POSTNATAL PROBLEMS IN OBSTETRICS1 1Received January, 1969.

The following is a summary of some of the topics discussed

Drikkevannskvalitet som assemblage : en casestudie av Kaolack, Senegal

Declining drinking water quality poses urgent and ubiquitous problems for human health and well being. Millions of people are regularly exposed to potentially harmful substances via their drinking water, in ways that are neither uniformly distributed nor inevitable. Cities in the Global South in particular face growing drinking water quality challenges linked to rapid urbanisation, climate change and pollution. Many prevailing approaches to drinking water quality governance treat quality as a quantifiable and objective condition which can only be known by experts through scientific measurement. Increasingly, scholarly work in geography, environmental studies and cognate fields recognises that environmental problems, including drinking water quality, are more than material; they are also social and ethical challenges. There is, therefore, need for developing theoretical approaches that can encompass the social, material and ethical complexity of drinking water quality and inform improved drinking water quality governance. In this thesis I develop a theoretical framework for drinking water quality based on the assemblage theory of Giles Deleuze and Felix Guattari as laid out in their seminal book, A Thousand Plateaus (1987). Framing drinking water quality as a heterogeneous assemblage, I draw on the assemblage theory concepts of abstract machines, double articulation, territory and smooth and striated space to explore how multiple assemblages of drinking water quality form and interact with the social and material territories they inhabit. I further explore the implications of an immanent ethical perspective associated with Deleuze and Guattari’s assemblage ontology for ethical drinking water quality governance. The case study of Kaolack, Senegal represents a situation where drinking water quality is more complex than it first seems. Though Kaolack is locally infamous for poor quality drinking water with high levels of salt and fluoride, the Senegalese government continues to maintain that tap water in Kaolack meets required norms for potability. Drawing on analysis of policies and plans combined with eight months of ethnographic-inspired data collection in Kaolack (observation, participation and interviews), I aim to understand how different actors presented with the same water can draw contradictory conclusions about drinking water quality. I then explore what the implications of different understandings of drinking water quality can be for disparities in access to safe and sufficient drinking water. The main contribution of the thesis is the novel approach taken to understanding drinking water quality. The findings highlight drinking water quality as a multiplicity with entangled social, material and ethical dimensions with implications for governance. I show that drinking water quality assemblages in Kaolack are driven by different understandings of what kind of problem drinking water quality is, challenging attempts to communicate across difference. I present how these assemblages form in Kaolack as heterogeneous collections of elements which vary in their degree of flexibility and inclusivity. I further describe how drinking water quality assemblages result in distinct patterns, relations and traces in the social and spatial territory of Kaolack, shaping distribution of access to water and exposure to potentially harmful things in water. The thesis is original in its emphasis on drinking water quality, a topic under-represented in the critical social science literature. In addition, it contributes to a gap in the literature pertaining to theory development grounded in small- and medium-sized urban centres in Africa. This thesis further contributes to discussions about the social and material construction of environmental problems, and will be of interest to scholars interested in political ecology, science and technology studies and geographies of urban services provision.Dårlig drikkevannskvalitet utgjør en stadig økende helserisiko. Millioner av mennesker blir regelmessig utsatt for potensielt skadelige stoffer via drikkevannet. Dette er et problem som ikke er jevnt fordelt på kloden, men som ikke er uungåelig. Spesielt gjelder dette byer i det globale sør, der man står overfor sterk befolkningsvekst, klimaendringer og økt forurensning som alle er faktorer som bidrar til nedsatt kvalitet på drikkevannet. Det er en utbredt oppfatning at kvaliteten på drikkevannet må håndteres av eksperter etter vitenskapelige objektive og målbare kriterier. Ulike fagmiljøer innenfor geografi, miljøstudier og tilgrensende fagfelt anerkjenner i stadig økende grad at miljøspørsmål, inkludert spørsmål om kvaliteten på drikkevannet, handler om mer enn bare det materielle; De inneholder også sosiale og etiske elementer. Det er derfor behov for å utvikle teoretiske tilnærminger til drikkevannskvalitet som beylser og forener den sosiale, materielle og etiske kompleksiteten knyttet til drikkevannskvalitet og slik bidra til bedre forvaltning. I denne avhandlingen utvikler jeg et teoretisk rammeverk for drikkevannskvalitet basert på en teori om assemblage som Giles Deleuze og Felix Guattari presenterer i den innflytelsesrike boken A Thousand Plateaus (1987). Assemblage oversettes gjerne til ansamling(er) i norsk akademisk litteratur1. Gjennom å se på drikkevannskvalitet som heterogene ansamlinger, anvender jeg konsepter fra ansamlingsteori som abstract machines, double articulation, territory og smooth and striated space. Jeg utforsker hvordan drikkevannskvalitet som ulike ansamlinger former, og blir formet av, de sosiale og materielle territoriene som disse ansamlingene omfatter. Videre utforsker jeg hvilken betydning det iboende etiske perspektivet i den ontologien som Deleuze og Guattaris bygger på i sin ansamlingsteori har for forvaltning av drikkevannskvalitet. Casestudien av Kaolack i Senegal er et eksempel på en by der kvaltiteten på drikkevannet er mer sammensatt enn det synes å være ved første øyekast. Selv om Kaolack er lokalt beryktet for dårlig drikkevannskvalitet med høye nivåer av salt og fluor, står den senegalesiske regjeringen fast ved at vann fra springen i Kaolack oppfyller de normene som er fastlagt og trygt kan drikkes. Basert på en analyse av policydokumenter og planer i kombinasjon med åtte måneder med etnografisk-inspirert datainnsamling i Kaolack (observasjon, deltakelse og intervjuer), tilstreber jeg å forstå hvordan ulike aktører i sin vurdering av det samme drikkevannet trekker motstridende konklusjoner om kvaliteten av dette. Deretter utforsker jeg hvilke konsekvenser ulike forståelser av drikkevannskvalitet kan få for ulik tilgang til trygt og tilstrekkelig drikkevann. Avhandlingens hovedbidrag er en ny tilnærming til forståelse av drikkevannskvalitet. Funnene fremhever drikkevannskvalitet som et mangfold med komplekse sosiale, materielle og etiske dimensjoner som har betydning for samstyring. Gjennom casestudiet i Kalolack viser jeg at ansamlinger av drikkevannskvalitet er drevet av ulike oppfatninger av hva slags problem drikkevannskvalitet representerer, hvilket igjen gjør det utfordrende å komme til enighet. I denne byen fomes drikkevannskvalitet som heterogene ansamliger der ulike bestanddeler spiller sammen og varierer i graden av fleksibilitet og inkludering. Jeg illustrerer videre hvordan drikkevannskvalitet som ansamlinger resulterer i tydelige mønstre og relasjoner og etterlater seg spor i Kaolacks sosiale og romlige territorium. Dette påvirker fordelingen i tilgang til drikkevann og eksponering for potensielt skadelige stoffer i drikkevannet. Avhandlingen er original i sin vektlegging av drikkevannskvalitet, et tema som er underpresentert i den kritiske samfunnsvitenskapelige litteraturen. I tillegg bidrar den til å tette et gap i litteraturen knyttet til teoriutvikling forankret i små og mellomstore bysentra i Afrika. Denne avhandlingen bidrar videre til å løfte diskusjoner om den sosiale og materielle konstruksjonen av miljøproblemer, og vil være av interesse for forskere som er interessert i politisk økologi, vitenskaps- og teknologistudier og geografier av infrastrukturer

Some Studies in the Glasgow Vernacular

Qualitative and quantitative methods were used to investigate dialect maintenance and change, and linguistic attitudes, in an inner city area of Glasgow. Glasgow dialect is an urban variety of Scots which existed as a distinctive variety by the beginning of this century. It was found to be losing traditional lexis, especially from active use. This is partly balanced by neologisms, including slang. Lexicographical details are given of neologisms, and the dictionary record refined with regard to those words investigated in detail by means of a questionnaire. Features of morphology and lexical incidence were found to be maintained more strongly, and broad speech was recorded from all ages and both sexes. Qualitative comments from the informants provide insight into the significance to speakers themselves of the continuing erosion of the traditional dialect, particularly in terms of the 'generation gap', which is also relevant to swearing and linguistic decorum. This is placed against the background of the modernisation of the working-class and the uniformation of societies in the post-war world