å utvikle en generell og sammenhengende teori om moderskap. Jeg lar heller innsiktene fra de ulike teoretikerne gå i dialog med de konkrete eksemplene på morserfaringer som kommer frem i romanene. Jeg har funnet ut at begge romanene synliggjør og problematiserer de ulike og motstridende diskursene, og dermed ideologiene som preger moderskap og familieforståelse. Hverken Alberte eller Karen føler at de klarer å leve opp til forventningene som stilles til dem som mor, og det er heller ikke plass til deres reelle morserfaringer i idealene som de møter. Det er 77 år som skiller utgivelsene av bøkene, og selv om mødrene i de to romanene deler erfaringer i kraft av sin morsrolle, er deres situasjon på andre punkter forskjellige. Analysen konkluderer med at man umulig kan lage én enhetlig teori som omfatter alle mødre, da funnene i de teoretiske og de skjønnlitterære undersøkelsene er uensartede og inkompatible. I stedet er det viktig å lytte til de enkelte stemmene i spesifikke kontekster.This dissertation revolves around Cora Sandel`s Bare Alberte from 1939 and Monica Isakstuen`s Vær snill med dyrene from 2016, where both novels have mothers as main characters. My purpose is to study how fiction contributes to motherhood discussions at two different historical moments. I argue that fiction both enhaces and nuaces our understanding of the situation of mothers. My analysis of Bare Alberte is based on the development of the main character and how the different voices of the mothers illuminate Alberte`s experiences, as her thoughts and emotions as a mother clearly becomes evident in their presence. When analyzing Vær snill med dyrene on the other hand, I base it on the novel´s form and the repeated motives as it is its kaleidoscopic structure in particular that higlights Karen´s reflections and motherhood experiences. This thesis accounts for different feminist investigations of motherhood, with contributions from Simone de Beauvoir, Adrienne Rich, Julia Kristeva and Patrice DiQuinzio. I have been inspired by ordinary language philosophy, and therefore I have never had any intentions of developing a unitary and totalizing theory of motherhood. I have rather let the insights of the different theorists enter into dialogue with the specific examples of motherhood experiences as they appear in the novels. I have discovered that both novels illuminate and problematize the different and conflicting discourses, and thus the ideologies that characterize motherhood and the comprehension of family. Neither Alberte nor Karen feels able to live up to the expectations they meet as mothers, and there is no room in the ideals they encounter for their actual experiences as mothers. 77 years separates the book releases, and even though they share some experiences by the virtue of their mother roles, their situations are different in other aspects. This analysis concludes that it is impossible to create a unitary and totalizing theory that incorporates all mothers, as the findings of the investigations in both fiction and theory are incongruous and incompatible. Instead, it is important to listen to the variety of voices in specific contexts.Mastergradsoppgåve i nordisk språk og litteraturMAHF-LÆNOMAHF-NORDNOLISP35

Det vanskelige moderskapet. En utforsking av mødrenes situasjon i Cora Sandels "Bare Alberte" (1939) og Monica Isakstuens "Vær snill med dyrene" (2016)

Denne oppgaven tar for seg Cora Sandels Bare Alberte fra 1939, og Monica Isakstuens Vær snill med dyrene fra 2016, der begge romanene har mødre som hovedperson. Målet er å studere hvordan skjønnlitteratur bidrar til diskusjonen omkring moderskap på to ulike historiske tidspunkt. Jeg argumenterer for at skjønnlitteratur øker og nyanserer vår forståelse av mødres situasjon. I analysen av Bare Alberte tar jeg utgangspunkt i karakterutviklingen og hvordan de ulike mødrestemmene kaster lys over Albertes erfaringer. I møte med dem blir hennes tanker og følelser som mor tydelig. Når jeg analyserer Vær snill med dyrene tar jeg derimot utgangspunkt i tekstens form og de gjentatte motivene, da romanens kaleidoskopiske struktur i særlig grad synliggjør Karens moderskapserfaringer og refleksjoner. Avhandlingen redegjør for ulike feministiske undersøkelser av mødre med bidrag fra Simone de Beauvoir, Adrienne Rich, Julia Kristeva og Patrice DiQuinzio. Selv har jeg latt meg inspirere av dagligspråksfilosofien, og jeg har derfor ikke hatt som mål å utvikle en generell og sammenhengende teori om moderskap. Jeg lar heller innsiktene fra de ulike teoretikerne gå i dialog med de konkrete eksemplene på morserfaringer som kommer frem i romanene. Jeg har funnet ut at begge romanene synliggjør og problematiserer de ulike og motstridende diskursene, og dermed ideologiene som preger moderskap og familieforståelse. Hverken Alberte eller Karen føler at de klarer å leve opp til forventningene som stilles til dem som mor, og det er heller ikke plass til deres reelle morserfaringer i idealene som de møter. Det er 77 år som skiller utgivelsene av bøkene, og selv om mødrene i de to romanene deler erfaringer i kraft av sin morsrolle, er deres situasjon på andre punkter forskjellige. Analysen konkluderer med at man umulig kan lage én enhetlig teori som omfatter alle mødre, da funnene i de teoretiske og de skjønnlitterære undersøkelsene er uensartede og inkompatible. I stedet er det viktig å lytte til de enkelte stemmene i spesifikke kontekster