Likestilling i kommune- og fylkesplaner på Agder

Høsten 2004/våren 2005 gjennomførte Agderforskning en kartlegging av ar-beid med likestilling i kommunene på Agder (Magnussen, Mydland og Kvå-le 20051). Resultatet var nedslående: Veldig mange kommuner manglet en problemforståelse knyttet til manglende likestilling, og mange av disse had-de heller ikke utarbeidet planer eller tiltak i forhold til temaet. Kun noen få kommuner i regionen arbeidet aktivt med likestilling

Jeg er klar til å bidra. Utforskning og utfordring av bakkebyråkraters kategorisering av flyktninger som prøver å komme i jobb i dagens Norge.

publishedVersio

Uniformity Dressed as Diversity? Reorienting female associate professors

The Norwegian Research Council has, via the research programme Balanse Programmet, funded research as well as practice-oriented initiatives for increasing the representation of women in research leadership positions (Lund, 2020). In this chapter we explore the experience of female associate professors with practice-oriented equality promoting initiatives, specifically that of preliminary evaluations, at one Norwegian higher education institution. We investigate whether, how and with what consequences preliminary evaluations speed up female associate professors’ processes of becoming full professors. To make sense of the effects of this initiative, we use Sara Ahmed’s (2004, 2006) affective economy and Dorothy Smith’s (2005) concept of ‘ruling relations’ to explicate the affects and discourses that these preliminary evaluations hook into, activate, (re)produce and resist. We argue that these reveal a paradox because while they increase the amount of female research leaders they do so at the cost of diverse ways of doing and living academic work.publishedVersio

Arbeid ute og hjemme. Sørlandske mødres valg og vurderinger

Utgangspunktet for dette prosjektet er at agderfylkene over flere år har befunnet seg på bunnen av Statistisk sentralbyrås årlige likestillingsindeks. Denne indeksen slår sammen flere indikatorer og lager et samlet tall som skal kunne si noe om graden av likestilling i kommuner og fylker i landet.publishedVersio

Professorkvalifiseringens affektive økonomi. Styring, følelser og motstand

publishedVersio

The evolving SARS-CoV-2 epidemic in Africa: Insights from rapidly expanding genomic surveillance

INTRODUCTION Investment in Africa over the past year with regard to severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) sequencing has led to a massive increase in the number of sequences, which, to date, exceeds 100,000 sequences generated to track the pandemic on the continent. These sequences have profoundly affected how public health officials in Africa have navigated the COVID-19 pandemic. RATIONALE We demonstrate how the first 100,000 SARS-CoV-2 sequences from Africa have helped monitor the epidemic on the continent, how genomic surveillance expanded over the course of the pandemic, and how we adapted our sequencing methods to deal with an evolving virus. Finally, we also examine how viral lineages have spread across the continent in a phylogeographic framework to gain insights into the underlying temporal and spatial transmission dynamics for several variants of concern (VOCs). RESULTS Our results indicate that the number of countries in Africa that can sequence the virus within their own borders is growing and that this is coupled with a shorter turnaround time from the time of sampling to sequence submission. Ongoing evolution necessitated the continual updating of primer sets, and, as a result, eight primer sets were designed in tandem with viral evolution and used to ensure effective sequencing of the virus. The pandemic unfolded through multiple waves of infection that were each driven by distinct genetic lineages, with B.1-like ancestral strains associated with the first pandemic wave of infections in 2020. Successive waves on the continent were fueled by different VOCs, with Alpha and Beta cocirculating in distinct spatial patterns during the second wave and Delta and Omicron affecting the whole continent during the third and fourth waves, respectively. Phylogeographic reconstruction points toward distinct differences in viral importation and exportation patterns associated with the Alpha, Beta, Delta, and Omicron variants and subvariants, when considering both Africa versus the rest of the world and viral dissemination within the continent. Our epidemiological and phylogenetic inferences therefore underscore the heterogeneous nature of the pandemic on the continent and highlight key insights and challenges, for instance, recognizing the limitations of low testing proportions. We also highlight the early warning capacity that genomic surveillance in Africa has had for the rest of the world with the detection of new lineages and variants, the most recent being the characterization of various Omicron subvariants. CONCLUSION Sustained investment for diagnostics and genomic surveillance in Africa is needed as the virus continues to evolve. This is important not only to help combat SARS-CoV-2 on the continent but also because it can be used as a platform to help address the many emerging and reemerging infectious disease threats in Africa. In particular, capacity building for local sequencing within countries or within the continent should be prioritized because this is generally associated with shorter turnaround times, providing the most benefit to local public health authorities tasked with pandemic response and mitigation and allowing for the fastest reaction to localized outbreaks. These investments are crucial for pandemic preparedness and response and will serve the health of the continent well into the 21st century

Men’s Family Breadwinning in Today’s Norway: A Blind Spot in the Strive for Gender Equality.

publishedVersio

Jeg er klar til å bidra. Utforskning og utfordring av bakkebyråkraters kategorisering av flyktninger som prøver å komme i jobb i dagens Norge.

publishedVersio

Familieforsørgelse i menns hverdag

Avhandlingen tar fraspark i den tidlige norske sosiologiske kvinneforskningen. Denne forskningen påpekte at kvinners gjøren ble studert fra menns ståsted og med begreper som var skapt i og hørte til i menns verden. Dette gjorde at kvinner i stor grad ble forstått ved sine mangler, ved alt det de ikke gjorde, mens det de gjorde ble lite synlig. Denne forskningen synliggjorde kvinners ulønnede familiearbeid. Samtidig ser det ut til at dens forståelse av lønnsarbeid som nærmest ren egennytte har bidratt til å usynliggjøre familiearbeid menn både historisk og i dag gjør mer av enn kvinner. Mer bemerkelsesverdig og problematisk er det at også den nordiske manns- og maskulinitetsforskningen ser ut til å ha bidratt til denne usynliggjøringen. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i menns egne erfaringer i arbeids- og familieliv og utforsker det de gjør i stedet for det de ikke gjør, og er inspirert av den nevnte kvinneforskningen i både ambisjon og fremgangsmåte. Jeg utforsker menns familieforsørgelse. Det gjør jeg med utgangspunkt i intervjuer med tolv etnisk norske fedre som alle er eller har vært i heteroseksuelle parforhold, som er eller har vært kreftsyke og som også er bosatt på Sørlandet. Virksomhetsbegrepet til Dorothy E. Smith bygger på og kan sies å ytterligere utvide det arbeidsbegrepet som den tidlige kvinneforskningen utvidet til å også inkludere ulønnet arbeid i hjemmet. Hovedformålet med denne avhandlingen er å utforske det vi med Smith sine ord kan kalle mine informanters forsørgervirksomhet. Jeg viser også hva det å studere mine informanters familieforsørgelse på denne måten har betydd for arbeidet mitt. Den virksomheten jeg synliggjør ved å gå frem på denne måten analyserer jeg ved hjelp av Pierre Bourdieus habitusbegrep og ved hjelp av utvalgte perspektiver fra manns- og maskulinitetsforskning. Slik kan jeg si noe om hvordan mine informanters forsørgervirksomhet kan sies å sitte i kroppene deres og hvordan den kan bidra til å gjøre mennene jeg har intervjuet til menn. Selv om både vårt kulturelle klima, velferdsstatens ordninger og offentlig politikk i stor grad ser ut til å ligge til rette for kjønnslikestilt familieforsørgelse, så er mange norske familiefedre fremdeles familiens hovedforsørgere. Allikevel er menns familiearbeid underutforsket og underdebattert. Vi kan anta at gapet mellom uttalte kjønnslikestillingsidealer og en i stor grad ulikestilt og taus forsørgerpraksis kan forventes å være særlig tydelig i noen grupper i dagens Norge, og avhandlingens utvalg utgjør trolig en slik gruppe. Jeg mener mine informanters forsørgervirksomhet kan bidra til å synliggjøre forsørgervirksomhet, forsørgerkunnskap, forsørgerhabitus og såkalt forsørgermaskulinitet også i mannsliv som - både tilsynelatende og faktisk - er mer kjønnslikestilte enn de mine informanter lever. Når menns familieforsørgelse studeres med utgangspunkt i dette utvalget, med denne fremgangsmåten og ved hjelp av disse sosiologiske perspektivene, så synliggjøres taus og ofte kroppsliggjort hverdagslig gjøren som sannsynligvis kan være med på å gjøre menn til menn. Mye fysisk, mental og emosjonell virksomhet knyttet til inntektsgenerering og utgiftsforvaltning, og også noen måter å håndtere kropp, tanker og følelser på, kan forstås som familieforsørgelse i vid forstand. Noen forsørgeraktiviteter, og den kunnskapen som bygges ved å gjøre dem, kan også berede grunnen for ytterligere andre slike aktiviteter. For eksempel kan den inntektsgenererende og den utgiftsforvaltende virksomheten de intervjuede mennene gjør, bygge makt over familiens pengebruk. Fremgangsmåten i avhandlingen gjør det altså mulig å komme bak enkle forståelser, koblinger og sammenhenger, som for eksempel «inntekt gir makt». Ikke minst blir det mulig å se at de intervjuede mennenes familieforsørgelse er koordinert med annen virksomhet i familiene deres, og at dette arbeidet kan forstås som et økonomisk familiearbeid som påvirker og påvirkes av ikke-økonomisk arbeid som gjøres i familien. Når vi får bedre grep om menns forsørgerarbeid, skjønner vi mer av både menns og kvinners hverdagsliv og også mer av den tregheten som fremdeles preger den moderne kjernefamilien og det heteroseksuelle kjønns- og arbeidsdelingsarrangementet. Vi kan også gi innhold og språk til en diskusjon som kan bidra til endring i retning av en mer kjønnslikestilt familieforsørgelse