Jobber med lav lønn. En kartlegging av jobbene og lønnstakerne med lav lønn

Vi finner at lønnstakere som skifter næring og/eller yrke hyppigere går ut av jobber med lav lønn. Lønnstakere som forblir i næringer med lavt lønnsnivå er mer utsatte for å forbli i jobber med lavere lønn. Hvis lønnstakerne er i deltidsjobber av vekslende størrelse er det vanligere at de forblir i lavt lønnede jobber. Resultatene er for en periode på seks år, fra 2017 til 2022. I denne rapporten følger vi opp og går videre fra resultatene i Grini og Johnsen (2021), som belyste egenskaper ved lønnsnivå og lønnsutviklingen i jobbene med de laveste lønningene. I den rapporten var søkelyset på alle jobber med lønn blant de 20 prosent lavest lønnede. Eksempelvis var lærlinger inkludert i datagrunnlaget. I denne rapporten går vi lenger ved å skille ut lønnstakere som har andre aktiviteter som utdanning, herunder også lærlinger, eller er tilknyttet velferdsordninger. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot lønnstakere som først og fremst har arbeid som hovedaktivitet. Kartleggingen gjennom deskriptiv statistikk viser at flere egenskaper er mer typiske i den nederste delen av lønnsfordelingen sammenliknet med resten av jobbene i arbeidsmarkedet. Typisk er at lave lønninger oftere opptrer blant lønnstakere som har jobb i utvalgte næringer og yrker. Næringene med høy andel lønninger under grensene vi bruker er overnatting og servering, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Jobbene er typisk i yrkesgruppen salgsog serviceyrker, samt blant hjelpearbeidere og innenfor rengjøring. Jobber med lav lønn er oftere deltidsjobber, har få, om noen, utdanningskrav og er oftere enn andre jobber midlertidige, fremfor faste. I denne rapporten bringer vi også inn kjennemerker som ikke tidligere er brukt i lønnsstatistikken, herunder tips og fagforeningsmedlemskap. Tips er i hovedsak konsentrert i overnatting og servering, som også har stor andel jobber med lønn under grensene vi bruker i rapporten, altså er tips som kompensasjon konsentrert blant de lavest lønte jobbene. For fagforeningsmedlemskap, som avledes fra at det i skattemeldingen er søkt om fradrag for betalt fagforeningskontingent, ser vi at det er lavere forekomst av medlemskap i fagforening i den nederste delen av lønnsfordelingen. OECD publiserer lønnsstatistikk for heltidsansatte der de blant annet benytter et mål som kalles «Low Pay Incidence», som vi på norsk kan kalle forekomst av lav lønn (OECD 2023). OECD beskriver denne grensen som to tredeler av median lønn for heltidsansatte. Siden SSB har en lønnsstatistikk omregnet til heltidsekvivalenter kan vi inkludere deltidsansatte i grunnlaget og beregne median månedslønn per november for alle årene som dekkes av rapporten. Vi tar følgelig i bruk et nytt mål for hva som kan anses som lav lønn som dekker både heltid og deltid. Bruk av statistiske modeller bekrefter at næring er utslagsgivende for endring av lønnsplassering. I siste delen av rapporten sammenstiller vi en rekke kjennemerker i en statistisk modell som søker å beskrive virkningen kjennemerkene har på hvor langt opp i lønnshierarkiet man beveger seg på årene fra 2017 til 2022. Helt til slutt søker vi å belyse hvilke kjennemerker som samvarierer mest med å forbli i jobber med lav lønn. Ikke uventet er jobb i næringer med lav lønn kontra jobber i næringer med høyere lønn viktig for å forstå sannsynligheten for fortsatt lavt lønnsnivå og det å forbli i gruppen av jobber med lavest lønn.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har delfinansiert rapporten

Overnattinger formidlet via delingsplattformer

Informasjon om delingsøkonomi - tjenester som formidles gjennom digitale plattformer, og dens betydning for ulike næringer har lenge vært etterspurt. For første gang har Statistisk sentralbyrå (SSB) fått tilgang til tredjepartsopplysninger fra alle virksomheter som formidler utleie av fast eiendom i Norge. Opplysninger om utleieinntekter og utleieforhold fra formidlere, for året 2020, ble rapportert til Skatteetaten (SKE) i februar 2021. Tallene inkluderer formidling av norske boliger formidlet via norske og utenlandske formidlingsselskap. Her inngår både langtids- og korttidsutleie. De lenge etterspurte tallene viser at det totalt ble formidlet over 400 000 unike leieforhold i 2020. For mer enn fire av fem utleieforhold var oppholdet under 90 netter, og disse utleieforholdene stod for over 1,5 millioner enhetsdøgn. De som valgte å leie ut fast eiendom via formidlingsselskap i 2020 hadde totale leieinntekter for korttidsopphold på 1,7 milliarder kroner. Rapporten går i dybden på å sammenligne korttidsutleie med det kommersielle overnattingsmarkedet. For de fleste fylker utgjør enhetsdøgn for korttidsutleie mellom 10 og 30 prosent av enhetsdøgnene på hotell. Denne rapporten omtaler et helt nytt produkt. Tall ble for første gang samlet inn i 2020. Dette medfører at vi verken har historikk eller naturlig sammenligningsgrunnlag å kontrollere mot. For å løse problemer knyttet til kvalitetssikring av data, brukes en alternativ metode som bruker spredningen til husholdningsinntekt og hotellenes losjiomsetning, til å predikere hva en naturlig spredning av utleieinntekter er. Rapporten går videre, og kobler på allerede utprøvde metoder som nettskraping for å ytterligere kvalitetssikre tallene. På den måten svarer denne rapporten til en stor grad på bekymringene knyttet til nye datakilder; «Hvordan editere tall når vi ikke har historikk?» Etter et innledende kapittel, starter kapittel 2 med å gi leseren den nødvendige innføringen av metoden som er brukt i rapporten. Kapittel 3 gir en innføring i feilkildene og usikkerheten, mens kapittel 4 viser hvor godt de ulike estimatene treffer, samt et innblikk i hvordan SSB har beregnet gjestedøgn ut fra informasjon om enhetsdøgn. Kapittel 5 dekker resultatene, med et hovedfokus på korttidsutleie, mens kapittel 6 gjennomgår planene videre

Nordmenns grensehandel. Fysisk grensehandel

SSB har gjennomført en pilotundersøkelse for nordmenns fysiske grensehandel. SSB publiserer kvartalsvis statistikk for grensehandel. Statistikken dekker nordmenns fysiske handel i utlandet på reiser uten overnatting og publiseres med totalt handlebeløp. For å få mer informasjon om nordmenns handlevaner over grensen, har det blitt utarbeidet en pilotundersøkelse for å utvide statistikken for grensehandel. Piloten dekker i tillegg til det totale handlebeløpet, en inndeling av grensehandelen på varekategorier. Datainnsamlingen i pilotundersøkelsen har blitt utført med en webassistert spørreundersøkelse, CAWI, fremfor telefonassistert undersøkelse CATI som benyttes for datainnsamling ved kvartalsundersøkelsen. Hovedfunnene fra pilotundersøkelsen antyder at nordmenns grensehandel er noe høyere enn tidligere estimert. Estimert handlebeløp på grensehandel for september 2019 er på litt over 2 milliarder kroner, sammenlignet med 4,7 milliarder kroner for hele 3. kvartal i 2019. Det høyere estimerte handlebeløpet fra pilotundersøkelsen, kan skyldes ulike metodeeffekter ved å gå fra en CATI til en CAWI undersøkelse. En antakelse er at de som blir intervjuet husker beløp bedre i CAWI, dersom de blir bedt om å oppgi delbeløp fra varekurven heller enn totale handlebeløp fra hele turen. Det er fire hovedkategorier som skiller seg ut, når nordmenn ble spurt om hva de handlet på grensehandel i september. Mat er den desidert største kategorien, etterfulgt av alkohol. Kategoriene brus og snus/tobakk er også store. Det understrekes at dette er en pilotundersøkelse, og for å kunne sikre sammenlignbarhet over tid, burde man både utforske nærmere seleksjonseffekter knyttet til den nye undersøkelsen, samt bygge opp en større tidslinje for å kunne ha et reelt sammenligningsgrunnlag

Nordmenns grensehandel. Fysisk grensehandel

SSB har gjennomført en pilotundersøkelse for nordmenns fysiske grensehandel. SSB publiserer kvartalsvis statistikk for grensehandel. Statistikken dekker nordmenns fysiske handel i utlandet på reiser uten overnatting og publiseres med totalt handlebeløp. For å få mer informasjon om nordmenns handlevaner over grensen, har det blitt utarbeidet en pilotundersøkelse for å utvide statistikken for grensehandel. Piloten dekker i tillegg til det totale handlebeløpet, en inndeling av grensehandelen på varekategorier. Datainnsamlingen i pilotundersøkelsen har blitt utført med en webassistert spørreundersøkelse, CAWI, fremfor telefonassistert undersøkelse CATI som benyttes for datainnsamling ved kvartalsundersøkelsen. Hovedfunnene fra pilotundersøkelsen antyder at nordmenns grensehandel er noe høyere enn tidligere estimert. Estimert handlebeløp på grensehandel for september 2019 er på litt over 2 milliarder kroner, sammenlignet med 4,7 milliarder kroner for hele 3. kvartal i 2019. Det høyere estimerte handlebeløpet fra pilotundersøkelsen, kan skyldes ulike metodeeffekter ved å gå fra en CATI til en CAWI undersøkelse. En antakelse er at de som blir intervjuet husker beløp bedre i CAWI, dersom de blir bedt om å oppgi delbeløp fra varekurven heller enn totale handlebeløp fra hele turen. Det er fire hovedkategorier som skiller seg ut, når nordmenn ble spurt om hva de handlet på grensehandel i september. Mat er den desidert største kategorien, etterfulgt av alkohol. Kategoriene brus og snus/tobakk er også store. Det understrekes at dette er en pilotundersøkelse, og for å kunne sikre sammenlignbarhet over tid, burde man både utforske nærmere seleksjonseffekter knyttet til den nye undersøkelsen, samt bygge opp en større tidslinje for å kunne ha et reelt sammenligningsgrunnlag