Nordic health registry-based research: A review of health care systems and key registries

The Nordic countries are Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden and comprise a total population of approximately 27 million. The countries provide unique opportunities for joint health registry-based research in large populations with long and complete follow-up, facilitated by shared features, such as the tax-funded and public health care systems, the similar population-based registries, and the personal identity number as unique identifier of all citizens. In this review, we provide an introduction to the health care systems, key registries, and how to navigate the practical and ethical aspects of setting up such studies. For each country, we provide an overview of population statistics and health care expenditures, and describe the operational and administrative organization of the health care system. The Nordic registries provide population-based, routine, and prospective data on individuals lives and health with virtually complete follow-up and exact censoring information. We briefly describe the total population registries, birth registries, patient registries, cancer registries, prescription registries, and causes of death registries with a focus on period of coverage, selected key variables, and potential limitations. Lastly, we discuss some practical and legal perspectives. The potential of joint research is not fully exploited, mainly due to legal and practical difficulties in, for example, cross-border sharing of data. Future tasks include clear and transparent legal pathways and a framework by which practical aspects are facilitated.</p

Prenatal exposure to pregabalin, birth outcomes and neurodevelopment - a population-based cohort study in four Nordic countries

Introduction: Pregabalin is an antiepileptic drug frequently prescribed to pregnant women. Risks of adverse birth and postnatal neurodevelopmental outcomes following prenatal exposure to pregabalin are uncertain. Objective: To investigate the association between prenatal exposure to pregabalin and the risks of adverse birth and postnatal neurodevelopmental outcomes. Methods: This study was conducted using population-based registries in Denmark, Finland, Norway, and Sweden (2005–2016). We compared pregabalin exposure against no exposure to antiepileptics and against active comparators lamotrigine and duloxetine. We obtained pooled propensity score-adjusted estimates of association using fixed-effect and Mantel–Haenszel (MH) meta-analyses. Results: The total number of pregabalin-exposed births was 325/666,139 (0.05%) in Denmark, 965/643,088 (0.15%) in Finland, 307/657,451 (0.05%) in Norway, and 1275/1,152,002 (0.11%) in Sweden. The adjusted prevalence ratios (aPRs) with 95% confidence interval (CI) following pregabalin exposure versus no exposure were 1.14 (0.98–1.34) for major congenital malformations and 1.72 (1.02–2.91) for stillbirth, which attenuated to 1.25 (0.74–2.11) in MH meta-analysis. For the remaining birth outcomes, the aPRs were close to or attenuated toward unity in analyses using active comparators. Adjusted hazard ratios (95% CI) contrasting prenatal pregabalin exposure versus no exposure were 1.29 (1.03–1.63) for ADHD and attenuated when using active comparators, 0.98 (0.67–1.42) for autism spectrum disorders, and 1.00 (0.78–1.29) for intellectual disability. Conclusions: Prenatal exposure to pregabalin was not associated with low birth weight, preterm birth, small for gestational age, low Apgar score, microcephaly, autism spectrum disorders, or intellectual disability. On the basis of the upper value of the 95% confidence interval, increased risks greater than 1.8 were unlikely for any major congenital malformation and ADHD. For stillbirth and most groups of specific major congenital malformations, the estimates attenuated in MH meta-analysis.publishedVersio

Effect of angiotensin-converting enzyme inhibitor and angiotensin receptor blocker initiation on organ support-free days in patients hospitalized with COVID-19

IMPORTANCE Overactivation of the renin-angiotensin system (RAS) may contribute to poor clinical outcomes in patients with COVID-19. Objective To determine whether angiotensin-converting enzyme (ACE) inhibitor or angiotensin receptor blocker (ARB) initiation improves outcomes in patients hospitalized for COVID-19. DESIGN, SETTING, AND PARTICIPANTS In an ongoing, adaptive platform randomized clinical trial, 721 critically ill and 58 non–critically ill hospitalized adults were randomized to receive an RAS inhibitor or control between March 16, 2021, and February 25, 2022, at 69 sites in 7 countries (final follow-up on June 1, 2022). INTERVENTIONS Patients were randomized to receive open-label initiation of an ACE inhibitor (n = 257), ARB (n = 248), ARB in combination with DMX-200 (a chemokine receptor-2 inhibitor; n = 10), or no RAS inhibitor (control; n = 264) for up to 10 days. MAIN OUTCOMES AND MEASURES The primary outcome was organ support–free days, a composite of hospital survival and days alive without cardiovascular or respiratory organ support through 21 days. The primary analysis was a bayesian cumulative logistic model. Odds ratios (ORs) greater than 1 represent improved outcomes. RESULTS On February 25, 2022, enrollment was discontinued due to safety concerns. Among 679 critically ill patients with available primary outcome data, the median age was 56 years and 239 participants (35.2%) were women. Median (IQR) organ support–free days among critically ill patients was 10 (–1 to 16) in the ACE inhibitor group (n = 231), 8 (–1 to 17) in the ARB group (n = 217), and 12 (0 to 17) in the control group (n = 231) (median adjusted odds ratios of 0.77 [95% bayesian credible interval, 0.58-1.06] for improvement for ACE inhibitor and 0.76 [95% credible interval, 0.56-1.05] for ARB compared with control). The posterior probabilities that ACE inhibitors and ARBs worsened organ support–free days compared with control were 94.9% and 95.4%, respectively. Hospital survival occurred in 166 of 231 critically ill participants (71.9%) in the ACE inhibitor group, 152 of 217 (70.0%) in the ARB group, and 182 of 231 (78.8%) in the control group (posterior probabilities that ACE inhibitor and ARB worsened hospital survival compared with control were 95.3% and 98.1%, respectively). CONCLUSIONS AND RELEVANCE In this trial, among critically ill adults with COVID-19, initiation of an ACE inhibitor or ARB did not improve, and likely worsened, clinical outcomes. TRIAL REGISTRATION ClinicalTrials.gov Identifier: NCT0273570

Solglytt og Blidensol : nasjonalromantiske villanavn i Rogaland 1906-1950

Det er forsket svært lite på villanavn i Norge og også ellers i Norden. Mens man i Danmark har smykket husene med flotte navn, har man i Norge gjemt navnene bort i matrikler som ingen leser. Den viktigste kilden for å finne disse navnene, har vært 1950 matrikkelen. Til sammen har jeg ekserpert 27 818 villanavn fra denne perioden, og 12174 av dem (43,76 %), har jeg tolket som nasjonalromantiske. De ti mest frekvente nasjonalromantiske villanavnene er: Solheim, Fredheim, Solbakken, Soltun, Solvang, Solhaug, Heimly, Utsikten, Fjellheim og Vonheim. Tidligere navneforskere har sett på slike navn som «mislykka», «fabricerade», «fattiga och banala». I denne oppgaven viser jeg at denne typen navngiving kan si oss noe om den historiske perioden fra 1906 til 1950, samt at materialet kan gi oss nye teoretiske vinklinger innenfor faget navnegransking. Etter å ha definert villanavn og nasjonalromantiske villanavn, satt jeg igjen med 25 nasjonalromantiske navneledd. Klassifiseringen av disse gruppene er jeg gjort med hensyn til hvilke navneledd de har i sammensetningen. I analysen av det ekserperte navnematerialet har jeg også plassert navnene inn i ulike urbaniseringskategorier. På den måten har det vært mulig å skille mellom urban og rural navngiving. Hensikten har vært å vise at det er forskjeller i navngivingen mellom disse områdene. Analysen har også vist at det er geografiske forskjeller innad i fylket. Et annet viktig resultat har vært å vise at det i stor grad dreier seg om analogisk navngiving, det vil si at navngiverne svært ofte har brukt et navn som de i utgangspunktet har oppfattet som et navn

En kvalitativ studie om læreres erfaringer med å integrere fysisk aktiv læring i norsk, matematikk og engelsk ved 1.-4.klasse

Sammendrag Bakgrunn: Stadig færre barn oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Livsstilssykdommer kan på sikt være en konsekvens av dette. Barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status er mer inaktiv enn barn fra familier med høyere sosioøkonomisk status. Skolen er en plass barn i Norge møtes uavhengig av sosioøkonomisk status, og tilbudet er likt for alle. Skolen kan være en arena som legger til rette for fysisk aktivitet. Forskning tyder også på at fysisk aktiv læring (FAL) bidrar til økt aktivitetsnivå, flere metoder for læring, og barn som strever på skolen lærer bedre med FAL. Det er gjort en del forskning på bruk av FAL, det er derimot lite forskning som viser hvordan lærere erfarer FAL i teoretiske fag. Hensikt og problemstilling: Å få kunnskap om hvilke erfaringer lærere har med å integrere fysisk aktiv læring i norsk, matematikk og engelsk ved 1.-4.klasse. Metode: Oppgaven er en kvalitativ forskningsstudie gjennomført ved bruk av semistrukturerte fokuserte intervju. Det ble gjennomført seks individuelle intervju av lærere, og et fokusgruppeintervju med fire ansatte ved et ekspertsenter for fysisk aktiv læring. Resultat: Informantene i studien fortalte om positive erfaringer ved bruk av fysisk aktiv læring i undervisningen med norsk, matematikk og engelsk fra 1.-4.klasse. Elevene virket å samarbeide bedre og undervisningen ble mer variert. Lærerne sto fritt til å bestemme hvordan de vil legge opp undervisningen sin, så lenge de kom igjennom læreplanmålene. De fortalte også om faktorer som gjorde det utfordrende å få til FAL i praksis. Eksempler på faktorer var tid, ressurser og omgivelser. Konklusjon: Lærerne fortalte om både positive erfaringer og faktorer som gjorde det utfordrende å få til fysisk aktiv læring i praksis. Mer kvalitativ forskning knyttet til læreres erfaring av fysisk aktiv læring kan gi ytterligere kunnskap om bruken av metoden blant lærere ved 1.-4.klasse i Norge

Fitting mixed-effects models when data are left truncated

Damage sizes, i.e. all damages occurring to a policy and not only those that are reported to an insurance company, are modelled as a linear mixed model. Only those damages that are larger than their deductibles are reported to the company, and this fact should be taken into account when analyzing such data. In statistical terms, the problem is to make inference in a linear mixed model with left truncated data. Estimation methods based on a Monte Carlo simulation of the likelihood are proposed, and extensive simulations to evaluate the quality of the methods are reported. The proposed methods are then used to analyze claimsizes for some marine insurance data, where shipowners represent random effects and technical data about the ships represent fixed effects.