Marin overvåking i Ryfylke, 2012

Det har blitt utført marin overvåking i Ryfylke i 2012 med hensikt å få informasjon om den økologiske tilstanden. De aktuelle fjordområdene er Idsefjorden, Fisterfjorden, Erfjorden, Årdalsfjorden og Jøsenfjorden. Undersøkelsene omfattet bløtbunn, vannmasser og makroalger, hvor bløtbunn var hovedprioritet. Den foreliggende undersøkelsen er begrenset, og gir ikke grunnlag for en fullstendig klassifisering av vannforekomster i henhold til Vannforskriftens krav, men det er foretatt en tentativ klassifisering. Med unntak av Årdalsfjorden med svært dårlig tilstand på bløtbunn, var tilstanden generelt «svært god» eller «god». De undersøkte vannforekomstene i Ryfylke anses ikke å være sterkt preget av forstyrrelse i dag.Fylkesmannen i Rogalan

Enhancing Dependability of Component-based Systems

International audienceWe present a method to add dependability features to component-based software systems. The method is applicable if the dependability features add new behavior to the system, but do not change its basic functionality. The idea is to start with a software architecture whose central component is an application component that implements the behavior of the system in the normal case. The application component is connected to other components, possibly through adapters. It is then possible to enhance the system by adding dependability features in such a way that the central application component remains untouched. Adding dependability features necessitates to evolve the overall system architecture by replacing or newly introducing hardware or software components. The adapters contained in the initial software architecture have to be modified, whereas the other software components need not to be changed. Thus, the dependability of a component-based system can be enhanced in an incremental way

Dataanalyse av kontinuerlige målinger utenfor Norwegian Crystallites A/S på Drag i Tysfjord.

På bakgrunn av resultater fra en tidligere undersøkelse gjennomført av NIVA for Norwegian Crystallites A/S ble det anbefalt et overvåkningsprogram, da spesielt med tanke på å få til kontinuerlige målinger av vannsøylen for å bedre kunne fange opp bedriftens sjøutslipp. I mars 2012 ble det derfor satt ut en permanent målerigg i Tysfjord som måler kontinuerlig temperatur, saltholdighet, strøm, turbiditet og pH. Resultatene fra dataanalysen viser god sammenheng mellom syrevask (bruk av fluorkiselsyre) og reduksjon av pH i sjøvann samt at variasjonen i pH også varierer med tidevannsbidraget og inn- og utstrøm av fjorden. Det er i tillegg vist et sammenfall mellom episoder med høy turbiditet og lav eller ingen drift for flotasjonsprosessene. SPI-undersøkelsen viste at det kunne være kvarts i sedimentet, men at hvite korn som ble observert også kunne være skjell-/korallrester

Undersøkelse av temperaturforholdende i Rennesøybassenget

NIVA fikk som oppgave av Lyse Neo å undersøke hvor store temperaturvariasjoner det er i Rennesøybassenget i løpet av ett år. Resultatene viser at variasjonene i temperatur og saltholdighet i løpet av året var begrenset til de øvre 75 meterne. Det var svært liten endring i dyp under 75 meter med temperaturer mellom 7,6 og 8 oC. Dypvannstemperaturen var mer stabil enn den omkring terskeldyp i kyststrømmen, noe som tyder på at dypvannet i Rennesøybassenget holder seg nokså konstant gjennom året. Beregninger av en avkjøling på 50 MW med bruk av 5400 m3/t sjøvann viste at tettheten til sjøvannet, som slippes ut i overflatelaget etter å ha avkjølt anlegget, vil være lik den til sjøvannet i Rennesøybassenget mellom 15 og 55 meters dyp. Dette betyr at utslippsvannet vil synke ned til dette dypet ved ingen utveksling/blanding med omliggende vannmasser. Et slik utslipp i overflatelaget vil kunne ha en effekt/påvirkning på biologiske organismer, selv om forskjellen mellom temperaturen i utslippet og sjøresipienten vil være størst om vinteren hvor den biologiske produksjonen er på sitt laveste.Rennesøyfjellet A

Marin overvåking i Ryfylke, 2012

Det har blitt utført marin overvåking i Ryfylke i 2012 med hensikt å få informasjon om den økologiske tilstanden. De aktuelle fjordområdene er Idsefjorden, Fisterfjorden, Erfjorden, Årdalsfjorden og Jøsenfjorden. Undersøkelsene omfattet bløtbunn, vannmasser og makroalger, hvor bløtbunn var hovedprioritet. Den foreliggende undersøkelsen er begrenset, og gir ikke grunnlag for en fullstendig klassifisering av vannforekomster i henhold til Vannforskriftens krav, men det er foretatt en tentativ klassifisering. Med unntak av Årdalsfjorden med svært dårlig tilstand på bløtbunn, var tilstanden generelt «svært god» eller «god». De undersøkte vannforekomstene i Ryfylke anses ikke å være sterkt preget av forstyrrelse i dag

Overvåking av Bøkfjorden - forundersøkelse i 2010. Turbiditetsmålinger, bløtbunnsfauna, hardbunnsorganismer og forekomst av akrylamid

Sydvaranger Gruve AS (SG) startet i 2009 opp produksjon etter at virksomheten stoppet i 1997. Produksjonen medfører utslipp av avgang på 28 m dyp i Bøkfjorden. I 2010 ble det gjennomført en miljøundersøkelse i resipienten som omfattet turbidtetsmålinger, registrering av alger og dyr langs land, undersøkelser av bløtbunnsfauna i dypområdene, samt analyse av akrylamid (nedbrytningsprodukt av flokkuleringskjemikalier) i sediment og vannprøver. Resultatene viser en massiv partikkelpåvirkning ved utslippet i alle dyp unntatt de øverste ca.15 m. I den indre delen av Bøkfjorden ble turbiditetsmaksimum normalt observert mellom 20 og 60 m dyp. Utenfor Reinøy kunne ikke utslippet identifiseres klart i de øvre 100 m. På stasjoner med maksimaldyp over ca 100 m ble det i flere tilfeller observert et turbiditetsminimum i ca 100 m dyp hvorpå konsentrasjonen øket igjen mot dypet. Utenfor Reinøy ble de høyeste turbiditetsverdiene observert dypere enn 100 m. Avgangspartiklene synker mer og mer ut av vannmassene over terskelnivå (dvs. ca. 100 m) dess lenger en kommer ut i fjorden. Mesteparten av avgangen havner trolig innenfor Reinøy, men en viss avgangspåvirkning kan også påvises i dypvannet lenger ut. Hardbunnsorganismene i overflatelaget synes ikke å være nedslammet av gruveavgang. Noe nedslamming ble observert enkelte steder på dypere vann, særlig i dyp større enn 30 m, men det var vanskelig å slå fast om dette skyldes utslipp av avgang. Det ble observert meget dårlige forhold for bløtbunnsfauna fra Kirkenes og ca 4 km nordover. Utenfor Reinøy kunne forholdene karakteriseres som gode med hensyn til bløtbunnsfauna. Undersøkelsene viser at forholdene for bunnfauna nærmest Kirkenes har forverret seg fra 2007 til 2010. Analyseresultatene fra vann- og sedimentprøver tyder på at akrylamid ikke utgjør noe miljøproblem i resipienten.

Undersøkelse av sjøresipienten utenfor Norwegian Crystallites AS på Drag i Tysfjord

Det er gjort undersøkelser om hvordan utslippet fra produksjon av høyren kvarts påvirker sjøresipienten utenfor Drag i Tysfjorden. Dette omfatter turbiditets- og hydrografimålinger, beregning og måling av pH og bruk av modeller til å beregne fortynning av utslippet, den vertikale stigning av det fortynnede avløpsvannet i vannsøylen og partikkel- og kjemikaliekonsentrasjoner i ulike avstander fra utslippet. Det er ikke sannsynlig at dagens utslipp av syre på 30 m representerer et miljøproblem. Utslipp av avløpsvannet har hyppige gjennomslag til overflaten på grunn av ferskvann i avløpsledningene og svak sjiktning i fjorden, men sjøvannets bufferkapasitet og gode fortynningsforhold gjør at pH-verdiene i resipienten avviker lite fra normalen. Utslipp av flotasjonskjemikalier og modellering av influensområde viser at konsentrasjoner som potensielt kan gi giftvirkninger begrenser seg til noen meter fra selve utslippet. På grunn av ufullstendig dokumentasjon av toksisitet overfor relevante marine organismer anbefales det at det gjøres en standard økotoks-test på avløpsvannet. I dette området vil det gjennomsnittlig avsettes ca. 4 mm avgang pr. år som er en beskjeden nedslamming av det naturlige bergartsmineralet kvarts. Vi kan vanskelig se at denne nedslammingen representerer et reelt miljøproblem

Dataanalyse av kontinuerlige målinger utenfor Quartz Corp AS på Drag i Tysfjord

I mars 2012 ble det plassert en permanent målerigg utenfor Drag i Tysfjord. Den måler kontinuerlig temperatur, saltholdighet, strøm, turbiditet og pH. Resultater fra 2013 viste en tydelig sammenheng mellom utslipp fra syrevaskfasen og pH målingene. Utslipp fra bedriften resulterte i at 0,02 % av alle pH-målingene hadde pH lavere enn 6,5 og 6,9 % hadde pH lavere enn 7,5. Størstedelen av strømmen går inn i fjorden, og store deler av utslippet blir derfor trolig ikke fanget opp av måleriggen ettersom lokalisering av måleriggen er oppstrøms utslippspunktet. For data fra mai til desember var det ikke registrert noen pH-reduksjon relatert til utslippet på 10 m dyp i målepunktet. I den grad pH reduksjonen vil gi biologiske effekter, vil dette trolig finne sted for fastsittende organismer i nærområdet (<39x fortynning). Ut i fra tidligere modellberegninger, tilsvarer dette en avstand innenfor 20 m i fra utslippet ved en strømhastighet på 2 cm/s. Resultater fra måleriggen viser derimot en større ΔpH enn forventet ved en større avstand fra utslippspunktet. Det bør derfor vurderes å gjøre nye modellberegninger for en mer fullstendig vurdering av mulige pH-effekter.The Quartz Corp A

Two years of continuous METOCEAN measurements at Mongstad, Norway, 2011-2013. Summary report

As part of the design of the full-scale CO2 capture plant at Mongstad in Norway (Mongstad CCM project), NIVA conducted measurements of currents, temperature and salinity in the sea area considered for a new cooling water intake, and outlet. The measurements lasted from April 2011 to May 2013. A fixed mooring with currents meters were connected to shore via cable, for continuous data transmission and quality control. Sea temperatures were recorded by a thermistor chain laid out along the bottom, also with continuous monitoring. Additional STD-profiles were taken bimonthly. The data return was regarded as satisfactory, over-all better than 90%, with some failures of thermistors, and some false reflections of ADCP current meter beams from the sloping seabed. The present report summarizes the data collection program and the main findings, mainly based on the 24 extensive Monthly data reports and the Annual reports provided underway.Statoil Petroleum AS, Stavanger, Norwa

Language and tool support for class and state machine refinement in UML-B

UML-B is a ’UML-like’ graphical front end for Event-B that provides support for object-oriented modelling concepts. In particular, UML-B supports class diagrams and state machines, concepts that are not explicitly supported in plain Event-B. In Event-B, refinement is used to relate system models at different abstraction levels. The same abstraction-refinement concepts can also be applied in UML-B. This paper introduces the notions of refined classes and refined state machines to enable refinement of classes and state machines in UML-B. Together with these notions, a technique for moving an event between classes to facilitate abstraction is also introduced. Our work makes explicit the structures of class and state machine refinement in UML-B. The UML-B drawing tool and Event-B translator are extended to support the new refinement concepts. A case study of an auto teller machine (ATM) is presented to demonstrate application and effectiveness of refined classes and refined state machines