Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden.publishedVersio

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Source at https://www.bioingenioren.no/arkiv/.Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Since 2005, scope and content of the biomedical laboratory scientist education have been defined by national guidelines to ensure equal final competence for all candidates. From 2019, a new regulation on national guidelines was approved. Both new and old guidelines have regulated the learning outcomes and scope of practice in education. In this study, the scope and organization of the practical studies at the various study programs are characterized, in order to investigate differences and similarities and to facilitate that the study programs can learn from each other. Data has been obtained from each study program for the scope and organization of supervised internal practice, external practice and the bachelor thesis are reported for all study programs before and after the introduction of new guidelines. This study shows differences in the scope and organization of the practice and the bachelor thesis between the study programs in Norway and especially in the organization of internal practice. At the same time, the new guidelines open up for a further interpretation of the concept of practice and of requirements for the scope and organization of practice. In order to ensure equal final competence for the graduates, regardless of place of study, there is a need to agree to a greater extent on what provides sufficient scope and good quality of clinical practice in the study programs of biomedical laboratory scientists. This descriptive study shows the need for further research collaboration between the educational institutions, in order to develop a biomedical laboratory scientist education of the best possible quality for the future.publishedVersio

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden.publishedVersio

Measurements of Higgs bosons decaying to bottom quarks from vector boson fusion production with the ATLAS experiment at √=13TeV

The paper presents a measurement of the Standard Model Higgs Boson decaying to b-quark pairs in the vector boson fusion (VBF) production mode. A sample corresponding to 126 fb−1 of s√=13TeV proton–proton collision data, collected with the ATLAS experiment at the Large Hadron Collider, is analyzed utilizing an adversarial neural network for event classification. The signal strength, defined as the ratio of the measured signal yield to that predicted by the Standard Model for VBF Higgs production, is measured to be 0.95+0.38−0.36 , corresponding to an observed (expected) significance of 2.6 (2.8) standard deviations from the background only hypothesis. The results are additionally combined with an analysis of Higgs bosons decaying to b-quarks, produced via VBF in association with a photon

Muon reconstruction and identification efficiency in ATLAS using the full Run 2 pp collision data set at \sqrt{s}=13 TeV

This article documents the muon reconstruction and identification efficiency obtained by the ATLAS experiment for 139 \hbox {fb}^{-1} of pp collision data at \sqrt{s}=13 TeV collected between 2015 and 2018 during Run 2 of the LHC. The increased instantaneous luminosity delivered by the LHC over this period required a reoptimisation of the criteria for the identification of prompt muons. Improved and newly developed algorithms were deployed to preserve high muon identification efficiency with a low misidentification rate and good momentum resolution. The availability of large samples of Z\rightarrow \mu \mu and J/\psi \rightarrow \mu \mu decays, and the minimisation of systematic uncertainties, allows the efficiencies of criteria for muon identification, primary vertex association, and isolation to be measured with an accuracy at the per-mille level in the bulk of the phase space, and up to the percent level in complex kinematic configurations. Excellent performance is achieved over a range of transverse momenta from 3 GeV to several hundred GeV, and across the full muon detector acceptance of |\eta |<2.7

Measurements of differential cross-sections in top-quark pair events with a high transverse momentum top quark and limits on beyond the Standard Model contributions to top-quark pair production with the ATLAS detector at √s = 13 TeV

Cross-section measurements of top-quark pair production where the hadronically decaying top quark has transverse momentum greater than 355 GeV and the other top quark decays into ℓνb are presented using 139 fb−1 of data collected by the ATLAS experiment during proton-proton collisions at the LHC. The fiducial cross-section at s = 13 TeV is measured to be σ = 1.267 ± 0.005 ± 0.053 pb, where the uncertainties reflect the limited number of data events and the systematic uncertainties, giving a total uncertainty of 4.2%. The cross-section is measured differentially as a function of variables characterising the tt¯ system and additional radiation in the events. The results are compared with various Monte Carlo generators, including comparisons where the generators are reweighted to match a parton-level calculation at next-to-next-to-leading order. The reweighting improves the agreement between data and theory. The measured distribution of the top-quark transverse momentum is used to search for new physics in the context of the effective field theory framework. No significant deviation from the Standard Model is observed and limits are set on the Wilson coefficients of the dimension-six operators OtG and Otq(8), where the limits on the latter are the most stringent to date. [Figure not available: see fulltext.]

Search for dark matter in events with missing transverse momentum and a Higgs boson decaying into two photons in pp collisions at root s=13 TeV with the ATLAS detector

A search for dark-matter particles in events with large missing transverse momentum and a Higgs boson candidate decaying into two photons is reported. The search uses 139 fb−1 of proton-proton collision data collected at s√ = 13 TeV with the ATLAS detector at the CERN LHC between 2015 and 2018. No significant excess of events over the Standard Model predictions is observed. The results are interpreted by extracting limits on three simplified models that include either vector or pseudoscalar mediators and predict a final state with a pair of dark-matter candidates and a Higgs boson decaying into two photons

The ATLAS inner detector trigger performance in pp collisions at 13 TeV during LHC Run 2

The design and performance of the inner detector trigger for the high level trigger of the ATLAS experiment at the Large Hadron Collider during the 2016-2018 data taking period is discussed. In 2016, 2017, and 2018 the ATLAS detector recorded 35.6 fb(-1), 46.9 fb(-1), and 60.6 fb(-1) respectively of proton-proton collision data at a centre-of-mass energy of 13TeV. In order to deal with the very high interaction multiplicities per bunch crossing expected with the 13TeV collisions the inner detector trigger was redesigned during the long shutdown of the Large Hadron Collider from 2013 until 2015. An overview of these developments is provided and the performance of the tracking in the trigger for the muon, electron, tau and b-jet signatures is discussed. The high performance of the inner detector trigger with these extreme interaction multiplicities demonstrates how the inner detector tracking continues to lie at the heart of the trigger performance and is essential in enabling the ATLAS physics programme