Søkeres erfaring med den flymedisinske sertifiseringsprosessen – med fokus på underrapportering. En nettbasert spørreundersøkelse

Bakgrunn: Flymedisinsk sertifisering er en sikkerhetsbarriere som handler om å selektere ut personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for ulike luftfartsrelaterte aktiviteter eller funksjoner. Det er lagt opp til en høy sikkerhetsstandard, men en svakhet er at prosessen baserer seg på egenrapporterte helseopplysninger. Klinisk erfaring, anekdoter og obduksjonsstudier indikerer at underrapportering av medisinske tilstander er tilstede. Formålet med studien var i hovedsak å avdekke i hvilken grad deltakere underrapporter helseopplysninger i forbindelse med den flymedisinske sertifiseringsprosessen. Metode: De siste 5 årene frem til desember 2019 var det hos Luftfartstilsynet registrert totalt 9941 søkere til flymedisinsk legeattest eller attest for sikkerhetsfunksjoner relatert til flyvning (kommersielle piloter, privatflygere, flygeledere, AFIS/HFIS og kabinpersonale). En nettbasert anonym spørreundersøkelse ble sendt til 9027 personer hvor e-postadresse var kjent. Kommersielle piloter, privatflygere, flygeledere, AFIS/HFIS og kabinpersonale deltok i undersøkelsen. Spørsmålene var basert på temaer omkring underrapportering, og mulige årsaker til at dette foregår, erfaringer med sertifiseringsprosessen, og spørsmål knyttet til relasjonen mellom søker og flylege. Resultater: Totalt 1616 svar ble mottatt som gir en responsrate på 17,9 %. I alt 63,8 % oppgir at de mener medisinsk sertifisering bidrar til økt flysikkerhet i stor eller i svært stor grad. Det var 11,7 % som oppga at de hadde underrapportert informasjon innenfor enten fysisk eller psykisk helse, medikamentbruk eller rusmiddelbruk. Sannsynligheten for å underrapportere var 0,25 ganger lavere for privatflygere enn for gruppen med flymedisinsk legeattest. Både tilfredshet med relasjonen til flylegen og en god opplevelse av flylegen som en kontrollfunksjon reduserte sannsynligheten for å underrapportering med 0,6 ganger. Konklusjon: Denne undersøkelsen indikerer at graden av underrapportering blant søkere til flymedisinsk legeattest ikke er ubetydelig. Det er behov for studier som videre kan belyse konsekvensene for flysikkerheten og mer nøyaktig avdekke årsaker til underrapportering, og som kan utforske hvilke tiltak som kan bidra til økt tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, samt mellom flylege og søker

Under-Reporting of Self-Reported Medical Conditions in Aviation: A Cross-Sectional Survey

BACKGROUND: The applicants’ self-declaration of medical history is crucial for safety. Some evidence indicates that under-reporting of medical conditions exists. However, the magnitude in a population of aviation personnel has not been reported earlier. METHODS: A total of 9941 applicants for medical certificate/attestation for aviation-related safety functions during the last 5 yr up to December 2019 were registered at the Civil Aviation Authority Norway. E-mail addresses were known for 9027 of these applicants, who were invited to participate in a web-based survey. RESULTS: Among the 1616 respondents, 726 (45%) were commercial pilots, 457 (28%) private pilots, 272 (17%) air traffic controllers, and the remaining were cabin crew or crew in aerodrome/helicopter flight information service (AFIS or HFIS, respectively). A total of 108 were initial applicants. The age group 50+ constituted the largest proportion of respondents (53%). Aeromedical certification in general was believed to improve flight safety “to a high” or “very high extent” by 64% of the respondents. A total of 188 individuals (12%) admitted having under-reported information related to one or more categories, including mental (3%) or physical health (4%), medications (2%), and drug use, including alcohol use (5%). Among these, 21 participants believed their own under-reporting “to some” or “to a high extent” affected flight safety. In total 50% of noninitial applicants reported that they knew colleagues who had under-reported information. Analyses revealed that being a commercial pilot showed a higher risk for under-reporting compared with other classes and the perception of aeromedical examiners in a supportive or authoritative role reduced the risk. CONCLUSIONS: Under-reporting of medical conditions could be significant in aviation. Further studies should be conducted to investigate the true extent of under-reporting and its impact on flight safety and what mitigating measures might be recommended