Funn av soppmiddelresistent Botrytis i åkerbønne

publishedVersio

Inflammatory bowel disease in South-Eastern Norway III (IBSEN III): a new population-based inception cohort study from South-Eastern Norway

Background and aim: Modern treatment strategies for inflammatory bowel disease (IBD) are postulated to change the natural disease course. Inception cohort studies are the gold standard for investigating such changes. We have initiated a new population-based inception cohort study; Inflammatory bowel disease in South Eastern Norway III (IBSEN III). In this article, we describe the study protocol and baseline characteristics of the cohort. Methods: IBSEN III is an ongoing, population-based observational inception cohort study with prospective follow-up. Adult and pediatric patients with suspected IBD in the South-Eastern Health Region of Norway (catchment area of 2.95 million inhabitants in 2017), during the 3-year period from 2017 to 2019, were eligible for inclusion. Comprehensive clinical, biochemical, endoscopic, demographic, and patient-reported data were collected at the time of diagnosis and throughout standardized follow-up. For a portion of the patients, extensive biological material was biobanked. Results: The study included 2168 patients, of whom 1779 were diagnosed with IBD (Crohn's disease: 626, ulcerative colitis: 1082, IBD unclassified: 71). In 124 patients, there were subtle findings indicative of, but not diagnostic for, IBD. The remaining 265 patients were classified as symptomatic non-IBD controls. Conclusion: We have included patients in a comprehensive population-based IBD cohort from a catchment population of 2.95 million, and a unique biobank with materials from newly diagnosed and treatment-naïve IBD patients and symptomatic non-IBD controls. We believe this cohort will add important knowledge about IBD in the years to come.publishedVersio

Treningen til verdens beste langrennsløpere i tradisjonell langrenn og langløp. En casestudie av eliteutøvere i langløp og tradisjonell langrenn

Bakgrunn: Studiens motivasjon er å undersøke hva som skiller de beste utøverne fra andre idrettsutøvere, til tross for at mange på middels nivå trener like mye som verdens beste idrettsutøvere. Formålet er å avdekke hva som er avgjørende for suksess på toppnivå. Hensikt: Hensikten med denne avhandlingen er å studere treningen til verdens beste langrennsløpere i to ulike grener av langrenn. En fra langløp og en fra tradisjonell langrenn. Metode: Avhandlingen er en casestudie av to respondenter som ble rekruttert på bakgrunn av definerte inklusjonskriterier. Metoden er en metodetriangulering hvor talldata fra treningsdagbok over to sesonger ble analysert. Semistrukturerte intervjuguider ble gjennomført på begge respondentene for å fortelle mer i dybden om sin treningsfilosofi. Data fra treningsdagbok og intervjuene gjorde at kategorier vokste fram. Disse var: Treningsfilosofi, utholdenhetstrening, bevegelsformer og annen trening. Resultat: Utøver fra langløp trener i gjennomsnitt 819 timer i året over de to sesongene som ble analysert, utøver fra tradisjonell langrenn trener i gjennomsnitt 783 timer i året over samme periode. Utøver fra langløp har 96% av treningen som utholdenhetstrening og 4% som annen trening. Utøver fra tradisjonell langrenn har 95% av treningen som utholdenhetstrening og 5% som annen trening. Begge utøverne har klart størst vekting av treningen i sone 1. Under høyintensiv trening har begge utøverne størst vekting av intensitetssone 3, samt litt under intensitetssone 4. Trening i intensitetssone 5 utgjør under 1% av utholdenhetstreningen hos begge utøverne. Utøver langløp trener hovedsakelig løping, rulleski klassisk, ski klassisk og skierg. Utøver tradisjonell langrenn trener hovedsakelig løping, rulleski og ski, hvor han har ganske jevn fordeling på skøyting og klassisk. I intervju trekker utøverne fram høyt volum av aerob trening og en god kontinuitet/treningsrytme som det klart viktigste for dem. Avsluttende kommentarer: Respondentene trener overaskende likt i volum og fordeling av intensitetssoner til at utøver langløp konkurrerer i flere timer, mens utøver tradisjonell langrenn har sine beste prestasjoner i sprint. Funnene kan peke i retning av at en god treningsrytme med høyt volum aerob utholdenhet er viktig for langrennsløpere på internasjonalt toppnivå. Analysen av respondentene kan bidra til unik innsikt i treningspraksis til langrennsløpere. Funnene kan ikke generaliseres, men kan bidra til nye hypoteser og forskningsprosjekter for prestasjonsutvikling i langrenn

Chronic fatigue is associated with increased disease-related worries and concerns in inflammatory bowel disease

AIM: To investigate the impact of chronic fatigue on disease-related worries in inflammatory bowel disease (IBD) and the potential multicolinearity between subjective questionnaires

Dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

SINTEF Fiskeri og havbruk arrangerte den 19. mars 2013, i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), et dialogmøte med fokus på teknologi for trenging av fisk i merd. Under møtet ble status for gjeldene teknologi og operasjoner for trenging av fisk i merd, samt resultater fra forskningsprosjekter tilknyttet trengeprosessen, presentert. Videre ble det samlet innspill om utfordringer tilknyttet trenging av fisk i produksjons- og ventemerd fra oppdrettsbedrifter, leverandørindustri og FoU-miljøer. Disse innspillene danner et godt grunnlag for eventuelle FoU-aktiviteter for å kunne forbedre metoder og 1øsninger for trenging av fisk i merd.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond; FHFpublishedVersio

Malignancies in Patients with Inflammatory Bowel Disease: Results from 20 Years of Follow-up in the IBSEN Study

Background and Aims: Whether patients with inflammatory bowel diseases [IBDs] have increased risk of developing cancer has been debated. The aims of the study were to determine the prevalence of intestinal/extraintestinal cancers in an IBD cohort 20 years after diagnosis and to assess whether these patients had an increased cancer-specific risk compared with a matched control population. Methods: Patients with ulcerative colitis [UC] and Crohn′s disease [CD] diagnosed 1990–1993 have been prospectively followed up for 20 years. Follow-up visits were carried out 1, 5, 10, and 20 years after inclusion. Data on all cancer cases, deaths, and causes of death were collected from the Cancer Registry of Norway and from the Norwegian Cause of Death Registry. Results: In all, 756 patients [519 UC and 237 CD] were diagnosed with IBD. Increased risk of cancer was seen in UC patients (hazard ratio [HR] = 1.40, 95% confidence interval [CI] 1.08–1.81, p < 0.01), but not in CD patients [HR = 1.23, 95% CI 0.80–2.03, p = 0.30]. Stratified by gender, our data revealed a statistically increased risk for all cancers only in male UC patients compared with the controls [HR = 1.51, 95% CI 1.08–2.11, p = 0.017]. In both groups breast cancer was seen more often than expected. Conclusions: Male UC patients display an increased risk of development of colorectal cancer and, also all cancers combined, compared with the controls. In both UC and CD, standardized incidence ratio for breast cancer was increased