Vinterbeiteekvivalent - et uttrykk for det forholdsmessige næringsbehov hos rein gjennom vinteren

I en administrativ og forvaltningsmessig sammenheng er det fortsatt all grunn til å beholde "antall rein i vårflokken" som referanse og dimensjoneringsbegrep for reinflokkene. Det samme gjelder bruken av "kg kjøtt pr. rein i vårflokken" som måleenhet og sammenligningsgrunnlag for effektiviteten i reinkjøttproduksjonen. Å referere til VBE, - ved angivelse av beitekapasitet, eller som "antall VBE i vårflokken", har fordeler i sammenheng med veiledning, undervisning og forskning

Kalvetapsproblematikken og foringspotensialet i det seine barmarksbeite

Reindriften, og dermed også reinens utnyttelse av det totale årsbeitepotensial, er i aller videste forstand innrettet mot selektiv bruk av beiteområdene og beitevegetasjonen. Dette er en tradisjon som tamreindriften har fra villrein og som det er all grunn til å utvikle videre i en tamreinsammenheng. Det primære seleksjonsnivå ligger i villreinens trekk mellom sesongbeiteområder, eller flyttingene med tamrein mellom vår-, sommer-, høst- og vinterbeiteområder. Her har en forsøkt å framholde høstbeiteområdet spesielt. En har tidligere hatt en tendens til å glemme bort dette areal i alle andre betraktninger om kalvingsland, flytteleier, vår- og vinterland

Disruptive Behavior in School : The Skill Model and Giftedness

Summary Background This thesis is part of the research project “Disruptive Behavior in School”, led by Professor Liv Duesund at University in Oslo. The research project is a comparative study of elementary and middle schools between the United States of America and Norway. This thesis is a qualitative case study of one student displaying disruptive behavior in a middle school in the United States of America. The student is defined as gifted and his behavior is discussed in light of the theory of the Skill Model with focus on involvement, and theories regarding giftedness. Research questions I have developed two research questions for this study. 1: What kind of disruptive behavior is displayed? 2: How can the Skill Model relate to disruptive behavior and giftedness? The first research question is a necessity to be able to distinguish between different types of disruptive behavior, and to include this thesis in the larger research project “Disruptive Behavior in School”. The second research question puts the disruptive behavior into the context of the Skill Model and binds the behavior together with giftedness. Methodology As this thesis is part of the research project “Disruptive Behavior in School”, there were some pre requirements in regards of methodology. I was required to use qualitative observation as a method, and to use a pre structured observational form for recording my notes. I conducted five observations in total, on four different days. All observations except the last one was conducted in the second period of the day. The duration of the first observation was a full hour of the class as total, and I had a specific focus on my informant. The second, third and fourth observation were 15 minutes each and with focus on my informant, but they were conducted in different time frames during the second period. The fifth observation was conducted during the recess following the fourth observation. Results The student displayed three different types of disruptive behavior, the first type only disruptive to himself, and the second and third type were disruptive to fellow students and the teacher as well. In the first type, the student (referred to as NN) was resting or sleeping with his head on the desk. In the second type, NN was talking with a fellow student about non-school related matter. In the third type, NN was hitting another student in a playful manner. When NN displayed all of these types of disruptive behavior he did not get involved in the assignments he was supposed to be working on. The Skill Model describes that emotional involvement is needed to reach absorbed coping in a task, and I asked myself initially if students displaying disruptive behavior lacked this involvement, and were therefore not able to achieve absorbed coping in the learning activity. When NN displayed disruptive behavior, he was not involved in the learning activity, and he also interrupted the involvement of other students when he displayed the second and third type of disruptive behavior. NN’s lack of involvement may be caused by different aspects of himself, of the teacher or of the learning environment. NN is described as highly intellectual, and is in this study defined as gifted. Gifted students may become bored at school as a result of not getting the academic challenges they need, and this boredom may lead to a lack of involvement. NN displayed signs of low academic self-confidence, and his self-confidence may stand in the way of him getting involved. NN is also described as an underachiever as his grades are significantly lower then what his cognitive abilities would suggest. An underachiever may refuse getting involved, as he does not want to risk the possibility of failure. And this might also be a contributing factor to NN’s lack of involvement. When NN displayed disruptive behavior (in particular the first type), he was often ignored by the teacher and the assistant. Being ignored when displaying disruptive behavior may worsen the behavior, and it might not be a successful tactic for getting the student involved in the learning activity. In my observations I saw no signs that this strategy of ignoring NN’s behavior was beneficial for NN. This thesis does not make any definite conclusions as to what contributed to NN’s lack of involvement, but the fact that he was not involved when he displayed disruptive behavior was clear

Gifted Education in Norway : A mixed-method study with teachers and students in Norwegian comprehensive school

Alle elever i norsk skole skal bli møtt av en inkluderende og likeverdig opplæring som er tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette gjelder også for elever med ekstraordinært læringspotensial. Forskning på denne elevgruppen i norsk utdanningskontekst er en mangelvare. Vi vet ikke mye om elevenes opplevelser, lærernes kunnskap, hvordan opplæringen blir tilrettelagt i henhold til enkeltelevenes behov, og hvordan utdanningssystemet i Norge er tilpasset evnerike elever. Denne avhandlingen undersøker opplæring for elever med ekstraordinært læringspotensial gjennom bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse med 339 lærere og induktive kvalitative intervjuer med 17 elever. Hoved forskningsspørsmål er: hvordan opplever norske ungdomsskoleelever med ekstraordinært læringspotensial skolen, og hvilken kunnskap har norske lærere om elever med ekstraordinært læringspotensial? Internasjonal forskning viser at lærere kan ha misoppfatninger om opplæring og utdanning for elevgruppen, for eksempel gjennom stereotypiske synspunkter og karakterisering, negative holdninger mot spesifikk opplæring knyttet til elevgruppen eller spesielt mot forsering og nivågruppering. Internasjonalt så forteller elever om en opplæring som går for sakte, er repeterende og ikke utfordrende og som ikke tar hensyn til deres individuelle behov. Selv om det er debatt innen forskningsmiljøet om ulike definisjoner av begavelse, stort og ekstraordinært læringspotensial, så er det konsensus i at elevene trenger tilpasning og tilrettelegging for å kunne utvikle sitt potensial. Artikkel 1 i avhandlingen undersøker lærernes selvrapporterte behov for kunnskap om ekstraordinært læringspotensial og deres karakterisering og beskrivelser av elevgruppen. Denne studien viser at lærerne i Norge ønsker seg mer kunnskap om ekstraordinært læringspotensial, om elevgruppen og gode metoder for å tilrettelegge undervisningen. Lærerne viser først og fremst et positivt syn på elevene, de fokuserer på faglige prestasjoner og positiv atferd, med unntak av urolig atferd. Lærerne rapporterer videre at de har fått kunnskap om elevgruppen først og fremst gjennom egen erfaring, og ikke gjennom lærerutdanningen. Artikkel 2 er en eksplorerende undersøkelse av hvordan elever med ekstraordinært læringspotensial opplever sin utdanning gjennom induktiv tematisk analyse av semi-strukturerte intervjuer. Temaene som ble utviklet i analysen viser systematiske utfordringer i utdanningssystemet; læringsgleden elevene har; og problematikk som urolig atferd, kjedsomhet, frustrasjon knyttet til repetisjon og et behov for tilpasset opplæring. I artikkel 3 kombineres resultatene fra den kvantitative spørreundersøkelsen og den kvalitative intervjustudien i en undersøkelse av tilpasset opplæring for elever med ekstraordinært læringspotensial i Norge. Både lærere og elever rapporterer lignende strategier for berikelse av undervisning, i tillegg til systematiske utfordringer for tilrettelegging. Det var forskjeller mellom lærer- og elevutvalget når det kom til bruk av gruppearbeid og forsering. Elevene fortalte om gruppearbeid i grupper på tvers av nivå, mens lærerne ønsket å bruke mer homogene grupper. Elevene nevnte forsering av klassetrinn og enkeltfag, mens lærerne bare rapporterte forsering gjennom bruk av læremidler og oppgaver for et høyere trinn. I avhandlingen blir resultatene fra de to studiene og de tre artiklene diskutert i lys av nåværende forskning, teorier knyttet til opplæring for evnerike elever, utdanningshistorie og utdanningssystemet i Norge, spesialpedagogikk og Foucaults konsept om makt i genealogy.Every student in Norway shall be provided for within an inclusive and equitable education adapted to the needs and predispositions of the individual student. This includes students with extraordinary learning potential. However, research on this group of students within the Norwegian context and educational system is scarce. We do not know much about the students’ experiences, what knowledge teachers have, how the education is adapted to the needs of each student, and how the educational system in Norway facilitates gifted students. This thesis investigates gifted education in Norway through a mixed-method approach with a quantitative descriptive survey with 339 teachers and inductive qualitative interviews with 17 students. The main research question is as follows: how do Norwegian gifted high school students experience school, and what knowledge do Norwegian teachers have about gifted students? International research shows that teachers may have misconceptions regarding gifted education, such as stereotypical views and characterization of gifted students, negative attitudes toward gifted education in general, or acceleration and ability grouping. Internationally, gifted students complain about education that is too slow, repetitive, and unchallenging and does not consider their individual needs. Although there is debate within the research community on definitions of giftedness and gifted education, there is consensus that gifted students require special accommodation and facilitation to develop their gifts appropriately. Article 1 in this thesis investigates teachers’ self-evaluated need for knowledge about giftedness and their characterization and description of gifted students. This study shows that teachers in Norway want more knowledge about giftedness, gifted students, and proper educational practices. The teachers display a positive view of gifted students, focusing on achievement in school and positive behaviors, except for disruptiveness. The teachers further report that they have gained their knowledge about gifted students mostly from their practice, rather than formal teacher education. Article 2 explores how gifted students in Norway experience their education through an inductive thematic analysis of semi-structured interviews. The themes developed in the analysis reveal systematic challenges within the educational system; the joy of learning these students have; and problematic issues such as being disrupted, boredom, frustration with repetition, and a need for an adapted education. Article 3 utilizes a combination of results from the quantitative survey and the qualitative interview study when investigating how education is adapted for gifted students in Norway. Both teachers and students report similar enrichment strategies and systematic challenges regarding facilitation. There were differences in how the two groups talked about group work and acceleration. The students mentioned group work in mixed-ability groups, and the teachers wanted to utilize more homogenous groups. The students mentioned full-time acceleration and subject acceleration, while the teachers only reported acceleration in the form using books and assignments intended for a higher academic level. In this thesis, the results of the two studies and three articles are discussed in light of current research, theories regarding gifted education, educational history and the educational system in Norway, special education, and Foucault’s notion of power in genealogy.Doktorgradsavhandlin

Kalvetap fra en ny synsvinkel

Forfatterne skisserer strategier for å begrense tap ved å øke drektighetsprosenten og redusere det tidlige kalvetapet

Behandling av reinkalver med ivermectin første levehøst. Effekt på levendevekter andre levehøst

Reinen lever i et svært sårbart miljø, hvor små inngrep kan gi uante følger på lengre sikt. Innføring av medikamentbruk i en næring som tradisjonelt har klart seg uten medfører derfor et betydelig ansvar. For eksempel vil bruk av ivermectin på flokker fra dårlige, overbelastede beiter sannsynligvis gi bra effekt, men samtidig kan det bidra til å kamuflere problemer som kunne løses på annen måte, f.eks. ved omlegging av flokkstruktur og slakteuttak. Imidlertid vil bruk av ivermectin i reinflokker som lever under normalt gode betingelser kunne gi et resultat i form av økt kjøttavkastning som gjør at et evt. rutinemessig behandlingsopplegg vil kunne være økonomisk fordelaktig

Relationship between the weight of reindeer calves in autumn and their mother's age and weight in the previous spring

Age and weight in dams aged less than 5 years old together explain 29% of variation in calves' weight in autumn. Each alone explains 22%. In dams aged 5 to 12 years, weight alone explains 22% while age alone explains only 0.4%. Weight followed by age does not significantly improve the fit in these. The implication of this regarding selection strategy is that the aim should be to ensure that the female populationof a herd should include that smallest possible proportion of 1 to 4 year olds. This age structure can be achieved by slaughtering as many calves (0.5 yr) and young females (1.5 yr) as possible. The lifespan of female recruits and the mean age of the female population of the herd are thus increased. This will also result in an increase in the mean weight of the female population, given that animals aged 5 to 10 years are heavier than 2 to 4 years olds.Reinkalvenes høstvekt relatert til mødrenes vårvekt og alder.Abstract in Norwegian / Sammendrag: For mødre yngre enn 5 år forklarer vekten og alderen sammen 29% av variasjonen i kalvenes høstvekt. Alene forklarer hver 22%. Fra 5 til 12 år forklarer vekten alene 19% mens alderen alene bare forklarer 0,4%. Her gir alder etter vekt ikke signifikant tillegg til forklaringen. For utvalgsstrategien har dette som konsekvns at aldersklassene ett til fire år skal utgjøre en minst mulig andel av hunndyrflokken samlet. Denne aldersstrukturen når man ved å konsentrere hovedslakteuttaket til kalve- og ungsimleårgangene (= 1/2 og 1 1/2 år). Omløpstiden forlenges og gjennomsnittsalderen heves derved innen simleflokken. Ved at aldersklassene mellom fem og ti år er tyngre enn aldersklassene to til fire år, leder dette også til en hevning av gjennomsnittsvekten innen simleflokken.Poronvasojen syksypainon riippuvuus emä n kevät-painosta ja iästä.Abstract in Finnish / Yhteenveto: Alle 5-vuotiaiden vaatimien paino ja ikä yhdessä selittävät 29% vasan syksypainon vaihtelusta. Kumpikin selittää erikseen 22%. 5-12 vuoden ikäisilla vaatimilla paino selittää yksistään 19%, mutta ikä vain 0,4%. Iän riippuvuus painosta ei selittänyt tätä merkisevästi. Valinnan kannalta on tärkeää, että lau-massa om pienin mahdollinen määrä 1-4 - vuotiaita naarasporoja tämä ikäjakautuma saavutetaan teuresta-malla syksyllä mahdollisimman paljon vasoja (0,5 - vuotiaita) ja nuoria naaraita 1,5 - vuotiaita). Naaraiden elinikä pitenee ja keski-ikä laumassa kasvaa. Tämä lisää myös naaraiden keskipainoa, sillä 5-10 vuotiaat naaraat ovat painavampia kuin 2-4 - vuoitaat

Improvement of meat production capacity in reindeer farming

The poster describes the main activities in a joint Swedish-Norwegian research project. The ultimate purpose is to develope tools for individual production control and flock management in domestic reindeer production

Data systems for improvement of reindeer production

This paper presents a calf selection program, a recording and a database system developed as a part of a joint Swedish - Norwegian development project where one of the main objectives is to improve identification, handling and production recording systems. The systems are used in a reindeer flock in the south parts of the reindeer area in Sweden. The additional marking system has been used in this flock since 1981 and procedures for identification of the mothers of the calves has been used since 1986