Tick-borne fever in sheep - production loss and preventive measures

A major challenge in sheep farming during the grazing season along the coast of south-western Norway is tick-borne fever (TBF) caused by the bacteria Anaplasma phagocytophilum, that is transmitted by the tick Ixodes ricinus. The justification for this study is based on our limited knowledge on the effect of A. phagocytophilum infection on indirect losses i.e. reduced weight gain and weaning weight in lambs. Further, there is a lack of efficient and sustainable preventive measures to tick-infestation and TBF which implies a need for new knowledge. Knowledge on the effect of age of lamb to a natural A. phagocytophilum infection and genetic variation in robustness to A. phagocytophilum infection are possible preventive measures that are investigated in this study. Our findings show that A. phagocytophilum does cause a significant but relatively low reduction in live weaning weight in lambs. Furthermore, the bacteria seem to be widespread in areas with ticks, but its pathogenic effects may be variable. The proposed preventive measures of turning lambs ≤ one week old on pastures in tick infected areas show a potential to reduce indirect losses to TBF in Norwegian sheep farming, bearing in mind that annual and seasonal variations in tick-infestation will influence the effect of this preventive measure. The indications of breed differences as well as an estimated heritability of 0.22 in survival of lambs expected to be exposed to tick-infestation, indicates potential for improving performance on tick-exposed pastures. It is suggested that further studies should be done to identify genetically robust animals

Sjodogg hos sau : produksjonstap og forebyggende tiltak

A major challenge in sheep farming during the grazing season along the coast of southwestern Norway is tick-borne fever (TBF) caused by the bacteria Anaplasma phagocytophilum, that is transmitted by the tick Ixodes ricinus. The justification for this study is based on our limited knowledge on the effect of A. phagocytophilum infection on indirect losses i.e. reduces weight gain and weaning weight in lambs. Further, there is a lack of efficient and sustainable preventive measures to tick-infestation and TBF which implies a need for new knowledge. Knowledge on the effect of age of lamb to a natural A. phagocytophilum infection and genetic variation in robustness to A. phagocytophilum infection are possible preventive measures that are investigated in this study. A study (PAPER I) was carried out in 2007 and 2008 to examine the prevalence of A. phagocytophilum infection and its effect on weaning weight in lambs. The study included 1208 lambs from farms in Sunndal Ram Circle in More and Romsdal County in Mid-Norway, where ticks were frequently observed. All lambs were blood sampled and serum was analysed by an indirect fluorescent antibody assay (IFA) to determine the antibody status (positive or negative) to A. phagocytophilum infection. The possible effect of A. phagocytophilum on autumn live weight and weight gain was analysed using the MIXED procedure in SAS. The overall prevalence of infection with A. phagocytophilum was 55 %. A reduction in weaning weight of 3 % (1.34 kg, p<0.01) was estimated in lambs seropositive to an A. phagocytophilum infection compared to seronegative lambs at an average age of 137 days. The results indicate that A. phagocytophilum infection has a negative but low effect on average lamb weight gain. The study also support previous findings that A. phagocytophilum infection is widespread in areas where ticks are prevalent, even in flocks that treat lambs prophylactic with acaricides. Field trial (PAPER II) was carried out in 2008 and 2009 on two sheep farms in tick infested areas where A. phagocytophilum is present, to examine if there is an effect of age of lambs to a natural A. phagocytophilum infection. Three trial groups per farm and year, including a total of 336 lambs, were established as follows: 3E; lambs ≥ three weeks old when turned out on pasture and early time of birth, 1L; lambs ≤ one week old when turned out on pasture and late time of birth, 3L; lambs ≥ three weeks old when turned out on pasture and late time of birth. Recordings of weight, tick-counts, rectal temperature, other clinical signs of disease and mortality, together with blood serology and blood smears were used to analyse the effect of age of lambs to a natural A. phagocytophilum infection. Gompertz weight curve parameters were estimated for all lambs, and the individual lamb parameter estimates and performance traits were further analysed using the MIXED procedure in SAS. The incidence of fever, tickbites, clinical disease and death of lambs were analysed statistically using the PROC LOGISTIC procedure in SAS. There were incidences of tick-bites, clinical disease (including fever) and mortality in all trial groups indicating no effect of lamb age to a natural A. phagocytophilum infection. However, lambs infected in spring with A. phagocytophilum in the 1L group had higher (P<0.05) maximum growth rate (358g/day) than infected lambs in 3E (334g/day) and 3L (310/day) groups. Pasturing of ≤ one week old lambs on tick-infested pastures, can therefore be recommended in order to reduce weight losses due to A. phagocytophilum. Note should however be taken on annual and seasonal variations in tick activity relative to lambing, variants of A. phagocytophilum involved and turnout time as this probably will influence the effect of pasturing young lambs. An infection study (PAPER III) was carried out in 2008 and 2009. Five-month-old lambs of two Norwegian sheep breeds, Norwegian White (NW) sheep and Old Norse (ON) sheep, were experimentally infected with a 16S rRNA genetic variant of A. phagocytophilum (similar to GenBank accession number M73220). The experiment was repeated for two subsequent years, 2008 and 2009, using 16 lambs of each breed annually. Ten lambs of each breed were inoculated intravenously each year with 0.4 ml A. phagocytophilum-infected blood containing approximately 0.5x106 infected neutrophils/ml. Six lambs of each breed were used as uninfected controls. The clinical, haematological and serological responses to A. phagocytophilum infection were compared in the two sheep breeds. The present study indicates a difference in fever response and infection rate between the two breeds after experimental infection with A. phagocytophilum. The clinical response seems to be less in ON-lambs compared to NW lambs, but further studies are needed to conclude on the possible higher protection against A. phagocytophilum infection in the ON-breed than other Norwegian breeds. Estimation of heritability for survival of lambs on tick-exposed pastures (PAPER IV) was conducted using data from the Norwegian Sheep Recording System. Data on lambs of the Norwegian White (NW) sheep breed from flocks participating in ram circles (cross flock organized breeding program) with recordings in the Norwegian Sheep Recording System and registered with cases of TBF or using prophylactic treatment against ectoparasites at any one time in 2000 to 2008 where included, making a total of 126 732 lambs. Analysis of the data was conducted using a linear model in DMU software. The estimated heritability for the direct effect on lamb survival was 0.22. The estimated maternal variance in proportion of phenotypic variance of lamb survival was close to zero. The heritability of direct effects on lamb survival indicates a potential for a selection response to improve survival of lambs on tick-exposed pastures. This heritability cannot, however, be directly attributed to robustness to A. phagocytophilum as the lambs in this study are not confirmed infected with A. phagocytophilum. Our findings show that A. phagocytophilum does cause a significant but relatively low reduction in live weaning weight in lambs. Furthermore, the bacteria seem to be widespread in areas with ticks, but its pathogenic effects may be variable. The proposed preventive measures of turning lambs ≤ one week old on pastures in tick infected areas show a potential to reduce indirect losses to TBF in Norwegian sheep farming, bearing in mind that annual and seasonal variations in tick-infestation will influence the effect of this preventive measure. The indications of breed differences as well as an estimated heritability of 0.22 in survival of lambs expected to be exposed to tick-infestation, indicates potential for improving performance on tick-exposed pastures. It is suggested that further studies should be done to identify genetically robust animals.En betydelig utfordring i saueholdet i løpet av beitesesongen langs sør-vest kysten i Norge er sjodogg forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum som overfores med flåtten Ixodes ricinus. Bakgrunnen for denne studien er basert på var begrensete kunnskap om effekten av A. phagocytophilum infeksjon på indirekte tap dvs. på redusert tilvekst og hostvekt hos lam. Det er mangel på effektive og bærekraftige forebyggende tiltak mot flått og sjodogg, noe som tilsier at det er behov for ny kunnskap. Kunnskap om effekten av alder på lam ved naturlig A. phagocytophilum infeksjon på beite og genetisk variasjon i robusthet mot infeksjon av A. phagocytophilum er aktuelle forebyggende tiltak som er undersøkt i denne studien. En studie (PAPER I) ble gjennomført i 2007 og 2008 for å undersøke forekomsten av A. phagocytophilum infeksjon og effekt på høstvekt hos lam. Studien inkluderte 1208 lam fra gårder i Sunndal, Todal og Alvundeid værering i Møre og Romsdal, hvor flått er observert. Det ble tatt blodprøve av lam og serum ble analysert ved en indirekte fluorescerende antistoff analyse (IFA) for å bestemme antistoff status (positiv eller negativ) til A. phagocytophilum infeksjon. Effekten av A. phagocytophilum infeksjon på hostvekt og tilvekst ble analysert ved hjelp av MIXED prosedyren i SAS. Prevalensen av infeksjon med A. phagocytophilum var 55%. En reduksjon i høstvekt på 3% (1,34 kg, p <0,01) ble estimert hos lammene som var seropositive til en A. phagocytophilum infeksjon sammenlignet med seronegative lam ved en gjennomsnittlig alder på 137 dager. Resultatene indikerer at A. phagocytophilum infeksjon har en negativ, men lav effekt på gjennomsnittlig tilvekst. Studien støtter også tidligere funn om at A. phagocytophilum infeksjon er utbredt i områder der flått er utbredt, selv i flokker som behandler lammene forebyggende mot flått. Et feltforsøk (PAPER II) ble gjennomført i 2008 og 2009 på to sauegårder i flåttinfiserte områder hvor A. phagocytophilum var påvist tidligere, for å undersøke om det er en effekt av alder på lam ved A. phagocytophilum infeksjon. Tre forsøksgrupper per gård og år, inkluderte total 336 lam, og ble etablert som følger: 3E; lam ≥ tre uker gammel ved beiteslipp og født tidlig om våren; 1L, lam ≤ en uke gammel ved beiteslipp og født seint om våren, 3L; lam ≥ tre uker gammel ved beiteslipp og født seint om våren. Registrering av vekt, antall flått, temperatur, andre kliniske tegn på sykdom og død, sammen med serologi og blodutstryk ble brukt til å analysere effekten av alder av lam ved en naturlig A. phagocytophilum infeksjon. Gompertz vekstkurve parametere ble estimert for alle lam, og disse estimatene i tillegg til tilvekst og høstvekt ble videre analysert ved hjelp av MIXED prosedyren i SAS. Forekomsten av feber, flåttbitt, klinisk sykdom og død ble analysert statistisk ved hjelp av PROC LOGISTIC prosedyren i SAS. Det var forekomst av flått-bitt, klinisk sykdom (inkludert feber) og dødelighet i alle forsøksgrupper, noe som indikerer at det var ingen effekt av alder på lam ved en naturlig A. phagocytophilum infeksjon. Imidlertid hadde lam smittet med A. phagocytophilum i 1L gruppen høyere (P <0,05) estimert maksimal tilvekst (358g/dag) enn lam i 3E (334g/dag) og 3L (310/dag) grupper. Beiteslipp av lam ≤ en uke gamle på flåttinfisert beite, kan derfor anbefales for å redusere vekttap på grunn av infeksjon med A. phagocytophilum. Man må imidlertid være oppmerksom på år og sesong variasjon i flåttaktivitet i forhold til lamming, varianter av A. phagocytophilum involvert, og tidspunkt for beiteslipp da dette sannsynligvis vil påvirke effekten av beiteslipp av lam som er ≤ en uke gamle. En infeksjons studie (PAPER III) ble gjennomført i 2008 og 2009. Fem måneder gamle lam av to norske saueraser, Norsk kvit sau (NKS) og Gammelnorsk sau, ble smitta med en 16S rRNA genetisk variant av A. phagocytophilum (tilsvarende GenBank nummer M73220). Forsøket ble gjentatt i to påfølgende år, 2008 og 2009, med totalt 32 lam av hver rase. Ti lam av hver rase ble inokulert intravenøst hvert år med 0,4 ml A. phagocytophilum-infisert blod som inneholder omtrent 0.5x106 smittet noytrofiler / ml. Seks lam av hver rase var kontrollam som ikke ble smitta. Klinisk, hematologisk og serologisk respons til A. phagocytophilum infeksjon ble sammenlignet i de to sauerasene. Studien indikerer en forskjell i feber respons og infeksjons rate mellom de to rasene etter eksperimentell infeksjon med A. phagocytophilum. Den kliniske responsen synes å være mindre i lam av rasen Gammelnorsk sau i forhold til NKS lam, men videre studier er nødvendig for å konkludere om Gammelnorsk sau er mer beskyttet mot flåttbårne infeksjoner enn andre norske raser. Estimering av arvegrad for overlevelse av lam på flått-eksponerte beiter (PAPER IV) ble utført med data fra Sauekontrollen. Data fra lam av rasen NKS fra flokker som deltar i væreringer, registrert med tilfelle av sjodogg eller bruk av forebyggende behandling mot ektoparasitter i perioden 2000-2008 er inkludert, totalt 126 732 lam. Analyse av data ble utført med en lineær modell i programvaren DMU. Den estimerte arvegraden for direkte effekt av overlevelse hos lam var 0,22. Den estimerte morvariansen i andel av fenotypisk varians av overlevelse hos lam var nær null. Arvegraden på 0,22 på overlevelse av lam indikerer potensiale for å forbedre overlevelse av lam på flatt-infisert beite. Denne arvegraden kan imidlertid ikke knyttes direkte til robusthet til A. phagocytophilum infeksjon da lam i denne studien ikke er bekreftet smittet med A. phagocytophilum. Våre funn viser at smitte med A. phagocytophilum forer til en signifikant, men relativt lav reduksjon i høstvekt hos lam. Bakterien A. phagocytophilum ser ut til a vare utbredt i omrader med flatt, men dens sykdomsfremkallende effekt kan variere. Det foreslåtte forebyggende tiltaket med beiteslipp av lam ≤ en uke gamle på flåttinfiserte beiter indikerer at dette kan redusere indirekte tap til sjodogg. År- og sesongvariasjon i flått aktivitet vil imidlertid påvirke effekten av dette forebyggende tiltaket. Indikasjoner på rase-forskjeller samt en estimert arvegrad på av 0,22 for overlevelse av lam på flått-infiserte beiter tyder på at det er potensialet for å forbedre produksjon på flatt infiserte beiter gjennom avl. Det anbefales at videre studier bør gjøres for å identifisere genetisk robuste dyr.The Sheep Health Service ; Nortura S

Økologisk eggproduksjon

Småskriftet "Økologisk landbruk – eggproduksjon" omtaler fôring, raser, bygninger, uteareal og fjørfesjukdommer. Småskriftet er gitt ut av NORSØK i samarbeid med Fagsenteret for fjørfe

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009 – sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal. Foreløpig rapport pr 1. Desember 2009

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Tilvekst i perioden vår-høst er bekymringsverdig lav for de ti besetningene. Analysesvar fra innsendte prøver skal foreligge i løpet av januar 2010 og endelig rapport fra Beiteprosjektet 2009 skal foreligge innen 1. mai 2010. Analysering av prøvesvar og besetningsopplysninger vil gi oss informasjon om flåttbåren smitte skjer på vår og/eller sommerbeite, om det er ulike varianter av bakterien på de ulike gårdene og om smitte påvirker tilvekst.publishedVersio

Gener viktig for dyrevelferden i økologisk egg- og kyllingproduksjon

Fjørfehold i økologisk landbruk er forskjellig fra konvensjonelt fjørfehold mht. fôr, bygninger, medisinering og utegang. Dyra har bedre mulighet til å utøve naturlig adferd men f. eks. utegang kan gi dyra et mer ustabilt miljø og produsentene større utfordringer. Ulike raser og hybrider kan være mer eller mindre tilpasset ulike produksjonssystemer

Environmental risk factors for Ixodes ricinus ticks and their infestation on lambs in a changing ecosystem: Implications for tick control and the impact of woodland encroachment on tick-borne disease in livestock

Despite global deforestation some regions, such as Europe, are currently experiencing rapid reforestation. Some of this is unintended woodland encroachment onto farmland as a result of reduced livestock pasture management. Our aim was to determine the likely impacts of this on exposure to ticks and tick-borne disease risk for sheep in Norway, a country experiencing ecosystem changes through rapid woodland encroachment as well as increases in abundance and distribution of Ixodes ricinus ticks and tick-borne disease incidence. We conducted surveys of I. ricinus ticks on ground vegetation using cloth lure transects and counts of ticks biting lambs on spring pastures, where lambs are exposed to infection with Anaplasma phagocytophilum, the causative agent of tick-borne fever in livestock. Pastures had higher densities of I. ricinus ticks on the ground vegetation and more ticks biting lambs if there was more tree cover in or adjacent to pastures. Importantly, there was a close correlation between questing tick density on pastures and counts of ticks biting lambs on the same pasture, indicating that cloth lure transects are a good proxy of risk to livestock of tick exposure and tick-borne disease. These findings can inform policy on environmental tick control measures such as habitat management, choice of livestock grazing area and off-host application of tick control agents

Flåttbåren sykdom og velferd hos sau

De største utfordringene for velferden på sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr (Norges Forskningsråd 2005, Norsk sau og geitavlslag 2001). Økte transportavstander og transporttid samt negativ økonomisk utvikling i saueholdet og en dreining mot mer ekstensive driftsformer gir også grunn til bekymring for velferden til sauen i norsk sauehold. I økologisk landbruk er et høyt nivå på dyrevelferd og god dyrehelse eksplisitte mål (Debio 2003). Muligheten til å utøve naturlig atferd er et viktig prinsipp, og beitedrift er derfor et viktig aspekt i økologisk landbruk. Utfordringene i både økologisk og konvensjonelt landbruk er ofte sammenfallende, men i økologisk landbruk legger en spesielt stor vekt på årsaksorientert problemløsing og forebyggende tiltak. Økologiske bønder ønsker for eksempel ikke å være avhengig av rutinemessig bruk av syntetisk fremstilte medisiner og preparat (Debio 2003) fordi det stilles spørsmål om slik gjentatt behandling er bærekraftig. Problemer med resistens mot slike medisiner er godt dokumentert (Wharton 1983). Utbredelsen av flått øker og utbredt bruk av flåttdrepende midler (acaricider) medfører derfor enda større bruk av slike midler på sikt. Det er derfor behov for alternative strategier for å kontrollere flåttinfeksjon. Prosjektet Improved welfare in sheep production – preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold

Norwegian dairy farmer's preferences for breeding goal traits and associations with herd and farm characteristics

The aims of this study were to investigate variation and clustering in breeding goal trait preferences among Norwegian dairy farmers and to identify factors with a systematic influence on their preferences. An internet-based questionnaire was sent out to dairy farmers connected to the Norwegian co-operative breeding organization Geno (N = 8222), of which 10.8% answered (N = 888). Of the 15 suggested traits fertility had the highest overall ranking, while parasite resistance and methane emission had the lowest. Four distinct preference clusters were identified by the means of cluster analysis, of which two had a high preference for milk production. Differences in terms of farm and herd characteristics between clusters suggests a mixture of systematic and intrinsic effects on breeding goal trait priorities. This study shows that Norwegian dairy farmers’ preferences for breeding goal traits fall into four distinct clusters, both affected by herd and farm characteristics along with intrinsic value

Økologisk sauehold

Småskriftet - omhandler ulike sider ved sauhold som er spesielt for økologisk drift. Utfordringene for økologisk sauehold er knyttet bl.atil fôring, driftsopplegg, helse og dyrevelferd. Ved omlegging til økologisk drift må en vurdere forholdene på den enkelte gård: Arealtilgang, behov for kraftfôr, krav til liggeareal

Sensor technology in sheep on range pastures to monitor health and welfare

The future aim is to develop a system for automatick real-time monitoring of physiological health indicators of farm animals to ensure and improve individual health and welfare and productivity. The main objective of the current project is to evaluate if sensors that measure temperature and heartrate can be used for early detecction of disease and predatory attack