Tears, remorse and reparation in Henrik Ibsen's Peer Gynt

For more than 100 years, Henrik Ibsen’s Peer Gynt has been interpreted in the light of Søren Kierkegaard. With a problematic self as an essence of the play, one has emphasized a Kierkegaardian choice, necessary for Peer to become an integrated person. This paper challenges these interpretations by focusing on mourning as a way to develop the self in Peer Gynt. The reading reveals a striking correspondence, concerning structure and dynamics, between Peer’s way of dealing with feelings like sadness, guilt and remorse and Klein’s model of paranoid-schizoid and depressive position. Peer is facing painful feelings throughout the play. He identifies them quite easily, but is not able to tolerate the pain and avoids them with omnipotent fantasies, manic manoeuvres and denial. Hence, no reparation through mourning takes place, his development is arrested and he is unable to form a genuine love relationship with Solveig. The reading demonstrates an impressively profound complexity in Ibsen’s representation of Peer’s character, and a striking richness in detail in how it corresponds to Klein’s anthropology

The issue of arrested personality development in Henrik Ibsen's Peer Gynt. Readings inspired by Melanie Klein and Wilfred Bion

Peer Gynt, the main character in Ibsen’s dramatic poem from 1867, has fascinated scholars since its publication. For more than 100 years, Henrik Ibsen’s Peer Gynt has been interpreted in the light of Søren Kierkegaard. A Kierkegaardian choice has been emphasized as the necessary way for Peer to constitute a self and become an integrated person. The first two papers of this thesis challenge such interpretations by reading Ibsen’s work in light of the psychoanalyst Melanie Klein. The reading reveals a striking correspondence, concerning structure and dynamics, between Peer’s ways of dealing with feelings like greed and envy, and Klein’s model of the paranoid schizoid position. There is also a striking similarity between how Peer experiences sadness, guilt and remorse and Klein’s model of the depressive position. Peer is facing painful feelings throughout the play, but is not able to tolerate them and avoids pain with omnipotent fantasies, manic maneuvers, acting out and denial. Hence, no reparation through mourning takes place, his development is arrested, and he is unable to form a genuine love relationship with Solveig. The reading demonstrates a profound complexity in Ibsen’s representation of Peer’s character, and a striking correspondence to Klein’s anthropology. After a lifetime of escapades, Peer finds himself lonely, detached and with feelings of deadness. Gradually, the underlying structure of his personality confronts him. With the help of Wilfred Bion’s ideas, the third paper traces a distinct pattern, where unprocessed thoughts seem to play a decisive role in hindering Peer’s self-realization. The main female character, Solveig, spends her life waiting for Peer. Eventually she develops into a container, ready to welcome Peer’s stray thoughts. This paper demonstrates how she evolves Bionian capacities like reverie, and eschewing of memory and desire. The interpretation thus challenges a tradition where Solveig is seen as a romantic figure who, like Goethe’s Gretchen, is designed to save the male protagonist by unconditional love. This paper argues that Solveig plays a more active role towards Peer in offering significant tools for personal development, and concludes that Ibsen and Bion have uncovered elements of basic human conditions that in significant ways seem to coincide

Relasjonskompetanse. Biter til et puslespill.

Opprinnelig trykket som HiO-notat 2005 nr 1 (1.opplag trykket i 2005)Dette HiO-notatet er skrevet som pensum til Videreutdanning i psykisk helsearbeid, Høgskolen i Oslo (TVIP). Hensikten er å bidra til å gi begrepet relasjonskompetanse et innhold. Begrepet har en sentral plass i Rammeplan og fagplan for utdanningen. En forstålse vil alltid innebære at man velger perspektiv. Med det menes at enkelte aspekter belyses mens andre blir liggende i skyggen. Først ved å trekke inn flere perspektiver vil man kunne nærme seg en helhetlig forståelse. Derfor har jeg som undertittel: Biter til et puslespill

Etikk i psykisk helsearbeid. -Etikk, menneskesyn og verdier

Opprinnelig trykket som HiO-notat 2004 nr 11, 1.opplag trykket 2004I dette kompendiet har jeg forsøkt å se etikk, menneskesyn og verdier i sammenheng med psykisk helsearbeid. I møte med pasienter står man ofte i vanskelige situasjoner med mange avveininger. Kompendiet er ment å formidle en grunnlagstenkning som ligger under og påvirker våre faglige valg og vurderinger. Dette er andre utgave og fortsatt preget av det muliges kunst. Noen temaer er eksemplifisert, andre ikke. Noen har jeg gitt et personlig preg, andre er mer summarisk framstilt. Håpet er at kompendiet skal bidra til at studentene blir mer bevisst kompleksiteten i det verdigrunnlag psykisk helsearbeid hviler på

Temahefte: Etikk i psykisk helsearbeid

Etikk, menneskesyn og verdier (2.opplag) Tidligere (1.opplag) utgitt som HiO-notat 2004 nr 11. Utgivelsesdata Tittel:Temahefte: Etikk i psykisk helsearbeidForfatter(e):Marit Sofie AalenSerie:HiOA småskriftIssn:1893-4609Nr:2016 nr 1Utgiver:HiOAAvdeling/fakultet:HFSider:30Pris:100,

Relasjonskompetanse. Biter til et puslespill

Relasjonskompetanse. Biter til et puslespill (2.opplag) Tidligere (1.opplag) utgitt som HiO-notat 2005 nr 1. Utgivelsesdata Tittel:Relasjonskompetanse. Biter til et puslespillForfatter(e):Marit Sofie AalenSerie:HiOA småskriftIssn:1893-4609Nr:2016 nr 2Utgiver:HiOAAvdeling/fakultet:HFSider:33Pris:100,

En dannelsesreise i animasjonens landskap – Didaktikk og etikk i Disneys Pinocchio

This article presents Disney’s Pinocchio as a journey into maturity, where development of virtue is put on the agenda. The intention is to show how the film can illustrate ethical and Christian values, and relate these values to children’s self-development. Thus, it may contribute to realizing the idea of self-formation emphasized in documents of reference for schools and kindergartens in Norway. The authors use main features of the film to demonstrate that it dramatizes a development from classic virtue ethics towards a more Christian ethics. The analysis is informed by                                              virtue ethics, both as it was developed in antiquity, and as it was Christianized by philosophers such as Søren Kierkegaard. In the authors’ reading, Disney’s Pinocchio demonstrates that self-development in this respect requires an ability to recognize evil and choose the good. The article also points to how the artistic use of animation techniques contribute to illustrating the thematic structure, connecting to forms of storytelling that children are already familiar with. Artikkelen fremstiller Disneys Pinocchio som en dannelsesreise der utvikling av dyder står på dagsorden. Hensikten er å vise hvordan filmen kan brukes til å levendegjøre etiske og kristne temaer i undervisning. Temaene settes i relasjon til barns selv­utvikling, og bidrar dermed til å realisere den dannelsesdimensjon som blir fremhevet i styringsdokumenter for både skole og barnehage. Forfatterne bruker hovedtrekkene i filmen til å vise at den dramatiserer en utvikling fra klassisk dydsetikk til en mer kristent orientert etikk. Analysen trekker veksler på dydsetikk, slik den er utformet i antikken og slik den er kristnet gjennom filosofer som Søren Kierkegaard. I forfatternes lesning handler Disneys Pinocchio om at selvutvikling i dydsetisk forstand forutsetter evnen til å gjenkjenne ondskap og aktivt velge det gode. Artikkelen legger også vekt på hvordan tegnefilmens kunstneriske virkemidler bidrar til å levendegjøre den etiske tematikken, og knytter an til fortellermåter barn allerede er kjent med.

En dannelsesreise i animasjonens landskap - didaktikk og etikk i Disneys Pinocchio

Artikkelen framstiller Disneys Pinocchiosom en dannelsesreise der utvikling av dyder står på dagsorden. Hensikten er å vise hvordan filmen kan brukes til å levendegjøre etiske og kristne temaeri undervisning. Temaene settes i relasjon til barns selvutvikling, og bidrar dermed til å realisere den dannelsesdimensjonensom blir fremheveti styringsdokumenter for både skole og barnehage. Forfatterne bruker hovedtrekkene i filmen til å vise at den dramatiserer en utvikling fra klassisk dydsetikk til en mer kristent orientert etikk. Analysen trekkerveksler på dydsetikk, slik den er utformet i antikken og slik den er blitt kristnet gjennom filosofer som Søren Kierkegaard. I forfatterneslesning handlerDisneys Pinocchioom at selvutvikling i dydsetisk forstand forutsetter evnen til å gjenkjenne ondskap og aktivt velge det gode. Artikkelen legger også vekt på hvordan tegnefilmens kunstneriske virkemidler bidrar til å levendegjøre den etiske tematikken, og knytter an til fortellermåter barn allerede er kjent me