Kommunale helse- og omsorgstjenester 2014. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

Denne rapporten presenterer tall fra IPLOS-registeret for perioden 2007-2014. Siden 2007 har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11 prosent. I 2014 var det 341 330 unike mottakere av helse- og omsorgstjenester, eller 6,6 prosent av hele befolkningen i Norge. I 2007 var det til sammenligning 305 684 mottakere av slike tjenester gjennom året, eller 6,5 prosent av hele den norske befolkningen. Det var 60 prosent kvinner blant mottakerne i 2014, omtrent som i de to foregående årene, men en nedgang siden 2007. Andelen menn som mottar tjenester er økende, noe som først og fremst skyldes at levealderen for menn øker. Det er særlig blant dem over 80 år at det er et stort flertall av kvinner. I aldersgruppene fra 18 til 66 år er det nesten like mange menn som kvinner, og blant unge under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne. Nær fire av ti mottakere av omsorgstjenester er under pensjonsalderen (38 prosent), og denne andelen har økt med 6 prosentpoeng siden 2007. I 2014 var videre en av fire mottakere under 50 år (24 prosent) og en av tjue (5 prosent) under 18 år. I tillegg til mottakere som hadde plass i institusjon, mottok helsetjenester i hjemmet (tidligere hjemmesykepleie) eller praktisk bistand (tidligere hjemmehjelp), er også mottakere som kun mottok tiltak som trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastning, støttekontakt eller dagsenter inkludert i disse tallene. I aldersgruppen 67-79 år er det 12,6 prosent som har fått helse- og omsorgstjenester. Antallet brukere og andelen som mottar omsorgstjenester øker med alderen. I aldersgruppen 80-89 år er over halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er over 90 prosent som mottar en eller flere tjenester. Svært mange tjenestemottakere mottar mer enn en tjeneste i løpet av året. Det kan være flere forskjellige tjenester som mottas samtidig. Det kan også være tjenester som har vært mottatt flere ganger, men med opphold imellom innenfor året. I tillegg forekommer det kombinasjoner av slike tilfeller. I alt har tjenestemottakerne mottatt 771 373 vedtatte tjenester i løpet av 2014. Brorparten av tjenestene mottas av de over 67 år. Nær to av ti tjenestemottakere (19 prosent) bor i en institusjon eller en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, sju av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i en vanlig bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er bare 1 prosent yngre enn 50 år, mens 76 prosent er 80 år eller eldre. Mottakere over 90 år har klart størst bistandsbehov, i det 34 prosent av dem har omfattende bistandsbehov. Mottakere 0-17 år har nest høyest andel med omfattende bistandsbehov, på 28 prosent. Ellers varierer andelen som har omfattende bistandsbehov fra 17 til 23 prosent i de andre aldersgruppene. Andelen som har omfattende bistandsbehov er klart større blant yngre mottakere av hjemmetjenester enn blant eldre. Det har sammenheng med at eldre med omfattende bistandsbehov ofte får langtidsopphold i institusjon. Samtidig er det et mål å unngå langtidsplass i institusjon for yngre mottakere, og spesielt gjelder dette dem som er under 50 år. Ved utgangen av 2014 var det 46 prosent av alle tjenestemottakere som mottok en eller annen form for ubetalt privat hjelp. Sammensetningen av tjenestetilbudet endret seg lite i perioden 2009 til 2014. Det kan se ut til at den langsiktige tendensen til at relativt flere får hjemmesykepleie og færre får bare praktisk bistand fortsetter. Men endringene fra ett år til et annet er små, og hovedinntrykket er stabilitet

Forbruksundersøkelse på Svalbard, Longyearbyen 2007

Statistisk sentralbyrå foretok fra februar til juni 2007 en forbruksundersøkelse i Longyearbyen på Svalbard på oppdrag for Longyearbyen Lokalstyre. Formålet var å kartlegge forbruket og forbruksmønsteret i ulike husholdningstyper bosatt i Longyearbyen. Resultatene skulle sammenliknes med resultater gjort ved tilsvarende undersøkelse i 2001. En sammenstilling av resultatene fra disse undersøkelsene ville gi et bilde av utviklingen av forbruket i Longyearbyen pluss en sammenlikning med fastlandet. Resultatene skal også danne grunnlag for vektene til en konsumprisindeks for Longyearbyen. Ansvarlig for rapporten har vært rådgiver Eiliv Mørk ved Seksjon for levekårsstatistikk. Seniorrådgiver Bjørn Are Holth ved Seksjon for intervjuundersøkelser har vært ansvarlig for datainnsamlingen og har bidratt til kapitlene kapitlet om datainnsamlingsutvalg, frafall og vekting samt skrevet det mer utfyllende vedlegget om populasjon og utvalg, datainnsamling og datakvalitet, mens Seniorrådgiver Stein Opdahl ved Seksjon for internasjonal utvikling og samarbeid har stått for bearbeidingen av data. Førstekonsulent Soheila Derakhshanfar laget dataapplikasjonen for registrering av data. Konsulent Anne Kristin Pedersen ved Seksjon for databearbeiding har hatt ansvaret for dataregistreringen, førstekonsulent Anne Lodberg-Holm ved Seksjon for levekårsstatistikk for kontroller av data, førstekonsulent Bjørn Nyland ved Seksjon for intervjuundersøkelser for tilrettelegging av filer og førstekonsulent Ove Larsen ved Seksjon for IT personstatistikk for programmer for tabellaggregering

Pleie- og omsorgstjenesten 2013. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2013 på nesten 8 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig. Andelen med omfattende behov for bistand er størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Andelen som har omfattende bistandsbehov er om lag den samme som i 2011. Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2013. Målt i antall tildelte timer per uke mottar yngre mottakere av hjemmetjenester (under 67 år) mer bistand enn mottakere som er 67 år og eldre. Dette har sammenheng med at eldre med stort bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en institusjonsplass, mens det er en målsetting at mottaker under 67 år med stort bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Yngre brukere mottar flere timer per uke med hjemmetjenester

Godt klima for forbruk i Longyearbyen : forbruksundersøkelse på Svalbard, Longyearbyen 2007

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Folk bruker stadig mer penger, både på fastlandet og på Svalbard. Fra å ha levd litt mer beskjedent enn husholdningene ellers i Norge bruker folk som bor i Longyearbyen, nå i gjennomsnitt 59 000 kroner mer i året, eller 16 prosent mer, enn de som bor på fastlandet. Noe av grunnen til denne økningen er at Longyearbyen har fått større tilbud av varer og tjenester, bedre reiseforbindelse til fastlandet, nye institusjoner og nytt, privat boligmarked

Kommunale helse- og omsorgstjenester 2014. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

Denne rapporten presenterer tall fra IPLOS-registeret for perioden 2007-2014. Siden 2007 har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11 prosent. I 2014 var det 341 330 unike mottakere av helse- og omsorgstjenester, eller 6,6 prosent av hele befolkningen i Norge. I 2007 var det til sammenligning 305 684 mottakere av slike tjenester gjennom året, eller 6,5 prosent av hele den norske befolkningen. Det var 60 prosent kvinner blant mottakerne i 2014, omtrent som i de to foregående årene, men en nedgang siden 2007. Andelen menn som mottar tjenester er økende, noe som først og fremst skyldes at levealderen for menn øker. Det er særlig blant dem over 80 år at det er et stort flertall av kvinner. I aldersgruppene fra 18 til 66 år er det nesten like mange menn som kvinner, og blant unge under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne. Nær fire av ti mottakere av omsorgstjenester er under pensjonsalderen (38 prosent), og denne andelen har økt med 6 prosentpoeng siden 2007. I 2014 var videre en av fire mottakere under 50 år (24 prosent) og en av tjue (5 prosent) under 18 år. I tillegg til mottakere som hadde plass i institusjon, mottok helsetjenester i hjemmet (tidligere hjemmesykepleie) eller praktisk bistand (tidligere hjemmehjelp), er også mottakere som kun mottok tiltak som trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastning, støttekontakt eller dagsenter inkludert i disse tallene. I aldersgruppen 67-79 år er det 12,6 prosent som har fått helse- og omsorgstjenester. Antallet brukere og andelen som mottar omsorgstjenester øker med alderen. I aldersgruppen 80-89 år er over halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er over 90 prosent som mottar en eller flere tjenester. Svært mange tjenestemottakere mottar mer enn en tjeneste i løpet av året. Det kan være flere forskjellige tjenester som mottas samtidig. Det kan også være tjenester som har vært mottatt flere ganger, men med opphold imellom innenfor året. I tillegg forekommer det kombinasjoner av slike tilfeller. I alt har tjenestemottakerne mottatt 771 373 vedtatte tjenester i løpet av 2014. Brorparten av tjenestene mottas av de over 67 år. Nær to av ti tjenestemottakere (19 prosent) bor i en institusjon eller en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, sju av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i en vanlig bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er bare 1 prosent yngre enn 50 år, mens 76 prosent er 80 år eller eldre. Mottakere over 90 år har klart størst bistandsbehov, i det 34 prosent av dem har omfattende bistandsbehov. Mottakere 0-17 år har nest høyest andel med omfattende bistandsbehov, på 28 prosent. Ellers varierer andelen som har omfattende bistandsbehov fra 17 til 23 prosent i de andre aldersgruppene. Andelen som har omfattende bistandsbehov er klart større blant yngre mottakere av hjemmetjenester enn blant eldre. Det har sammenheng med at eldre med omfattende bistandsbehov ofte får langtidsopphold i institusjon. Samtidig er det et mål å unngå langtidsplass i institusjon for yngre mottakere, og spesielt gjelder dette dem som er under 50 år. Ved utgangen av 2014 var det 46 prosent av alle tjenestemottakere som mottok en eller annen form for ubetalt privat hjelp. Sammensetningen av tjenestetilbudet endret seg lite i perioden 2009 til 2014. Det kan se ut til at den langsiktige tendensen til at relativt flere får hjemmesykepleie og færre får bare praktisk bistand fortsetter. Men endringene fra ett år til et annet er små, og hovedinntrykket er stabilitet

På Europa-toppen i bilutgifter : forbruk i Norge og Europa

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Forbruket i norske husholdninger er ikke høyest i Europa, men vi er blant ti på topp. Vi ligger derimot på førsteplass i hvor mye vi bruker på bil og annen transport. Samtidig er Norge blant de landene der forskjellen på forbrukere med lavest og høyest inntekt er minst. Europeiske forbruksmønstre har endret seg de siste 20 år. I det utvidete EU går skillelinjen mellom øst og vest, og ikke lenger mellom sør og nor

Godt klima for forbruk i Longyearbyen : forbruksundersøkelse på Svalbard, Longyearbyen 2007

Folk bruker stadig mer penger, både på fastlandet og på Svalbard. Fra å ha levd litt mer beskjedent enn husholdningene ellers i Norge bruker folk som bor i Longyearbyen, nå i gjennomsnitt 59 000 kroner mer i året, eller 16 prosent mer, enn de som bor på fastlandet. Noe av grunnen til denne økningen er at Longyearbyen har fått større tilbud av varer og tjenester, bedre reiseforbindelse til fastlandet, nye institusjoner og nytt, privat boligmarked

Inntekt og forbruk

Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger med små barn tar opp mest i lån, mens eldre husholdninger opplever sterkest vekst i inntektene. Ulikheten i inntektsfordelingen ser fortsatt ut til å øke, i 2002 har den rikeste tidelen av befolkningen 6,6 ganger høyere inntekt enn den fattigste tidelen. Forbruket er også klart økende. En stadig mindre andel av pengene våre går til mat, mens bil og bolig blir mer dominerende

Inntekt og forbruk

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger med små barn tar opp mest i lån, mens eldre husholdninger opplever sterkest vekst i inntektene. Ulikheten i inntektsfordelingen ser fortsatt ut til å øke, i 2002 har den rikeste tidelen av befolkningen 6,6 ganger høyere inntekt enn den fattigste tidelen. Forbruket er også klart økende. En stadig mindre andel av pengene våre går til mat, mens bil og bolig blir mer dominerende

Økte inntekter og høyere forbruk : inntekt og forbruk

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Det var et godt år for økonomien i norske husholdninger i 2008, selv om inntektene økte noe mindre enn året før. Inntektene økte for alle husholdningsgrupper, men mest blant de eldste. Den mest synlige konsekvensen av finanskrisen, som slo inn for fullt høsten 2008, var at mange aksjonærer solgte aksjer med store tap. Dette førte til at inntektsfordelingen ble jevnere. Pengeforbruket vårt fortsetter å øke, men det er stor variasjon i forbruksmønsteret mellom ulike husholdningsgrupper. Det er husholdninger med barn som har høyest forbruk, men disse husholdningene er da også størst