Vurderingsforskriftens inntreden i norsk skole : bruker naturfaglærere vurdering bevisst som et virkemiddel for å fremme læring i naturfag?

Nyere forskning har vist at vurdering er et viktig virkemiddel for å fremme læring. Som følge av dette har Utdanningsdirektoratet lagt føringer for en ny lærings- og vurderingskultur i norsk skole, som er tydeliggjort i Vurderingsforskriften som kom i 2010. I løpet av de siste årene er det fra sentralt hold satset mye ved hjelp av forskrifter, skriftlig informasjon, veiledere og etterutdanningskurs for lærere, for å få implementert den nye Vurderingsforskriften i skolen. Hensikten med denne studien er å belyse hvilke tanker og refleksjoner noen naturfaglærere har rundt sin egen vurderingspraksis og, hvor langt de er kommet i implementeringen av den nye vurderingsreformen. Det er en kvalitativ fenomenologisk studie der fire naturfaglærere er dybdeintervjuet. Alle informantene hadde formell kompetanse i naturfag, og de hadde lang erfaring som naturfaglærere i skolen. Slemmen har med sine 10 veiledende prinsipper for “vurdering for læring”, konkretisert hvordan man kan implementere “vurdering for læring” i det praktiske arbeidet i klasserommet. Derfor ble de fire naturfaglærernes utsagn om sin vurderingspraksis tolket opp mot disse. Min konklusjon er at disse fire naturfaglærerne ikke bevisst tenker på vurdering som et virkemiddel for å fremme læring i naturfag. Intuitivt nevner de ikke “vurdering for læring” som et sentralt læringsfremmende redskap. Ut fra deres utsagn blir de tolket til å praktisere omtrent halvparten av Slemmens 10 veiledende prinsipper for “vurdering for læring”, dog i varierende grad. Der er ganske store forskjeller mellom de fire naturfaglærerne når det gjelder beskrivelser av sine vurderingspraksiser. Ut fra deres utsagn så virker det også som om disse fire naturfaglærerne har lite bevissthet og refleksjoner om hvorvidt deres tilbakemeldinger fremmer læring hos elevene eller ikke. Den største utfordringen ser ut til å være det å gi elevene mulighet til å få eierskap over sin egen læring, det vil si lære dem å vurdere eget arbeid og justere sin egen læreprosess. Der ser også ut til å være utfordringer når det gjelder å tilpasse videre opplæring ut i fra den informasjonen man har om elevens ståsted, altså fremovermeldinger

Hvordan vurderer og argumenterer elever på VG 1 nivå i vgs når de skal ta stilling til en kontrovers innen temaet ernæring og helse

Hensikten med denne oppgaven var å belyse hvordan elevene begrunner sitt standpunkt rundt en kontrovers innen kosthold og helse. For å finne svar på forskningsspørsmålet, har jeg designet en spørreundersøkelse for elever der de skal ta stilling til kontroversen: ”Kan barn og ungdom spise lavkarbomat ”? Denne undersøkelsen viser at elevene ikke vurderer eller argumenterer etter naturvitenskapelige kriterier. De velger heller å vurdere og argumentere ut fra kontekstuelle faktorer, pålitelighetsfaktorer eller de gir opp å vurdere den naturfaglige kontroversen. Mangel på slike ferdigheter kan gjøre dem dårlig rustet til å møte de massive ernærings- og helsepåstander i dagens mediedebatt, og kan også gjøre dem sårbare for manipulering. Hvis vi ønsker at dagens unge skal ta sine avgjørelser på bakgrunn av dokumenterte vitenskapelige kriterier, må vi også gjøre dem i stand til det. Uten en slik allmenndannelse kan det bli vanskelig for dagens elever å evaluere den helseinformasjonen som de får, og derav ta kvalifiserte valg når det gjelder egen kropp og helse

Metformin's Effect on First-Year Weight Gain: A Follow-up Study

BACKGROUND: The impact of metformin medication in pregnant women with polycystic ovary syndrome on weight gain during pregnancy and after delivery and the impact on growth of the offspring are essentially unexplored. METHODS: This is a follow-up study of a randomized controlled trial (The Metformin treatment in pregnant PCOS women study), conducted in 11 secondary care centers. Women with PCOS were randomized to metformin (2000 mg daily) or placebo from first trimester to delivery. Questionnaires were sent to 256 participants 1 year postpartum. Maternal weight development in pregnancy and the first year after delivery and offspring anthropometry at birth and weight 1 year postpartum were registered. RESULTS: Women randomized to metformin gained less weight during pregnancy compared with those in the placebo group. In the newborns, there was no difference between the 2 groups in weight or length. One year postpartum, women who used metformin in pregnancy lost less weight and their infants were heavier than those in the placebo group (10.2 ± 1.2 kg vs 9.7 ± 1.1 kg, P = .003). CONCLUSIONS: Women randomized to metformin were heavier in the first trimester, gained less weight in pregnancy, and lost less weight in the first year postpartum compared with women randomized to placebo. Children exposed to metformin weighed more at 1 year of age. </jats:sec

Relationship between Intrauterine Growth Retardation and Early Postnatal Superior Mesenteric Artery Blood Flow Velocity

During the first week of life, we examined the changes in the systemic, intestinal and cerebral circulation, and the circulatory responses to feeding in 10 small for gestational age (SGA) infants using the ultrasound Doppler technique. From day 1 to day 3, preprandial cardiac output decreased (p &lt; 0.01), whereas mean blood pressure (p &lt; 0.01), superior mesenteric artery mean flow velocity (Vmean; p &lt; 0.01) and middle cerebral artery Vmean (p &lt; 0.01) increased. On day 1, cardiac output was higher in the SGA than in those of term and preterm appropriate for gestational age infants reported from our laboratory. Preprandial superior mesenteric artery Vmean was inversely related to the degree of growth retardation (r = 0.63, p &lt; 0.05). However, growth retardation did not influence the postprandial increase in superior mesenteric artery Vmean and end-diastolic flow velocity, or the cerebral circulation.</jats:p