A scoping review of diabetes telemedicine research in Norway

The recent pandemic highlighted telemedicine’s potential for continuity of remote diabetes patients’ care. The study objective was to identify diabetes telemedicine services, benefits, and challenges in Norway. We searched for publications on the topic in PubMed, ScienceDirect, CINAHL, and Nora. Most of the included studies (7/15) focused on telemedicine for type 2 diabetes. Telemedicine benefits include improved self-management and cost and time effectiveness. Challenges include organizational and technical issues. To optimize the health system, telemedicine can be used for highly engaged diabetes patients. Creating clear and practical national and organizational telemedicine guidelines for diabetes management could solve the identified challenges

Den «rette» pasienten: En dokumentanalyse av digitaliseringens betydning for sosial ulikhet innenfor helse med fokus på medisinsk avstandsoppfølging

I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg temaene digitalisering og sosial ulikhet innenfor helse. Problemstillingen som har blitt besvart er: Hvilken betydning kan økt digitalisering ha for sosial ulikhet innenfor helse? Problemstillingen er snevret inn med å bruke medisinsk avstandsoppfølging som case. For å svare på problemstillingen er dokumentanalyse benyttet som metode. Utvalget av dokumenter består både av avisartikler, stortingsmeldinger og sluttrapporter. De teoretiske analyseverktøyene benyttet er Foucaults diskursanalyse, Bourdieus teori om sosiale rom samt hans begreper om habitus og kapital og teorien om den grunnleggende årsak (fundamental cause theory). Under analysen er det blitt identifisert fenomener og mønstre som har ligget til grunn for dannelsen av de seks kategoriene: Den «rette» pasienten, den krevende forbrukerpasienten, den sosiale pasienten, den rurale og urbane pasienten, den språklige minoritetspasienten og de sårbare pasientene. Hovedfunnet som er gjort er at pasienten må oppfylle visse kriterier for å bli inkludert, og at det oppstår et skille mellom de pasientene som blir inkludert i utprøvingen og de som ikke blir det. Dette skillet baserer seg i hovedsak på kriteriene, men hvis kriteriene blir fjernet kan skillet opprettholdes av geografiske avstander, språklige barrierer og utdanningsforskjeller. Det er også blitt identifisert tre sentrale diskurser i dokumentene, som er medias, forskernes og politikkens diskurs. Hovedfunnet er at det i hovedsak var enighet mellom de forskjellige diskursene, samt en gjensidig påvirkning mellom dem. I den grad det er identifisert en kritisk tilnærming til gjennomføringen av medisinsk avstandsoppfølging er det hos medias diskurs

Who are the “Hard-to-Reach” groups in chronic-health and health technology research? – A scoping review

Many in health and technology research opt to focus on those who are already “engaged”, not those who are considered “hard-to-reach” or “unreached”. This exacerbates the digital divide and inequity in healthcare. We report findings of a scoping review of literature in PubMed/Medline from 2000-2022. 90 of 795 articles were identified based upon 1) the health researchers’ recruitment of unreached groups with a chronic condition for active participation in a study and 2) clear definitions of who they considered to be unreached. Findings support the need for interdisciplinary and community-level involvement to reach and include unreached groups in health studies