Media use and changing identities : the case of Cameroonians in Oslo

This empirical study explores the ways in which minority ethnic communities consume media and how they construct their different identities through their negotiation with media texts. This work focuses on four main types of media; television, newspapers, radio, and Internet. It draws on research among Cameroonians living in Oslo, examining their attitudes evaluations and uses of the media available to them. It uses qualitative interviews with 14 people as its main source of empirical data. This dissertation seeks to discuss the ways in which these individuals use the diverse media they have access to with particular reference to the process of the construction of diasporic and ethnic minority identities

Søte jenter og tøffe gutter. En kunnskapsoppsummering om barn som forbrukere i et kjønnsperspektiv

I denne kunnskapsoppsummeringen belyser vi hvordan barn og unge må forholde seg som forbrukere i kjønnede markeder. Litteraturgjennomgangen tar primært for seg nordisk forskning av nyere dato som omhandler barn og unge i et kjønns- og likestillingsperspektiv på forbrukerområdet. Først trekker vi frem hvor og når barn opptrer som forbrukere. Deretter presenteres seks ulike markeder som er spesielt kjønnet og hvordan disse kommer til uttrykk. Avslutningsvis beskriver vi hvilke kjønnsstereotypier som barn og unge må forholde seg til på forbrukerområdet og hvordan disse kan tenkes å påvirke jenter og gutters forståelse av kjønn, kropp, identitet og valgmuligheter

Brukeranmeldelser og ratinger. Rykteøkonomien på fremmarsj? En landsdekkende undersøkelse blant norske forbrukere

Denne rapporten tar for seg brukeromtaler og ratinger som er sentrale tillitsmekanismer i dagens digitale markeder. Disse bidrar til å skape tillit og smører relasjonene mellom aktører som i utgangspunktet er fremmede for hverandre, og som i økende grad samhandler digitalt i et globalt marked. Survey-undersøkelsen som presenteres i rapporten viser at hele seks av ti norske forbrukere har skrevet en brukeranmeldelse eller ratet en tjeneste, og de yngre er mer aktive enn de eldre. Blant dem som legger igjen slike brukeranmeldelser er det kun en liten andel som gjør dette ofte (5%) – en gruppe som kanskje kan kalles «superanmeldere». Men de aller fleste, hele ni av ti, bidrar kun med omtaler/ratinger av og til eller en sjelden gang. Hovedgrunnen til at forbrukerne ønsker å legge igjen omtaler/ratinger er for å informere andre forbrukere om egne erfaringer (mer enn fire av ti), mens tre av ti er både opptatt av å gi respons til andre forbrukere og til tilbydere. Den minste andelen (én av fire) ønsker primært å gi en respons direkte til tilbyderne av tjenesten de har brukt. Det er de yngste – som er storbrukere av ratinger – som i størst grad stoler på disse

Plattformøkonomien. En landsdekkende undersøkelse om bruk av strømme-, booking-, bruktomsetnings- og delingstjenester

Rapporten tar for seg plattformøkonomien og bruktsomsetning/delingsøkonomi. Analysene er basert på en surveyundersøkelse gjennomført av Norstat på et utvalg av 1500 respondenter høsten 2018. Som eksempel på plattformiseringen av forbrukermarkeder ser rapporten på to varianter; strømmeplattformer (for videobasert innhold) og booking-plattformer (for overnatting). Videre tar den for seg bruktomsetnings- og delingsplattformer der privatpersoner (peers) er både tilbydere og forbrukere