Simulering i sykepleierutdannelsen

Hensikt. Studiet belyser viktigheten av simulering med tanke på de ikke tekniske ferdighetene. Fokuset er rettet mot fem viktige temaer innen simulering; kommunikasjon, ikke-tekniske ferdigheter, tverrfaglig teamarbeid, pasientsikkerhet og refleksjon. Formålet var å se nytteeffekten av simulering i sykepleierutdannelsen og dens overføringsverdi til profesjon i kommende yrke. Metode. Litteraturstudie med kvalitativ metode. Det ble søkt i ulike databaser og åtte resultats artikler ble benyttet etter egne inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble analysert og vurdert etter gitte kriterier, samt kontrollert opp mot NSD (Norsk Senter for Forskningsdata). I tillegg benyttet vi teoretikere, relevant fagstoff og forskningspublikasjoner i studiet. Resultat. Benyttelse av simulering gir en positiv gevinst når det gjelder overgangen fra student til yrkesaktiv profesjon, men forskning kan ikke entydig dokumentere økt kunnskap i klinisk praksis. Kommunikasjon mellom profesjoner er essensielt i et tverrfaglig miljø, og bidrar til økt pasientsikkerhet. Bruk av kommunikasjonsverktøy, eksempelvis SBAR og læringsmetoder som Team STEPPS ved simulering viser forbedret tverrfaglig samarbeid, sikrere pasientbehandling og korrekt og målrettet kommunikasjon. Brifing og debrifing ved simulering i trygge tilrettelagte miljøer fremmer fagutvikling og økte kliniske evner, samt studentenes selvtillit. Tverrprofesjonell simulering bidrar blant annet til å redusere hierarkiet og gir en bedre innsikt i hverandres fagfelt. Konklusjon. Studien viser nytteverdi av simulering innen ikke-tekniske ferdigheter, som kommunikasjon, samarbeid og refleksjon, dette fremmer pasientsikkerhet. Det belyses også at studentene er avhengige av kompetente og oppdaterte veiledere, samt gode læringsmiljøer for å fremme god fagutvikling

Functional and Structural Characterization of a Potent C1q Inhibitor Targeting the Classical Pathway of the Complement System

The classical pathway of complement is important for protection against pathogens and in maintaining tissue homeostasis, but excessive or aberrant activation is directly linked to numerous pathologies. We describe the development and in vitro characterization of C1qNb75, a single domain antibody (nanobody) specific for C1q, the pattern recognition molecule of the classical pathway. C1qNb75 binds to the globular head modules of human C1q with sub-nanomolar affinity and impedes classical pathway mediated hemolysis by IgG and IgM. Crystal structure analysis revealed that C1qNb75 recognizes an epitope primarily located in the C1q B-chain that overlaps with the binding sites of IgG and IgM. Thus, C1qNb75 competitively prevents C1q from binding to IgG and IgM causing blockade of complement activation by the classical pathway. Overall, C1qNb75 represents a high-affinity nanobody-based inhibitor of IgG- and IgM-mediated activation of the classical pathway and may serve as a valuable reagent in mechanistic and functional studies of complement, and as an efficient inhibitor of complement under conditions of excessive CP activation