Redegjørelse for og drøfting av Aksjonsforskning og Hermeneutikk.

Fra innledningen: Dette essayet tar utgangspunkt i et tidligere gjennomført prosjekt i emnet «praksisnær forskning». Det tidligere prosjektet gikk ut på å undersøke hvordan min undervisningspraksis påvirket studentenes opplevelse av læring på mine seminarer. Hensikten med prosjektet var en forbedring av min undervisning, generere ny kunnskap som igjen skulle føre til en kritisk refleksjon av min undervisningspraksis. Metoden som ble valgt var fokusgruppeintervju. Gjennom å bruke et fokusgruppeintervju ønsket jeg å få innsikt i hvilke erfaringer studentene sitter inne med og som igjen kan bidra til at jeg som foreleser kan forbedre mine seminarer. Jeg spurte blant annet om hvordan studentene opplevde at seminarene bidro til læring og om hva som fremmer og hemmer læring i et seminar? For å få til en endring av praksis gikk jeg inn i et samspill med studentene, for å få opp ulike erfaringer, ideer og løsningsforslag som grunnlag for refleksjon over egen undervisningspraksis. Studiet av forskning på egen praksis ble en sosial interaksjon der både jeg som foreleser og studentene i fellesskap skulle utvikle ny kunnskap sammen i dialog. I denne oppgaven vil jeg redegjøre for Aksjonsforskning og metoden fokusgruppeintervju som jeg benyttet i mitt tidligere prosjekt, for deretter å redegjøre for Hermeneutikken. Videre i oppgaven vil jeg drøfte ulikheter og likheter mellom disse retningene. Til slutt vil jeg drøfte sentrale begrep som kritisk subjektivitet opp mot Gadamers dialogbegrep. Gjennomgående vil jeg relatere teorien til mitt tidligere prosjekt. Hvordan kan hermeneutikken bidra til å klargjøre betingelser for en god, åpen og tillitsfull samtale mellom foreleser og student? Hvordan få til en vellykket samtale der studenter tør åpne seg- slik at vi sammen kan generere ny kunnskap? Hvordan kan jeg utvide min horisont og øke min forståelse for å forbedre min daglige undervisningspraksis? Metoden jeg benyttet i mitt tidligere prosjekt var aksjonsforskning og fokusgruppeintervju. Med aksjonsforskning og hermeneutikk som ramme så ønsker jeg å reflektere hvordan jeg kan utvide min horisont for å forbedre min daglige undervisningspraksis? Hvordan kan jeg som foreleser utvikle min undervisningspraksis sammen med mine studenter? Gadamer er opptatt av samtalen, horisont, fordommer og det å stille spørsmål i samtalen. Gadamer antar videre at hermeneutikken, eller kunsten å fortolke, er en modell som ligger til grunn for all virkelighetsforståelse. Jeg vil vise at det er store likheter mellom aksjonsforskningen og hermenutikken

Redegjørelse for og drøfting av Aksjonsforskning og Hermeneutikk.

Fra innledningen: Dette essayet tar utgangspunkt i et tidligere gjennomført prosjekt i emnet «praksisnær forskning». Det tidligere prosjektet gikk ut på å undersøke hvordan min undervisningspraksis påvirket studentenes opplevelse av læring på mine seminarer. Hensikten med prosjektet var en forbedring av min undervisning, generere ny kunnskap som igjen skulle føre til en kritisk refleksjon av min undervisningspraksis. Metoden som ble valgt var fokusgruppeintervju. Gjennom å bruke et fokusgruppeintervju ønsket jeg å få innsikt i hvilke erfaringer studentene sitter inne med og som igjen kan bidra til at jeg som foreleser kan forbedre mine seminarer. Jeg spurte blant annet om hvordan studentene opplevde at seminarene bidro til læring og om hva som fremmer og hemmer læring i et seminar? For å få til en endring av praksis gikk jeg inn i et samspill med studentene, for å få opp ulike erfaringer, ideer og løsningsforslag som grunnlag for refleksjon over egen undervisningspraksis. Studiet av forskning på egen praksis ble en sosial interaksjon der både jeg som foreleser og studentene i fellesskap skulle utvikle ny kunnskap sammen i dialog. I denne oppgaven vil jeg redegjøre for Aksjonsforskning og metoden fokusgruppeintervju som jeg benyttet i mitt tidligere prosjekt, for deretter å redegjøre for Hermeneutikken. Videre i oppgaven vil jeg drøfte ulikheter og likheter mellom disse retningene. Til slutt vil jeg drøfte sentrale begrep som kritisk subjektivitet opp mot Gadamers dialogbegrep. Gjennomgående vil jeg relatere teorien til mitt tidligere prosjekt. Hvordan kan hermeneutikken bidra til å klargjøre betingelser for en god, åpen og tillitsfull samtale mellom foreleser og student? Hvordan få til en vellykket samtale der studenter tør åpne seg- slik at vi sammen kan generere ny kunnskap? Hvordan kan jeg utvide min horisont og øke min forståelse for å forbedre min daglige undervisningspraksis? Metoden jeg benyttet i mitt tidligere prosjekt var aksjonsforskning og fokusgruppeintervju. Med aksjonsforskning og hermeneutikk som ramme så ønsker jeg å reflektere hvordan jeg kan utvide min horisont for å forbedre min daglige undervisningspraksis? Hvordan kan jeg som foreleser utvikle min undervisningspraksis sammen med mine studenter? Gadamer er opptatt av samtalen, horisont, fordommer og det å stille spørsmål i samtalen. Gadamer antar videre at hermeneutikken, eller kunsten å fortolke, er en modell som ligger til grunn for all virkelighetsforståelse. Jeg vil vise at det er store likheter mellom aksjonsforskningen og hermenutikken