Comparative cellular analysis of motor cortex in human, marmoset and mouse

The primary motor cortex (M1) is essential for voluntary fine-motor control and is functionally conserved across mammals(1). Here, using high-throughput transcriptomic and epigenomic profiling of more than 450,000 single nuclei in humans, marmoset monkeys and mice, we demonstrate a broadly conserved cellular makeup of this region, with similarities that mirror evolutionary distance and are consistent between the transcriptome and epigenome. The core conserved molecular identities of neuronal and non-neuronal cell types allow us to generate a cross-species consensus classification of cell types, and to infer conserved properties of cell types across species. Despite the overall conservation, however, many species-dependent specializations are apparent, including differences in cell-type proportions, gene expression, DNA methylation and chromatin state. Few cell-type marker genes are conserved across species, revealing a short list of candidate genes and regulatory mechanisms that are responsible for conserved features of homologous cell types, such as the GABAergic chandelier cells. This consensus transcriptomic classification allows us to use patch-seq (a combination of whole-cell patch-clamp recordings, RNA sequencing and morphological characterization) to identify corticospinal Betz cells from layer 5 in non-human primates and humans, and to characterize their highly specialized physiology and anatomy. These findings highlight the robust molecular underpinnings of cell-type diversity in M1 across mammals, and point to the genes and regulatory pathways responsible for the functional identity of cell types and their species-specific adaptations.Cardiovascular Aspects of Radiolog

Basisundersøkelse i Tromsøsund og Nordbotn 1983. Bløtbunnsundersøkelser, fjæreundersøkelser, bakteriologi. Sammendragsrapport

Utslippene til Tromsøsund har stort sett bare lokale virkninger på plante- og dyresamfunnene. Tydelige effekter er begrenset til strandområdene og grunt vann i sundet. Sterk belastet bunn er påvist nær større utslipp (< 100 m). I de sterkest belastede områdene i fjæra er forurensningen et estetisk og mulig hygienisk problem. Generelt er plante- og dyresamfunnene på grunt vann og i fjæra ikke utsatt for vesentlig skade, men det opptrer endringer i mengdemessig forekomst av enkelte arter. I de dypere partiene av Tromsøsund er faunaen artsrik og upåvirket. På syd- og vestsiden av Tromsøya er vannet lite påvirket av kloakktilførsler. Utenfor Elveneset og Krokelvneset er Tromsøsundet så påvirket av boligkloakk at vannkvaliteten ikke tilfredsstiller de norske hygieniske krav til godt badevann. I Nordbotn synes strandområdene upåvirket, men dypbassenget er utsatt for et visst miljøstress. Området er sårbart på grunn av svak vannutveksling og perioder med kritiske oksygenforhold i dypbassenget kan inntre. Denne rapporten er et sammendrag av fagrapporten (Overvåkingsrapp. 173b/84) som i detalj beskriver resultater fra bløtbunnsundersøkelser, fjæreundersøkelser og bakteriologi i Tromsøsund og Nordbotn.Statens forurensningstilsyn (SFT) og Tromsø kommun

Basisundersøkelse i Tromsøsund og Nordbotn 1983. Bløtbunnundersøkelser, fjæreundersøkelser og bakteriologi. Fagrapport

Rapporten beskriver resultater fra bløtbunnsundersøkelser, fjæreundersøkelser og bakteriologi i Tromsøsund og Nordbotn. Utslippene til Tromsøsund har stort sett bare lokale virkninger på plante- og dyresamfunnene. Tydelige effekter er begrenset til strandområdene og grunt vann i sundet. Sterkt belastet bunn er påvist nær større utslipp (< 100 m). I de sterkest belastede områdene i fjæra er forurensningen et estetisk og mulig hygienisk problem. Generelt er plante- og dyresamfunnene på grunt vann og i fjæra ikke utsatt for vesentlig skade, men det opptrer endringer i forekomsten av enkelte arter. I de dypere partiene av Tromsøsund er faunaen artsrik og nær upåvirket. På syd- og vestsiden av Tromsøya er vannet lite påvirket av kloakktilførsler. Utenfor Elveneset og Krokelvneset er Tromsøsundet så påvirket av boligkloakk at vannkvaliteten ikke tilfredsstiller de norske hygieniske krav til godt badevann. I Nordbotn synes strandområdene upåvirket, men dypbassenget er utsatt for et visst miljøpress. Området er sårbart på grunn av svak vannutveksling og perioder med kritiske oksygenforhold i dypbassenget kan inntre.Statens forurensningstilsyn (SFT

Utredning om benthossamfunn på kyststrekningen Fulehuk - Stad. (Evaluation of marine benthic communities in the region Fulehuk - Stad. Client: Norwegian Pollution Control Authority)

Målsettingen har vært å sammefatte relevant kunnskap til en beskrivelse av de økologiske samfunn på hard- og bløtbunn langs kyststrekningen Fulehuk (Oslofjorden) - Stad (Vestlandet), med hovedvekt på forhold som kan gi grunnlag for å vurdere eutrofitilstand og utvikling. Det er store forskjeller i de naturlige miljøforholdene for planter og dyr på kyststrekningen. Likeledes er det nødvendig å ha oversikt over naturlige svigninger for å unngå feiltolkninger. For Vestlandet har sammenlikninger med 100 år gamle data gitt en sterk indikasjon på at fjæresamfunnene i de ytre kystområder ikke er eutrofibelastet. På Skagerrakkysten reduserer mangelen på kvantitative data muligheten for å gi en tilsvarende vurdering, men en svakere eutrofieringbelastning kan ikke utelukkes. Med bakgrunn i de naturgitte forhold vil Skagerrakområdet være mer sårbart for påvirkning enn områder lenger vest. Bløtbunnsamfunnene fra Jomfruland til Stad hadde generelt høy diversitet. Ytre dype stasjoner utenfor Portør, Lyngør, Tromøy, Jøssingfjorden og Håsteinfjorden, representerer muligens spesielle deposisjonsområder. Forekomstene av torsk-, lyr- og hvitting-yngel i Skagerrak har vist kraftige svingninger i bestandene siden 20-årene. På 30-tallet ble bestandene av torsk og lyr kraftig redusert, økte igjen i 50 årene, men i midten, av 70-årene inntraff et nytt dramatisk fall for alle tre artene. Etter en rekke svake årsklasser har torsk hatt god rekruttering i både 1995 og 96

Conserved cell types with divergent features in human versus mouse cortex

Neuro Imaging Researc