Distinctions in the making: a theoretical discussion of youth and cultural capital

The aim of this paper is to address the dynamics of contemporary cultural capital by interrogating what counts for young people as valuable cultural resources. Considerable support is given in later scholarship for Bourdieu’s model of the social space, as the overall volume of economic and cultural capital combined is regularly found to be the most important axis of opposition, just as in Bourdieu’s work Distinction. Yet, while Bourdieu found the second axis to be structured by an opposition between those with cultural rather than economic capital, and vice versa, many later studies instead find oppositions between the young and the old to structure the second axis. Up till now, this finding has not been adequately addressed. In this paper, we hold that considering age-related inequalities offers a powerful way of interpreting recent developments in order to understand the changing stakes of cultural capital, and also their interaction with the intensification of inequalities in economic capital. After a theoretical clarification of the relationship between cultural capital and youth, we will synthesise research on young people and explore the significance of youthful cultural consumption. We will pragmatically focus on the 15–30 years old and put a particular accent on Norwegian studies in our review, as they are the most sophisticated in this genre. Four areas are explored: the restricted role of classical culture; the appeal of popular culture; digital distinctions, and moral-political positions as markers of distinction

The politics of nationalism and white racism in the UK

This paper considers the contemporary significance of white racism and its association with nationalist sentiment amongst a cohort late middle aged white Britons, using survey responses and qualitative interviews from the 1958 National Child Development Study. We have shown that although overt racism is very limited, a substantial minority of white Britons display ambivalent feelings which have the potential to be mobilised in racist directions. We argue against the view that disadvantaged white working class respondents are especially xenophobic, and show that racist views are not strongly associated with social position. In exploring the clustering of different nationalist and racist sentiments amongst economic and cultural elites, and comparing these with ‘disenfranchised’ respondents with little economic and cultural capital, we show that it is actually the elite who are most likely to articulate ‘imperial racism’. By contrast, the ‘disenfranchised’ articulate a kind of anti-establishment nationalism which is not strongly racist. We also show that the elite are strongly internally divided, with a substantial number of the cultural elite being strongly anti-racist and committed to multi-culturalism, so generating strong internal factionalism between elite positions. Our paper therefore underscores how intensifying inequalities have facilitated the volatility and variability of nationalist and racist sentimen

The decline and persistence of the old boy: private schools and elite recruitment 1897 to 2016

We draw on 120 years of biographical data (N = 120,764) contained within Who’s Who—a unique catalogue of the British elite—to explore the changing relationship between elite schools and elite recruitment. We find that the propulsive power of Britain’s public schools has diminished significantly over time. This is driven in part by the wane of military and religious elites, and the rise of women in the labor force. However, the most dramatic declines followed key educational reforms that increased access to the credentials needed to access elite trajectories, while also standardizing and differentiating them. Notwithstanding these changes, public schools remain extraordinarily powerful channels of elite formation. Even today, the alumni of the nine Clarendon schools are 94 times more likely to reach the British elite than are those who attended any other school. Alumni of elite schools also retain a striking capacity to enter the elite even without passing through other prestigious institutions, such as Oxford, Cambridge, or private members clubs. Our analysis not only points to the dogged persistence of the “old boy,” but also underlines the theoretical importance of reviving and refining the study of elite recruitment

Den økonomiske overklassen : Fra teoretiske til praktiske perspektiv

Denne oppgaven omhandler den økonomiske overklassen i Norge. Forskningsspørsmålet er hvordan den økonomiske overklassen skal beskrives og forstås, og hvilken betydning sosial bakgrunn har i det som utgjør denne klassen i Norge. Av dette avledes fem spørsmål. Hvordan har sosiologien som fag beskrevet samfunnets økonomiske overklasse? Hvordan har norsk sosiologi behandlet den økonomiske overklassen? Kan de teoretiske innsiktene brukes til å studere en slik kategori i dagens Norge, ved hjelp av kvantitativ analyse av registerdata? I hvilken grad er denne klassens åpen eller lukket, det vil si preget av ekstern eller intern rekruttering? I hvilken grad påvirker ens familiebakgrunn ens suksess innad i den økonomiske overklassen? Den teoretiske drøftelsen presenterer og diskuterer det klassiske synspunkt på eiendom og klasse fra Marx og Weber og tradisjonen etter dem. Dernest drøftes utfordringen fra ”managerial revolution”-teori. Dette munner ut i en diskusjon av John Scotts forskning, som gir en ny definisjon av den økonomiske overklassen. Denne kan forstås som sammensatt på den ene siden av grupper av folk som innehar privilegerte posisjoner i eiendomsrelasjonene, og som altså ”eier produksjonsmidler” og lever av dette. På den annen side består den også av toppsjiktet av lønnede ledere og ansatte på høyere nivå, som spiller en nøkkelrolle i kontrollen og styringen av kapital i det moderne næringsliv. Denne gruppen forstås som å befinne seg ved den ene polen i et såkalt maktfelt, et begrep Bourdieu bruker for å beskrive feltet for stridigheter mellom topposisjonene fra de andre feltene. Dette åpner for en flerdimensjonal forståelse av makt og ulikhet, hvor økonomisk makt forstås som én av flere maktformer, om enn den dominerende. En gjennomgang av sentrale studier av klasser og makt i Norge viser at den økonomiske overklassen synes å være lavt prioritert forskningsobjekt i norsk sosiologi. For det første er det få studier som i det hele tatt undersøker klasseforhold systematisk. For det andre er flere av disse enten gamle eller preget av problematiske grep, eller begge deler. For det tredje er det flere av arbeidene om klasser som ikke beskjeftiger seg med noen økonomisk overklasse. Oppmerksomhet vies også elitestudier og eierskapsstudier, som fra andre perspektiver behandler noe av den samme problematikken. Ved bruk av registerdata utvikler oppgaven en klassifikasjon av en økonomisk overklasse. Gjennom å koble opplysninger om arbeidsforhold med ligningsdata blir det mulig å utvikle en operasjonalisering i tråd med de teoretiske prinsippene. Denne implementeres i, og videreutvikler, et foreliggende klasseskjema. Klassifikasjonen utprøves med deskriptiv statistikk, som tyder på at klassifikasjonen virker, i den forstand at den fanger opp fenomener vi ville tenke på som klasseforskjeller. Den økonomiske overklassen viser seg her å være i besittelse av inntekter og formuer som er høyt hevet over alle de andre klassene. Så analyseres rekrutteringsmønstrene i den økonomiske overklassen, ut fra hypoteser om at foreldres klasse er utslagsgivende. Her vises sterke tendenser til klassemessig reproduksjon: Dagens økonomiske overklasse er i stor grad født inn i den. Klassens nye medlemmer kommer først og fremst fra de tilstøtende samfunnslag. Dette gripes gjennom en flerdimensjonal analyse: Både det totale volum av kapital og sammensetningen av denne kapitalen er avgjørende. Jo høyere sosial posisjon foreldrene har, jo større sannsynlighet har en selv for å være i den økonomiske overklassen. Og familiebakgrunn med overvekt av økonomisk kapital gir langt større sannsynlighet for økonomisk overklassestatus enn familiebakgrunn med overvekt av kulturell kapital. Det vises også at disse forskjellene ikke beror kun på utdanning. Kontrollert for utdanningsnivå og sentrale fagfelt er det fortsatt markerte forskjeller etter familiebakgrunn. Klassebakgrunns innvirkning på ens suksess i overklassen undersøkes også. Det viser seg at bakgrunn gir klare utslag. Jevnt over gir høyere familiebakgrunn mye høyere inntekter innad i den økonomiske overklassen. Det er også klassebakgrunn basert på økonomisk kapital som gir sterkest utslag, mens det er mer moderate effekter av bakgrunn basert på kulturell kapital. Dette tyder på at den økonomiske overklassen består av et øvre sjikt av arvinger og et nedre sjikt av oppkomlinger. Slik vises forskjeller mellom ulike fraksjoner av maktfeltet etter hva slags kapitalform de er basert på. Jeg vektlegger at forskjellene ikke ville komme til syne i en tradisjonell, endimensjonal klasseanalyse av den typen John Goldthorpe står for. Analysene i denne oppgaven viser forskjeller mellom grupper som i en slik tilnærming behandles under ett

From Class Politics to Classed Politics

Questions of political conflict have always been central to class analysis; changing political fault lines were a key argument in the debates about the ‘death of class’. The ensuing ‘cultural turn’ in class analysis has shown how class continues to shape lives and experience, though often in new ways. In this article, we bring this mode of analysis to the political domain by unpacking how a multidimensional concept of class – based on the ideas of Bourdieu – can help make sense of contemporary political divisions. We demonstrate that there is a homological relation between the social space and the political space: pronounced political divisions between ‘old’ politics related to economic issues and ‘new’ politics related to ‘post-material values’ follow the volume and composition of capital. Importantly, the left/right divide seems more clearly related to the divide between cultural and economic capital than to the class hierarchy itself.acceptedVersio

Life narratives and personal identity: the end of linear social mobility?

This paper uses visualisations of life trajectories drawn from the 1958 National Child Development Survey to show how this generation refused linear narratives of mobility in favour of jags and turning points. We argue that these visualisations demonstrate the limitations of conventional class-based interpretations of social mobility. We show how these jags represent moments of switching between public and private lives, demonstrating the interruptions which this generation display. We argue that these visualisations are consistent with the distinctive historical conditions ofthis generation, especially its female members, We conclude that more studiesof popular identities of social mobility are needed