Boligboble i mellomkrigstiden : en empirisk analyse av det norske boligmarkedet fra 1920 til 1940

Denne utredningen har som formål å avsløre boligbobler i Norge i perioden 1920 til 1940. For å avdekke bobler har vi beregnet avvik fra trend i reelle bolig- og leiepriser, samt i P/R. Videre blir Minskys krisemodell benyttet for å forklare utviklingsforløpet til boblen. Disse metodene er alle standard analyseverktøy ved avsløring av boligbobler. Utredningen har i tillegg foretatt annuitetsberegninger. Formålet er å studere om utviklingen i husholdningenes annuitet kan bidra til å avsløre boligbobler. Etter vår kjennskap er dette ikke gjort tidligere i analyser av det norske boligmarkedet. Utredningen har i tillegg lagt stor vekt på historiske forhold og statistikk. Husholdingenes boligsituasjon har stått i særskilt fokus. Denne vinklingen skiller seg ut fra andre bobleanalyser. Dette perspektivet kombinert med mer tradisjonelle analyser har vært utslagsgivende for konklusjonen. Vi har kommet frem til at det bygde seg opp en boligboble fra slutten av 1920- tallet til utgangen av 1930- tallet. Årsakene bak bobleoppbygningen er økt etterspørsel etter bolig som følge av; redusert arbeidsledighet, økte lønninger, lave byggekostnader, befolkningsvekst, endret alderssammensetning og utvandring til byene. Økt optimisme, enklere tilgang på kreditt, lave renter og avviklingen av husleiereguleringen er også faktorer som bidro til bobleoppbygningen. Boligboblen sprakk mellom 1939 og 1940. Prisfallet hadde negative virkninger på realøkonomien, og utviklet seg fra en boligkrise til et boligkrakk. En hovedårsak til at boblen sprakk var at tilbudet av boliger ble større enn etterspørselen. Dette kombinert med reduserte inntekter for gårdeierne resulterte i et brått prisfall. Vi anser også utbruddet av andre verdenskrig, og den påfølgende inflasjonen, som utslagsgivende til boblesprekket

En plats där rättvisan skipades och döden tog vid, avrättningsplatserna i Skåne.

Syftet med denna uppsats var att undersöka och försöka göra en sammanfattande bild av hur avrättningsplatser ser ut i Skåne och försöka hitta några återkommande faktorer som skulle kunna avslöja hur den idealiska avrättningsplatsen såg ut. Jag har studerat avrättningsplatsernas bakgrund, vilka lagar som var i bruk och hur lagen benämnde avrättningar. Samt beskrivit hur avrättningar gick till, och hur processen förändrades genom tiden och hur man skötte arbetet med den avrättades kroppar. Jag har även studerat ett par platser närmare för att få en mer grundlig syn i frågan. Därefter har jag sammanfattat alla avrättningsplatser jag kunnat hitta i FMIS, samt Lager, i en katalog och därefter studerat platserna var och en på en äldre karta, med syfte att sätta dem in i landskapet. Resultaten jag har fått ut av detta är att det är svårt, om inte omöjligt, att peka ut den idealiska platsen för en avrättningsplats, men jag har lyckats hitta par återkommande faktorer, som kan vara av intresse vid ett fortsatt studerande av avrättningsplatser. Bland annat avrättningsplatsernas förhållanden till bebyggelse, platser som ansågs utmärkande för begravningar, samt hur vägnätet förhåller sig till dessa platser.“A place where justice was served and death took place, the execution sites in Scania”. This essay discusses execution sites in Scania. The purpose of it is to study the province and find a pattern to the execution sites that will help future research. I am going to base my essay on other scientists written work and older maps from 1812-1820. My hopes were that I would find a pattern in the landscape that would be of help when trying to find the execution places. Unfortunately the result didn’t show a given pattern, but it did show some interesting similarities in the landscape, together with some fascinating facts about those places, that could be of help locating the executions sites today

Svangerskapsrelaterte bekkensmerter

Problemstilling: Hva er etiologien bak svangerskapsrelaterte bekkensmerter? Bakgrunn: Interesse for kvinnehelse, svangerskap og bekkensmerter. Stort engasjement for å hjelpe kvinner, og et håp om praktisk anvendelse av funn som kan bidra til et forbedret behandlingstilbud. Metode: Litteraturstudie ble benyttet, da det var en egnet metode for å belyse problemstillingen. Metoden var også hensiktsmessig med tanke på tid og ressurser. Et systematisk søk ble utført hvor eksisterende forskning og litteratur kritisk ble gjennomgått og sammenfattet. Inklusjonskriteriene var engelsk- og norskspråklig artikler, artikler publisert etter 1995, gravide kvinner med bekkensmerter under svangerskap, alle nasjonaliteter og artikler som følger IMRaD- strukturen. Litteratursøket resulterte i fem studier som kunne belyse vår problemstilling. Resultater: Relaxin har liten sammenheng med svangerskapsrelaterte bekkensmerter ifølge Artikkel 1. Mulig etiologi var imidlertid at bredere symphysis pubisvidde og økt IS-leddsmobilitet var til stede hos kvinner med moderate til kraftige bekkensmerter. Økt thoracal-, lumbal- og pelvismobilitet under gange var til stede hos kvinnene med bekkensmerter. Artikkel 3 sitt hovedfunn var at lang eksponering av p-piller eller spiral med kun progestin brukt i løpet av det siste året før svangerskap så ut til å kunne assosieres med bekkensmerter. Artikkel 4 viser at serumkonsentrasjonen av relaxin og propeptid av type III procollagen målt tidlig i svangerskapet kan reflektere årsaken og indikere en økt risiko for bekkensmerter (ryggsmerter og symphysis pubis-smerter) i siste del av svangerskapet. Faktorer som kan påvirke risikoen for å utvikle LBPP under svangerskap er paritet, LBPP under tidligere svangerskap, høy BMI, historie med hypermobilitet og amenoré. Konklusjon: Bredere symphysis pubisvidde, økt IS-leddsmobilitet, økt thoracal-, lumbal- og pelvismobilitet under gange, lang eksponering av prevensjon med progestin og høyt nivå av relaxin og procollagen type III kan være mulig etiologi bak svangerskaprelaterte bekkensmerter. Det kreves mer forskning for å kunne fastslå en konklusjon

Tiltaksrettet overvåking av Glomma ved Borregaard 2023

Prosjektleder: Susanne Claudia SchneiderRapporten presenterer resultater fra undersøkelser av heterotrof begroing i Glomma ved Borregaard i 2023. Hensikten har vært å vurdere effekter av bedriftens utslipp på økologiske forhold i vassdraget, og identifisere mulige tidstrender. Resultatene fra undersøkelsen av heterotrof begroing tyder på at bedriftens utslipp påvirker nedre del av Glomma, men viser også tegn til bedring på flere stasjoner. Dette var i tråd med en reduksjon på drøyt 20 prosent i målt kjemisk- (KOF) og biologisk oksygenforbruk (BOF) i Borregaards utslippsvann siden 2018. Seks av ni stasjoner nedstrøms Borregaards hovedutslipp oppnår imidlertid fortsatt ikke god tilstand med hensyn til organisk forurensning. El-fiske av laks ble ikke gjennomført i 2023 på grunn av høy vannføring. Vi anbefaler at overvåkingen opprettholdes på samtlige stasjoner i Glomma ved Borregaard for å få et mer presist bilde av vassdragets selvrensingsevne på den aktuelle strekningen.Borregaard AS, SarpsborgpublishedVersio